onsdag, desember 20, 2006

God jul

Laber aktivitet på bloggen den siste tiden skyldes høy aktivitet ellers i livet. Lite tid til overs. Beklager det. Det er ikke mye nytt å fortelle, bortsett fra at jeg trives i den nye jobben i TV 2. Hektisk, og MYE å sette seg inn i. Men føler jeg takler det godt.

God jul, folkens. Jeg reiser på en 2 ukers tur til mamma og pappa i Japan! Gleder meg til det, men kommer til å savne Johanne. Over nyttår blir det kvalitetstid igjen. :)

mandag, desember 04, 2006

Oppskrift på en god adventshelg

Fredag: Tilbring en hjemme-kveld med en person som betyr mer for deg enn noen andre. Bruk tida til å prate, tøyse, se på "Nytt på Nytt", spise snop og mat - og gjør alt dette uten å se på klokka.

Lørdag: Dra inn til sentrum og vær med på Lysfesten. Se julegrana bli lyst opp og at flere tusen mennesker tenner faklene sine. Nyt julesanger og fyrverkeri, under paraplyen, med din kjære i armkroken. Dra videre og se på Pepperkakebyen, før du trekker bort fra folkemengden for å spise årets første pinnekjøttmiddag på Egon. Som en finale kan du jo synge julesanger med ditt eminente kor på en Juletrefest i Tabernakelet.

Viktigst av alt: Ikke gjør dette alene. Det blir mye bedre sammen med kjæresten! :)

Og etter en slik fredag og lørdag, så gjør det ikke så mye om du må jobbe på søndagen. Ihvertfall ikke hvis du liker jobben din godt.

fredag, desember 01, 2006

Julekonserter

Det er blitt en tradisjon nå: Seraf skal ha julekonserter i år også. Og dette blir BRA!

Sted:

Norkirken i Bergen

Tid:
Torsdag 7. desember
Fredag 8. desember
Lørdag 9. desember
Klokken 20.00


Pris: Kr. 100,- i døra. Send SMS til 908 66 579 og kjøp billetter av meg, og det koster kun kr. 80,-.

fredag, november 24, 2006

Litt fort i svingene


Plutselig skjer det... jeg skifter jobb. Fra å være annonseselger i Dagen, blir min arbeidsplass fra neste uke i teknisk avdeling i TV2.

Dette er ikke en stilling som er lyst ut (og det er timebasert, uvisst hvor stor egentlig), men Turid tipsa meg om at det var noe omorganisering på gang da jeg var på kafé med ho forrige torsdag.

Allerede denne uka begynte det å skje ting. Onsdag kveld ringte teknisk sjef og sa at de helst ville ha ei jente inn i jobben, og at han hadde et intervju torsdag morgen. "Kan ikke jeg og komme, bare for å treffe deg?" spurte jeg frimodig. Njoda... det kunne forsåvidt være greit det. Så i går (torsdag) var jeg innom, og vi hadde en kjempegrei prat. Og i dag tidlig ringte han, og sa: "Torgeir, eg går for deg!". Helst allerede på mandag, sa han. Gi meg tid til tirsdag, sa jeg. Og slik blir det.

Så nå er jeg løst fra kontrakten her i Dagen. Litt uggen følelse å bare forlate de sånn, men sjefen her har vært utrolig forståelsesfull og imøtekommende. Det har rett og slett ikke gått så bra i denne jobben. Jeg føler jeg har mislykkes, og det er ikke noen gøy å gå rundt slik.

Jeg har lufta tanker om å skifte jobb for noen venner, og Silje skrev en melding til meg en dag, hvor det stod: "E ikkje alle ting alle passer til, og då må en jo nødvendigvis finne ut det ved å prøve. Tenk heller at du prøvde, framfor at du slutta!". Takk til dere som har giddet å høre på meg klage.

Jeg får, som alltid, en assosiasjon til Friends. Og selv om Chandler egentlig prater om å ikke lykkes i kjærlighet (noe jeg overhodet ikke har problemer med), så er det et kult sitat:

Chandler: "So, you're saying I'm not gonna loose her?"
Rachel: "No Chandler! You're not a total looser!"

*Kremt* Jeg jobber i TV2! :)

Godt, godtere, godtest

Siden handelsstanden har en tendens til å presse på oss jula tidligere og tidligere for hvert år som går, så tenkte jeg å gjøre det samme med nyttår. Så herved er jeg - forhåpentligvis - den første til å ønske deg:

GODT NYTT ÅR!

torsdag, november 23, 2006

Tenk så mye som kan skje...

