Bare for å friste

Da er billettene kjøpt: 9. til 19. mars reiser Jarl, O.P., Fredrik og jeg til Japan. Med reisen på Forsvarets regning! Slikt kan man bare si ja takk til.

Grunnen til reiser er at mine med-korporaler Jarl og O.P. skal dimme i april, og dette er deres dimme-tur. Nå har det seg slik at Forsvaret betaler 6 hjemreiser til Norge for oss i løpet av våre 10 måneder her nede. Imidlertid har vi lov til å bruke 2 av disse til frie reiser, og ved å bruke begge to på en gang, så får vi dekket reisen til Japan.

Så dette blir gøy! Gleder meg allerede.

Det funker... faktisk

Nyttårsforsettet mitt er (lite kreativt, men dog...) å trene - hele tre ganger i uka. Og så langt fungerer det bra!

Trening og trening... noen vil hevde jeg sniker meg unna, men jeg mener bare jeg varierer treninga noe, slik at enkelte dager er hardere enn andre. Poenget er for meg å ha rutine, slik at jeg gjør noe "sportslig" hver mandag, onsdag og fredag.

Enkleste dag er fredag. Da er det nemlig FyFo, eller Fysisk Forstring, som er obligatorisk for oss vernepliktige. Da møtes noen av de norske her nede og spiller fotball i en og en halv time. Trim nok for Torgeir det!

Og for tiden er det fotball om onsdagene også. Da spiller vi namlig kamper mot andre militær-lag her nede i en eller annen slags cup. Så langt har vi vunnet en kamp og tapt en. Og her kommer en helt utrolig uttalelse fra Torgeir Hauge: Det er gøy!

Så er det mandagen da... så langt har jeg vært litt på treningsstudio, og litt på golfbanen, som er vår nærmeste nabo her inne på basen. Og til dere som er kritiske til golf: Jo, det er faktisk sport, og ja, en blir sliten av det i lengden! Så det, så! hehe...

Onkel igjen!

Her har du vidunderet. Margrethe Hauge heter denne lille skapningen - det samme som hennes pappas farmor het. Ja, denne gangen er det altså min preste-bror Harald og hans fru Hanne som har blitt foreldre til ei lita jente. Kjernefamilien, som de etterhvert begynner å nærme seg, er bosatt på Røros, og trives godt der.

Det nye familiemedlemmet ble født litt tidlig, og var derfor ikke så stor. Men formen til både mor og datter er bra, så da kan vi ikke klage. 44 cm og 2310 gram er ikke så stort, men ifølge foreldrene så er det ikke noe i veien med lungene ihvertfall. Hun skriker som bare det, men sover også mye.

Disneyland Paris

Forrige helg (dvs. 6.-8. januar) fikk jeg overtalt min anti-kapitalistiske medsoldat Jarl til å bli med på spontantur til Disneyland Paris. Med leid Ford "Go Cart" Fiesta og store forventninger la vi i vei - og opplevelsene de sto i kø! Kjempeflott vær, masse folk; Og Disneyland er akkurat like morro som jeg husket det!

Mye folk i Disneyland. Overraskende, i grunnen, med tanke på at det er januar og off-season.

Jarl Omestad (radikal venstre-menneske og nesten-kommunist) lot seg rive med "syndens pøl" og gikk så langt at det vokste museører på hodet hans etter hvert. Ganske morsomt med slike fotobevis!

Det var diverse oppstyr rundt min nye favorittfilm, nemlig; Narnia. Her sitter jeg i selveste Heksa Hvits isstol, og i Disney Studio-delen av området var også kostymene til stjernene utstilt. Skuffende nok fant jeg ingen spor etter noen løve. Men så er han da heller ikke en tam løve, som Lewis skriver.

Adventureland er det reneste "guttelandet" i hele parken, og uten tvil et av de landene hvor jeg og Jarl hadde det gøyest, og fikk mest barndommen tilbake i oss. Vi sprang rundt, inn i denne hodeskallen, hvor Peter Pan og Tingeling kunne dukke opp rundt neste sving, og opp i Robinson-familiens store hus-tre, forbi kapein Kroks seilskute og inn i Pirates of the Caribians hule. Veldig gøy jah.

