Med mold under neglene

Jeg har ikke grønne fingre. Eller, kanskje jeg egentlig kunne hatt anlegg for hagearbeid og slikt, men jeg har aldri utviklet den siden ved meg selv. Hva som er ugress og hva som er vakre blomster i spirende virksomhet skiller ikke jeg fra hverandre.

Mamma har hage. Jeg passer jo denne hagen for henne. Å slå plen er en grei sak. Dessuten fikk jeg beskjert rosene hennes nå i vår. Men ellers har det vært litt overgrodd i blomsterbed hekker.

Alle nabolag har sin påpasser. Hos oss bor hun i nærmeste hus. Hun har selvpåtatt seg ansvaret for å passe på meg. Jeg tror hun vet når jeg kjører ut om morgenen og når jeg kommer hjem, når jeg står opp i helgene og hvem jeg har på besøk. Og ikke minst vet hun hva som ikke blir gjort i hagen.

Svartmaler jeg det hele nå? Det er ikke meningen. Nabokona kan nok være irriterende til stede, men hun er virkelig et godt menneske. Og hun kan dette med hage.

Så i dag har hun hjulpet meg. Jeg avtalte med henne for noen dager siden at "etter jobb på torsdag" - da skulle det skje. Og jeg er fornøyd med resultatet. Det er på ingen måter slik som når mamma steller til, men så høye mål har jeg da heller aldri hatt.