... på to måneder. Livet mitt har endra seg ganske mye i det siste. Jeg har det særdeles bra! :)

Meningsmåling

Er virkelig norges befolkning så vaklende at de hver måned hopper frem og tilbake mellom hvilket parti de ville stemt? Det er iallfall det en får inntyrkk av via medias meningsmålinger. Nå er det plutselig AP som er størt - igjen. Forrige måned var det FrP.

Jeg synes det høres rart ut, jeg... et parti vil jo hele veien ha den samme politikken og det samme programmet!?! Er politikk blitt bare trynefaktor? Kanskje det er bare viser hvordan samfunnet vårt er blitt...?

Ingen forpliktelser - ingen binding - full vakling.

søndag, november 19, 2006

Nok ei helg er forbi-bi-bi

Jaja... har vært ganske hektisk helg, men samtidig har jeg fått en kveld hjemme i ro og mak. Er ikke bare-bare det. Siden Johanne har vært fadder i barnedåp til sin nyfødte niese i Stavanger denne helga, så har det vært helt greit å ha litt å gjøre på.

Fredag var jeg innom Kystradioen etter jobb, fordi jeg skulle ha helgesending, og måtte snakke med redaktør Vigleik om ting rundt det. Men jeg ble ikke lenge, for kvelden var duket for Japantreff - "Tanoshii-kiai!" - hjemme hos Magne. Der ble det gooood japansk mat, og masse prating på det japanske språk. Veldig koselig, selv om jeg var sliten og dro hjem allerede i halv ti-tida.

Lørdag stilte jeg opp som journalist under sermonien ved Askøybrua. Ja, NÅ er brua gratis, etter at pendlerne har betalt 1,2 MILLIARDER KRONER, helt fra 1984 til i år. Det er MYE penger det, og det er ikke rart vi jubler. Jeg tok de opptak jeg skulle, og dro deretter inn i radioen hvor jeg satt og redigerte, mens 381 lyn slo ned på Vestlandet i løpet av 20 timer. Kun en gang gikk strømmen, så jeg fikk redigert så godt som ferdig.

Jeg hadde det travelt, for Seraf skulle synge på Aksjon Håp i Johanneskirken, og lydlprøven nærmet seg. Alt klaffet, så jeg rakk det jeg skulle, og mellom lydprøve og konsert så var vi ute og spiste pizza - på korets regning! :) Konserten var også flott - selv om den varte i 3 timer!

Og i dag (søndag) måtte jeg tidlig opp, fordi jeg skulle ha sending i radioen. Det var tungt, men sendinga gikk greit, og når jeg var hjemme klokken 2, så hadde jeg fri resten av dagen. Godt å få slappet litt av!

Og i morgen er det mandag. Noen lyspunkt finnes imidlertid...

onsdag, november 15, 2006

Doh!!!


Alle store barn gleder seg! :)

Samtaleemne

Det er liksom det siste man skal snakke om. Det er når det overhodet ikke finnes andre samtaleemner, og man er redd for den pinlige stillheten, at temaet kommer opp.

"Så... det har vært litt av et vær i det siste...?"
"Ja, mye vær vil kanskje enkelte si..."
"Jeg er overbevist om at det ikke var slikt vær for 10 år siden."
"Nei, iallfall ikke som jeg kan huske."


Det er merkelig hvor enkelt en meningsløs samtale om værfenomen kan engasjere mennesker som overhodet ikke har annet til felles enn at de snakker samme språk og lever i samme land. Ved å føre samtalen videre, gir de hverandre inntrykk av at "jeg er sosial og omgjengelig, og prater med hvem som helst om hva som helst - hvor som helst!".

Når en siden skiller lag, er begge parter sjeleglad stillheten aldri fikk slippe til. Hva skulle man vel da ha gjort?

Av og til kan det likevel være forsvarlig å prate om været - også blant gode venner. For eksempel når det, halveis ut i måneden, ikke har vært en eneste dag i november uten regn her i Bergen.

Da tar nemlig nyhetene det opp som en sak også. Og NRKs nyheter er samtaleemner en kan stole på.

fredag, november 10, 2006

Endelig helg...

... har du noen planer?

torsdag, november 09, 2006

Ola?



På side 3 i Dagen 9. november har Espen Ottesen skrevet i spalten som kalles "I fokus". Ved siden av bildet hans står det forøvrig "Ola Nordmann, informasjonsleder i NLM". Hurra for korekturlesing! NLM har Ola Tulluan, men det betyr vel ikke at alle i hans stab MÅ hete Ola?

Spør Snilje

Benytt deg av den nye spalten hos min bloggerkollega Silje. Her kan du endelig få svarene du har lett etter hele livet.