Og i skikkelig amerikansk ånd, så tentes både juletrelys og hele eventyrslottet i tusenvis av lys når mørket gjorde entré. Det var kanskje det eneste som var litt i overkant denne helga; at julenisse-Langbein gikk rundt og sang julesanger sammen med sine hjelpere overalt... vi nordmenn har tross alt gjort oss ferdig med jula for denne gang. Men greit nok...

Skulle gjerne vist dere alle bildene, men det er sikkert ikke så interessant. Hehe. Gøy helg ihvertfall - uten tvil!

Ramstein Air Base

Det er ikke en hvilken som helst bygning du ser her - det er hovedkvarteret (HQ) til NATO her i Tyskland. Sikkerheten er paa topp; vi maa hele tiden ha adgangskortet synlig (slik at de tungt bevaepnede vaktene ikke tror vi er terrorister og begynner aa plaffe loes paa oss ved en beklagelig misforstaaelse), vi maa bruke adgangskortene vaare i sluser baade for aa komme inn gjennom porten, for aa komme oss inn i selve hovedbygningen og for aa aapne enhver doer hvor vi har tilgang. Og alt dette, til tross for at ingen uten klarering faar komme inn paa basen.

Ja, dette er hverdagen pr. januar 2006. Min arbeidsplass er Motorpool, som har en haug med Mondeo-er, samt et par-tre Mercedeser (til bruk naar vi skal kjoere generaler med 3 eller 4 stjerner... Jippi!). Vaar jobb er aa kjoere... generaler, offiserer, papirer, til og fra flyplasser, byer, over landegrenser osv osv... For tiden er det rolig, og arbeidsdagen forholder seg stort sett slik:
Kl. 08.30: Hente og lese aviser (som foroevrig er paa tysk, saa jeg later mer som jeg leser enn jeg egentlig gjoer)
Kl. 09.00: Ta en tur i kaffebaren og kjoepe en kaffe (to go, hvis jeg ikke finner noen kjente i baren), for saa aa gaa til Drivers Lounge, hvor jeg leser e-post og nettaviser. Hvis jeg ikke traff noen kjente i baren, saa gjoer jeg det ihvertfall her. Vi sitter og slenger litt dritt om ledelsen og organiseringen i Motorpool, og ler av historier om hvordan nevnte ledelse dreit seg skikkelig ut.
Kl. 10.00: Faar beskjed om aa gaa og vaske og fylle diesel paa et par biler. Det er jo mildt sagt stress - vaskeautomaten KAN vaere vrien aa ha med aa gjoere av og til.
Kl. 11.00: Tar en laaaaaang lunch, enten paa HQ eller oppe paa det norske kontoret, som ligger paa andre enden av basen.
Kl. 13.00: Faar en telefon fra kontoret; de lurer paa hvor jeg er. Jeg spoer om det er kommet inn noen jobboppdrag, siden de spoer. Faar bekreftet mine mistanker om at det er det ikke.
Kl. 14.00: Faar beskjed om at jeg kan ta resten av dagen fri, hvis jeg kjoerer en major (jeg holdt paa aa le meg ihjel den dagen jeg fikk i oppdrag aa kjoere Major Butt... hehe) til Frankfurt tidlig neste morgen. Greit sier jeg, og gaar.

Det foeles saa godt aa ha gjort et skikkelig dagsverk. De sier naa at det skal bli travelt i februar. Vi faar se, sier jeg...

En annerledes jul

Det har virkelig vært en tung og annerledes avslutning på 2005 enn jeg er vandt til. Kun to uker etter mormors død, fikk min farmor hjerteinfarkt og døde, 81 år gammel. Det kom fullstendig ut av det blå, da farmor var både oppegående og sprek som få.

Dette, samt påfølgende begravelse den 28. prega selvsagt hele jula for oss, men vi hadde en koselig julefeiring. Reidun (søster), med sin mann Kristian og deres Benjamin (snart 2), feiret sammen med meg, Ingar, mamma og pappa på Ask. Benjamin spredte mye varme og glede - ingen tvil om det!

Det er vanskelig å finne flere ord å skrive. Jeg vet det er lenge siden sist oppdatering kom, men tiltaket har blitt for stort. Det jeg ønsker å si er likevel dette: Håper alle mine venner og bekjente har hatt en flott jule- og nyttårsfeiring, og at 2006 bringer MYE godt med seg!