Den gang da pappa tok feil

Det var en flott fredagskveld, hvor vi hadde vært på kino og været var herlig og varmt, selv om klokka var nesten passert midnatt.

Jeg skulle bare kjøre de andre hjem, men så enkelt skal det vel ikke være? For idet vi går ut av bilen, er det noen som kommenterer den merkelige "ssssss"-lyden som kommer fra ett eller annet sted. Og; joda... jeg kan ganske kjapt konstatere at vi har punktert.

Men hvordan i all verden har det skjedd? Jo, nå skal dere høre. Pappa sa før han reiste til Japan at dekkene var litt slitte, men skulle nok klare seg ut sesongen. Vel... Pappa, du tok feil. Etter en "obduksjon" av dekket i dagslys i dag, kan jeg sitere rapporten min på dette:

"Det synes undertegnede med all tydelighet at det er slitasje som er ene og alene grunnen til det oppsiktsvekkende store hullet som har oppstått i bilens høyre forhjul."

Vel, det er faktisk ikke hele historien. For ikke nok med at vi hadde satt bilen et sted hvor det ikke var gatebelysning. Nei, jeg kunne heller ikke finne jekk eller verktøy i bilen til å få av dekket med, selvom jeg i etterkant (og i dagslys) har funnet ut at det faktisk var alt jeg trengte i bilen. Ihvertfall... Løsningen ble dermed: Raid i garasjen til foreldrene til de jeg hadde kjørt hjem - alt i stillhet, for å ikke vekke noen. Jeg følte meg som en innbruddstyv der jeg snoket rundt.

Enden på visen var ihvertfall at vi fant det vi trengte, og jeg fikk byttet dekket, i lys fra en mobiltelefon. Så nå må jeg ut og kjøpe nye sommerdekk. Litt tidligere enn jeg først hadde tenkt, men greit nok. Kanskje jeg like greit skal bytte til vinterdekk nå med det samme...

"Rusuban" på Ask

Jeg har fått noen spørsmål fra folk angående dette, og JA, jeg er hjemme i Norge igjen! :) Har vært her nesten en uke nå, men har bare ikke orket å oppdatere bloggen min.

På japansk finnes et ord, som jeg føler passer følelsene mine akkruat nå. "Rusuban" betyr å være hjemme alene. Man bruker gjerne ordet når barna er alene hjemme, mens mamma er ute og handler. Nå er jeg i huset til mamma og pappa på Ask - alene - og føler at jeg sitter "rusuban". Her skal jeg bo i 2 år, mens mine foreldre er i Japan. Jeg har mange rom, så alle er velkommen på besøk - any time!

Men selv om følelsen er litt rar, så har jeg det absolutt flott! :) Bare så det er sagt. Det er bare litt uvandt. Jeg har flyttet opp på "master bedroom", og har innredet huset godt etter mine behov. Og med trådløst Internet sitter jeg faktisk i senga nå og skriver dette.

Det regnet godt når jeg kom til Flesland, og jeg tenkte "jaja, da er det slutten på sommeren for meg...". Men den gang ei! Etter at den første høststormen hadde passert snudde plutselig været fullstendig. I går hadde vi 25 grader og blå-blå himmel. Om kvelden var det stjerneklart. *sukk* :) Og i dag har vi hatt det mildt, om enn ikke LIKE fint som i går. Og det beste av alt: De har lovet oss mer finvær, langt ut i oktober. Jeg vet ikke om jeg tror på det, da.

Jeg har fremdeles fri, helt frem til 1. oktober. Det er deilig, for det er litt som må fikses i huset, og venner som må treffes. Og i tillegg jobber jeg denne helga i Kystradioen, noe jeg kommer til å gjøre inni mellom. Men til de av dere som ikke vet det; Fra oktober jobber altså Torgeir Hauge som annonse-konsulent i avisa Dagen.

New York, New YORK!

Da reiser jeg til Junaiten! Etter MASSE om og men, og kluss, så fikk jeg mitt nye pass i dag. *puh* Kommer tilbake på tirsdag. Snakkes!