Du kan spør om hva som helst: Hvorfor jenter går på do sammen? Hvem som kom på ideen om at en feit mann som Julenissen skulle komme dumpende ned gjennom pipa midt på vinteren? Eller hva østlendinger egentlig hører når vi vestlendinger prater? Kun fantasien setter begrensninger!

mandag, november 06, 2006

Hjulspor til besvær

I går kveld, på vei hjem fra Os, trodde jeg virkelig jeg skulle vrake nok en bil.

Det er til tider voldsomme mengder vann som daler ned fra himmelen for tida, og i går tok det helt av. Fullstendig klar over dette, og med den faren for vannplaning det medfører, kjørte jeg forsiktig. Samtidig var jeg klar for å komme meg hjem og i seng, og lå på fartsgrensen, som er 70 km/t.

Flere ganger så jeg store vannansamlinger, og var påpasselig med å minske farten før jeg kjørte inn i innsjøene. Men plutselig, i en sving, ble jeg overrasket av dype hjulspor, med stor oppsamlingskapasitet. Bilen gikk rett ut mot høyre (og med tanke på at det var en venstresving, så er det litt kjipt), hvor autovernet ventet. Jeg kan ikke ha vært veldig langt unna idet jeg overvant kontrollen over bilen.

Hjertet brukte lang tid på å innta normal-tempo igjen etter dette. Skummelt!

torsdag, november 02, 2006

Vinter i november

I går kveld, den første november, falt den første snøen denne vinteren i Bergen. Jeg erfarte selv hvor glatt det var, og i dag tidlig var det kaos på mange veier.

Godt det snart er helg!

søndag, oktober 29, 2006

Kanskje en blåmandag?

For ei helg. Jeg har fått hvilt meg og hatt det koselig en del, samtidig som jeg har gjort "min plikt" under søndagssendinga i Kystradioen.

Fredag tok vi en skikkelig rolig kveld, hvor det ble laget en god middag og filmen på programmet var "Walk The Line" - om Johnny Cash' liv. Veldig bra film, og en herlig, avslappende kveld.

Lørdagen hadde jeg fri, og fikk gjort mye i huset. Det er merkelig (og ikke så mandig, jeg vet det), men jeg trives virkelig godt de dagene jeg får gjort en del husarbeid. Det er liksom så konkret. Jeg sov lenge (HERLIG!), og spiste en god brunch, og nøt virkelig tida alene. På kvelden var det Lovsangsfest i Norkirka, hvor jeg var med og sang. Det varte i 3 timer, og var virkelig en flott (dog slitsom) opplevelse.

Og i dag, søndag, måtte jeg opp klokken 7. Det var godt vi hadde stilt klokka i natt, slik at det faktisk ble en time seinere i hodet mitt, men likevel var det hardt. Jeg hadde nemlig sending inne i Kystradioen, mellom klokk 10 og 14. Så var det hjem, og slappe av litt i sofaen, samt å spise noen stykker pizza, før jeg dro til Kleppe Bedehus, hvor jeg skulle spille til allsangen og synge et par sanger alene. Det førstnevnte gikk ikke så bra, mens synginga gikk ganske ok. Det var et bra møte.

En god helg med andre ord, men akk så altfor kort! En lang langhelg hadde vært godt nå. Så vi får se da, om morgendagen blir en riktig blåmandag...!?!

fredag, oktober 27, 2006

Lørdag kveld på byen

Er du i Bergensområdet i helga, uten noen konkrete planer? La meg gi deg noen tilbud:

Lørdag kl. 20 er det Lovsangsfest i Norkirken (rett bak Legavakta). Her blir det mye sang og vitnesbyrd. Ta med deg noen venner og kom.

Søndag er det også aktivitet i kjerka. Det er gudstjenester klokken 11, 17 og 20.

onsdag, oktober 25, 2006

Snart gratis, men totalt uberegnelig


Følgende påstand skal stå på forfatters egen regning: Askøybrua er ei av Norges flotteste bruer.

Brua er 1057 meter lang, og har Norges lengste spenn med sine 850 meter. Vakkert ligger den plassert i terrenget også. En imponerende seilingshøyde på 62 meter gjør at også cruise-skipene klarer innseilinga til Bergen.

Siden fullført oppføring i 1992 har askøyværingene betalt i dyre og lange baner for å finansiere hele sulamitten. Med abonnement koster det meg 60 kroner tur/retur for å kjøre inn til byen - i tillegg til vanlig bompengering.

Nå er det imidlertid snart over. 18. november er brua nedbetalt, og det vil fra den dag være gratis å kjøre over. Politikere og andre har forsøkt å ymte frampå at en utvidet betalingsperiode kan finansiere sårt trengte veiprosjekt på øya, men nå har rett og slett befolkningen fått nok. Vi vil, og skal, få vår gratis fastlandsforbindelse.

Så til det uberegnelige: Den siste tiden har det vært komplett umulig å beregne kjøretiden til jobb i rushtiden. For i en hel måned frem til den 18. driver de vedlikeholdsarbeid av festene på brua. Dermed har de sperret av 10 meter av det ene feltet, og lysregulerer strekningen. Det skal være sagt at det har bedret seg etter at de begynte med manuell regulering på de mest trafikkerte tidspunktene, men likevel kan det ta lang tid å passere enkelte ganger. Første dagen dette gjaldt, brukte jeg 40 minutt på denne kilometeren over havet.

Det er verdt å nevne at Askøy er Norges mestvoksende kommune, nå med opp imot 23.000 inbyggere. Det er forventet en enorm tilflytning nå når brua blir gratis, og boligprisene vil stige. Noen som trenger et sted å bo? Jeg har ledig rom! ;)

mandag, oktober 23, 2006

Barn, gospel og festival i Kragerø

Jeg er litt trøtt og sliten, men på en god måte.

I helga var jeg i Kragerø på Barnegospelfestivalen - den 8. i rekken totalt, og den fjerde for mitt vedkommende. Jeg er der, hyret inn for som ansvarlig for storskjermproduksjonen.

Som alltid har det vært utorlig inspirerende og fantastisk gøy å høre 1.200 unger synge for full hals "hjelp meg Jesus, til å være en venn!". Et bra tema det, som gikk igjen under hele festivalen.

Og, som om det ikke var nok å bare få være der, så fikk jeg også møtt Margrethe igjen, for første gang siden juli. Hun er blitt så stor, hun lille niesa mi fra Røros.

fredag, oktober 13, 2006

Svart skrekk

Jeg føler meg forfulgt. Mørketiden gjør kanskje noe med meg. Paranoia forsterkes, og fornuften fra sommernattens lys blekner og kveles av høstmørket - som bare er dypt og fylt av uvisshet. Jeg er ikke gal. Jeg har hendelser som bygger opp rundt frykten.

Det første møtet: Overfallet i garasjen.
Det ble sent før jeg var hjemme den kvelden. Alt virket likevel normalt idet jeg kjørte bilen inn i garasjen. Ettersom jeg ikke hadde tidligere hendelser som vekket min påpasselighet, var jeg uvitende nok til å tro at jeg var alene i garasjen. Hadde jeg lyttet, ville jeg kanskje hørt at han beveget seg i mørket, der han lå og ventet på det rette øyeblikket; at jeg skulle lukke garasjeporten. Han satte mot meg, men bommet på målet, og fortsatte inn i mørket bak meg, mens jeg lå forskremt igjen på bakken.

Hadde jeg bare vist at dette kun var første advarsel. Han hadde ikke til hensikt å gi opp allerede.

Tilbake på åstedet: Det åpne vinduet
Det var varmt til å være oktober. Jeg ble nødt til å åpne terassevinduet på fult gap da jeg kom hjem fra jobb. Stua trengte virkelig en ny ladning frisk oksygen. Selv ble jeg ikke værende i stua, men gikk ut på kontoret for å jobbe på dataen. Dypt konsentrert som jeg var, glemte jeg det åpne vinduet, og mørket kom sigende inn over Askøy.

Klokka ble mye før jeg igjen beveget meg mot stua, denne gangen for å tenne lys i det bekmørke rommet. Han hadde nok ikke ventet at jeg skulle komme tilbake, og ble overrasket da jeg plutselig stod i døra og myste mot ham. Han var ikke så lett å se der han stod - svart som han var fra topp til tå.

Før jeg hadde fått summet meg til å i det hele tatt registrere at han var der, la han på sprang mot den eneste fluktveien han visste om; vinduet. Idet han passerte meg, kunne jeg visselig kjenne hjertet hoppe over 2 og 3/4 slag, der det sprengte på i halsen, på vei ut av kroppen min.

Hånlig som han tross alt var, ble han stående i vindusåpningen og se på meg i et par sekunder som virket som en evighet. Jeg tror han vurderte meg. Var jeg virkelig så stor at han ikke kunne komme seirende ut av et angrep? Han bestemte seg idet jeg satte mot ham, og forsvant inn i mørket utenfor, hvor det er han som regjerer om natten.

Jeg har tenkt på den svartkledte siden. Jeg velger å tro at han ble like skremt som meg. Tross alt; katter er - uansett hvor svarte de er - like redde for mennesker som hyler opp i forskrekkelse, som vi er for dem. Men aldri skal han vinne denne striden!

mandag, oktober 09, 2006

Mørkemann? Jeg?

Da har jeg vært en uke i Dagen, og det har vært en uke med mye nytt, og lite resultat. Jobben min, som annonsekonsulent, består jo i å selge. Det er ikke bare-bare, men kommer nok etter hvert.

Ellers avsluttet jo jeg min lange ferie når alle andre i Bergen begynte sin. Høstferie gjorde at det ikke var så enkelt å få tak i folk som tar økonomiske avgjørelser rundt omkring.

Dagene blir jo lange når en aldri er ferdig før 4. Liekvel fikk jeg brukt kveldene mine godt ilag med venner, selv om noen kanskje føler seg forbigått. Slapp av, når ting kommer litt inn i roligere tempo, så skal jeg invitere dere hjem til meg. Forøvrig er det bare å invitere seg sjøl altså!

Ellers var jeg hundeeier i uka som gikk. Kusina mi Solveig (11) var med sine foreldre på tur til Syden (hvilket land, spør du? Aner ikke... Syden, vel?), og Balder var mitt sosiale alibi etter arbeidstid. Veldig koselig, selv om det er et stort ansvar, og absolutt tidkrevende. Man liksom hjem etter jobb. Flott hund, ihvertfall - med utrolig fine øyne, og høy nærhetsfaktor.

lørdag, september 30, 2006

Den gang da pappa tok feil

Det var en flott fredagskveld, hvor vi hadde vært på kino og været var herlig og varmt, selv om klokka var nesten passert midnatt.

Jeg skulle bare kjøre de andre hjem, men så enkelt skal det vel ikke være? For idet vi går ut av bilen, er det noen som kommenterer den merkelige "ssssss"-lyden som kommer fra ett eller annet sted. Og; joda... jeg kan ganske kjapt konstatere at vi har punktert.

Men hvordan i all verden har det skjedd? Jo, nå skal dere høre. Pappa sa før han reiste til Japan at dekkene var litt slitte, men skulle nok klare seg ut sesongen. Vel... Pappa, du tok feil. Etter en "obduksjon" av dekket i dagslys i dag, kan jeg sitere rapporten min på dette:

"Det synes undertegnede med all tydelighet at det er slitasje som er ene og alene grunnen til det oppsiktsvekkende store hullet som har oppstått i bilens høyre forhjul."

Vel, det er faktisk ikke hele historien. For ikke nok med at vi hadde satt bilen et sted hvor det ikke var gatebelysning. Nei, jeg kunne heller ikke finne jekk eller verktøy i bilen til å få av dekket med, selvom jeg i etterkant (og i dagslys) har funnet ut at det faktisk var alt jeg trengte i bilen. Ihvertfall... Løsningen ble dermed: Raid i garasjen til foreldrene til de jeg hadde kjørt hjem - alt i stillhet, for å ikke vekke noen. Jeg følte meg som en innbruddstyv der jeg snoket rundt.

Enden på visen var ihvertfall at vi fant det vi trengte, og jeg fikk byttet dekket, i lys fra en mobiltelefon. Så nå må jeg ut og kjøpe nye sommerdekk. Litt tidligere enn jeg først hadde tenkt, men greit nok. Kanskje jeg like greit skal bytte til vinterdekk nå med det samme...

lørdag, september 23, 2006

"Rusuban" på Ask

Jeg har fått noen spørsmål fra folk angående dette, og JA, jeg er hjemme i Norge igjen! :) Har vært her nesten en uke nå, men har bare ikke orket å oppdatere bloggen min.

På japansk finnes et ord, som jeg føler passer følelsene mine akkruat nå. "Rusuban" betyr å være hjemme alene. Man bruker gjerne ordet når barna er alene hjemme, mens mamma er ute og handler. Nå er jeg i huset til mamma og pappa på Ask - alene - og føler at jeg sitter "rusuban". Her skal jeg bo i 2 år, mens mine foreldre er i Japan. Jeg har mange rom, så alle er velkommen på besøk - any time!

Men selv om følelsen er litt rar, så har jeg det absolutt flott! :) Bare så det er sagt. Det er bare litt uvandt. Jeg har flyttet opp på "master bedroom", og har innredet huset godt etter mine behov. Og med trådløst Internet sitter jeg faktisk i senga nå og skriver dette.

Det regnet godt når jeg kom til Flesland, og jeg tenkte "jaja, da er det slutten på sommeren for meg...". Men den gang ei! Etter at den første høststormen hadde passert snudde plutselig været fullstendig. I går hadde vi 25 grader og blå-blå himmel. Om kvelden var det stjerneklart. *sukk* :) Og i dag har vi hatt det mildt, om enn ikke LIKE fint som i går. Og det beste av alt: De har lovet oss mer finvær, langt ut i oktober. Jeg vet ikke om jeg tror på det, da.

Jeg har fremdeles fri, helt frem til 1. oktober. Det er deilig, for det er litt som må fikses i huset, og venner som må treffes. Og i tillegg jobber jeg denne helga i Kystradioen, noe jeg kommer til å gjøre inni mellom. Men til de av dere som ikke vet det; Fra oktober jobber altså Torgeir Hauge som annonse-konsulent i avisa Dagen.

onsdag, september 06, 2006

New York, New YORK!

Da reiser jeg til Junaiten! Etter MASSE om og men, og kluss, så fikk jeg mitt nye pass i dag. *puh* Kommer tilbake på tirsdag. Snakkes!

torsdag, august 31, 2006

Gospel på Kvås


Da flyr jeg hjem til Norge for å være med Gospelsambandet en helg - denne gangen på Kvås! Blir utrolig gøy å møte alle sammen igjen. Jeg gleder meg virkelig.

Og er det noen som er i nærheten av Kvås Folkehøgskole utenfor Lyngdal, på lørdag den 2. september, klokken 21, så må dere bare se til å komme på konsert.

tirsdag, august 29, 2006

Praha

I helga leide vi oss bil og kjørte strake veien til Praha. En flott helg, selv med varierende vær. Hjemreisen ble litt voldsom da vi ble stående i en ulykkes-kø i 2 timer, samt kom ut for et voldsomt uvær som hindret sikten. Uansett: Praha er en flott by, og vi var alle overrasket over hvor fint, ryddig og rent det var overalt. Veiene gjennom Tsjekkia var heller ikke noe å si på.

fredag, august 25, 2006

Fritidslek

Vi prøver å bruke fritida her nede til å gjøre mye gøy. Her har du noen eksempler på de siste par ukenes aktiviteter.

Fotballkamp
Til tross for at Kaiserslautern rykket ned i 2. Bundesliga etter forrige sesong, var det over 41.000 tilskuere på tribunen under serieåpningen. Vi var til stede på VM-stadionet, og hadde knallplasser på tredje rad. Men tyskerne har mye å lære seg om administrering og kundeservice; på grunn av megarot i systemet, ble vi stående nesten 2 timer i kø for å få billettene våre, som vi hadde bestilt på Internet, og gikk dermed glipp av nesten hele første omgang. Positivt var det likevel at vi rakk å se Kaiserslautern score hva som skulle bli vinnermålet.

Go-cart
Fart = morro! Ingen tvil om det. Etter å ha blitt utfordret av noen offiserer, stilte vi ivrige til start på bilbanen, som ligger innendørs i et gammelt fabrikkommråde. Det skulle vise seg at jeg ikke var rask nok i dette spillet, og fikk ikke i nærheten av beste rundetid. I tillegg var jeg årsak til frustrasjon, da jeg to runder på rad kjørte ut i en og samme sving. Til mitt eget forsvar må jeg likevel si: Det var ikke bare jeg som kjørte ut i løpet av de 20 minuttene vi var utpå. Mye stygg kjøring førte til full stopp for alle, etterfulgt av skjennepreken fra vakten. Morsomt hadde vi det ihvertfall!

Europa-Park
Det finnes ikke mye jeg synes er gøyere enn å være i store fornøyelsesparker. Som Disney-fan så er Disneyland en soleklar vinner for min del, men jeg er ikke vrang når det gjelder andre parker heller. Europa-Park var velorganisert, ryddig og proft laget og tilfredstilte mine krav. Masse vann-atraksjoner, som gjorde oss klissvåte, samt en helt sinnsyk berg-og-dal-bane, hvor vi oppnådde hele 4G! Prisen på parken var litt stiv, og det sjokkerte oss ikke at man i en tysk park ikke fikk prisreduksjon, selv om vi kom utpå ettermiddagen. Men vi koste oss stort, ingen tvil om det.

mandag, august 21, 2006

Goodspeed

I dag setter mamma og pappa seg på flyet. Reisen går, atter en gang, til Japan, hvor de skal være de neste 2 årene. Litt rart å sitte igjen i Europa da... Lykke til!

Og lillebror Ingar er i full gang med sin nye boende-hjemmefra-tilværelse. Oslo blir nok bra det! Vi snakkes nå underveis.

onsdag, august 16, 2006

Bush vs Bush

Dette er USTYRTELIG morsomt! Ta en kikk.

lørdag, august 12, 2006

Sommeren 2006 - Uten tvil en suksess

Ja, i stedet for jevnlig oppdatering den siste måneden, så kommer alt i en pakke nå. Ikke ille det vel? ;)

Romatur
Helga før både jeg og Lars dro hjem på 3 ukers ferie, var vi en langhelg til Roma. Det var en kjempeflott tur! Vi fløy ned TIDLIG fredags morgen med Ryanair fra Frankfurt Hahn, og fikk på den måten hele fredagen til rådighet i "Den Evige Stad". Så, til tross for trøtthet, så brukte vi freagen på oldtids-severdighetene i byen, inkludert slike ting som Colosseum. Det var utrolig digg å gå rundt der, i Obelix' fotspor! ;) Inni mellom spiste vi både lunch og middag/kvelds på uterestauranter inne i trange bakgater. Også slike ting var en opplevelse. Og ikke minst når vi fikk et svært tordenvær over hodet på oss midt under middagen.

Lørdagen stod vi tidlig opp, og tok t-banen opp til Vatikanet. Etter å ha stått i kø i 2 timer, slapp vi endelig inn, og gikk og vandret i marmorbalagte ganger, fylt opp av kunstverk og skulpturer. Paradokset slo meg: Det er merkelig hvor mange nakne mannfolk som er utstilt her, til å være hovedsetet (hvor hovedsaklig menn vandrer) for en religion som mener homofili er den største skamplett på menneskets rulleblad. Ble litt knising av det.


Vi gikk tilbake til sentrum, og kikket i en del butikker. Lars handlet, selvsagt, og endte opp med mye nye klesplagg, samt Armanisolbriller til € 150.

Søndagen var alle butikker stengt, og siden flyet vårt ikke gikk før på kvelden, tok vi toget ut til Middelhavet, og brukte rett og slett hele dagen på stranden. Varmt og godt, både på land og i vann, og Torgeir endte (ikke sjokkerende) opp med å bli durabelig solbrent. På flyet tilbake til Tyskland var det fest, da Italia vant fotball-VM idet vi lettet og sa farvell til Roma.

Ferie i Norge
Så reiste vi altså hjem, for å bruke litt av overtiden vi hadde samlet oss opp. Jeg skulle slappe skikkelig av, og samle krefter. Og jammen-santen: Det var jo fint vær i Bergen også! :)

Ny mobil
Det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å kjøpe meg ny mobiltelefon. Nå er jeg en stolt eier av en Sony Ericsson K800i, med et kamera på hele 3,2 megapixel. Noen dager senere ble imidlertid min gamle mobil funnet nede i Tyskland. Jaja... jeg skulle nå ha ny mobil snart uansett. Og nummeret, folkens; Det er det samme som før!

Familie og slektstreff
Det ble god tid til familien også denne ferien. Første uka jeg var hjemme var mamma og pappa bortreist, så jeg og Ingar dro likesågodt til Reidun, Kristian og Benjamin i Arna. Her koste vi oss, med grilling, bading og MASSE sykling og leking i sandkassa. Benjamin kom inn for å vekke oss onkler hver morgen, så vi fikk virkelig brukt dagene til mye lek.

Det var det absolutte farvel med mamma og pappa før de reiser til Japan nå, og det var jo litt spesielt. Neste gang jeg møter dem, er til jul, når jeg og Ingar tenker oss ut for en annerledes feiring. Det var en del som måtte ordnes på det praktiske hold, når det gjaldt huset som jeg skal passe i 2 år - og blant annet fikk vi malt hele sulamitten. Bra jeg slipper det alene, ja.

Dagen før jeg reiste tilbake til Tyskland var vi samlet store og små, så nesten hele slekta var til stede, for å feire farfar sin 80-årsdag på Kamøy. Det ble en kjempeflott dag, hvor alle sammen koste seg med god mat, flott vær og masse prat og aktiviteter, selv om det var rart for noen og enhver å tenke på at dette var første slektstreff etter at farmor døde. Jeg innså (ikke for første gang) at jeg virkelig savner henne.

Bryllup
Så var det koselig da, å være vitne til at kusina mi Ragnhild endelig fikk gifta seg med "Mølle". En kjempekar, og et flott bryllup! Jeg og Reidun sang, og det er jo alltid kjekt å synge med henne. Må vel snart bli plate på oss nå, søs? ;) hihi.

Ungdommens Landsmøte (UL) på Askøy
Og så var det duket for kristenungdommens inntog til øya. Med FLOTT vær, opp imot 2500 mennesker på enkelte møter og høy trivselsfaktor, så ble UL den suksessen den er kjent for å være. Gode møter, kjempefltott sang og musikk og spennende aktiviteter gjør at fjortissene ønsker å komme tilbake år etter år. Jeg tror mange har begynt å glede seg til neste års UL i Haugesund allerede. Selv var jeg med på å bygge scenen og rigge til i salen før det hele brakte løs, og var med på å rive det hele ned 5 dager senere. Underveis fikk jeg med meg møter og slikt, mellom mine slag som vaktmesterassistent.

Det var oppsummeringa. Vil du ha flere detaljer, kontakt meg på msn da! ;) hihi.

tirsdag, juli 11, 2006

Klinkekuler og andre duppeditter

"Eg har mista klinkekulå..." synge Sibbe fra Sandnes. Mens jeg derimot - jeg har mista mobilen min. *sukk* Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tenkt meg dette scenariet, hvor all informasjon om rundt 250 kontakter går tapt.

Over helga er jeg tilbake i Norge, og skal nok få ordnet meg med ny mobil - på samme nummer, selvsagt. Dette er tross alt et nummer jeg har hatt siden 98, og skifter det ikke ut med det første.

Slik er ihvertfall ståa, dersom du lurer på hvorfor Torgeir er blitt så overlegen at han ikke svarer på meldinger lenger. Ønsker du å lette meg for arbeid med å samle sammen numrene igjen? Send meg da gjerne en mail med ditt eget nummer. Enn så lenge, her er mitt tyske mobilnummer. +49 0160-911-59256. Greit å ha kanskje?

onsdag, juli 05, 2006

Kjempeinnsats fra Tyskland

Da var Tyskland ute av VM, og en helt utrolig stemning som har rådd rundt i landet har begynt å dabbe av. Det har vært helt utrolig, med sinnsykt mye folk, både tyskere og andre nasjonaliteter som har sett på fotball og feiret seire (evnt. druknet tap) til langt på natt. Og best av alt: Det har gått rolig og pent for seg, og alt har bare vært gøy.

Mediene her nede skriver en del, og skryter av Tysklands innsats, og, utrolig nok, uten å henge ut noen som syndebukk. En annen interessant refleksjon er denne: For første gang siden 2. verdenskrig har tyskerne virkelig turd å vise patrioisme. Flaggene har vaiet, og tyske sanger blir sunget over alt. De har virkelig hatt en grunn til å være stolt av å være tysk.

Selv var vi til Frankfurt på lørdag, og prøvde å få billetter til Brasil/Frankrike-kampen på svartebørsen. Det skulle vise seg å bli vanskelig. Vi så noen betale € 600 for en billett, og det var for mye for oss. Derfor dro vi inn til sentrum, og så heller kampen på storskjerm. Jeg skal ikke si hvor mange hundre tusen mennesker som var der, men det var ikke få! Kjempegøy. Og nordmenn traff vi også.

Nå skal jeg til Italia i helga og se finalen derifra.

torsdag, juni 29, 2006

I'm So Ronery



Last ned denne fantastisk sangen fra animasjonsfilmen "Team America". Nord-Koreas president Kim Jong Il synger om hvor ensom han egentlig er, mens han planlegger å overta hele verden.

Skilt ved fødselen?

Ser du likheten?

Til venstre: Kåre Willoch, politiker. Til høyre: Mr. Montgomery Burns, kynisk atomkraftverk-eier i The Simpsons. Ehm... mannen helt oppe i venstre hjørne har overhodet ikke noe med de andre å gjøre! :P

onsdag, juni 28, 2006

Norge, mitt Norge

Det er jo faktisk en liten stund siden jeg kom tilbake hit til Tyskland, men jeg har altså vært hjemom en tur.

Mellom 13. og 20. juni var vi samla hele familien hjemme på Ask, og fikk gjort flere kjekke ting. Blant annet var vi til fotograf og tok familiebilde - for første gang i historien. Blir sikkert flott, til tross for at jeg har hatt noen ville drømmer om resultatet. Blant annet hadde de datamanipulert meg, fordi jeg ikke passa helt inn med resten! ;) hehehe.

Så, på søndagen, var det møte på bedehuset hjemme, der de tok det formelle farvel med mamma og pappa før de reiser til Japan. Der sang vi, hele gjengen + et par sanger med bare mannsstemmer. Var gøy, som alltid, det.

På lørdagen (den 17. altså) var jeg på elevstevne på Lundeneset. Det var 5 år siden jeg gikk ut derifra, og vi var derfor spesielt invitert. Traff masse folk jeg ikke har hatt kontakt med i det hele tatt siden den gang, og det var en virkelig gøy dag! Og Lundeneset er blitt en helt fantastisk vakker plass! De har bygd mye nytt, og det er blitt en perle.

Det var DEILIG å være hjemme en ukes tid, og jeg samla mye krefter. Gøy å treffe søsken, sviger-søsken, foreldre og, ikke minst, niese og nevø. Blir en stund til jeg treffer Margrethe neste gang ihvertfall. Og tilbake her i varmen i Tyskland, så går hverdagen så mye bedre etter å ha hatt litt skikkelig fri. Dessuten er det ikke lenge til 15. juli - og da bærer det hjem på skikkelig sommerferie. Hele 3 uker med avspasering.

tirsdag, juni 13, 2006

VM... tror det gjelder fotball

Det er ville tider her nede. VM-kamper spilles i vår nærmeste by, Kaiserslautern, bare 10 min. unna basen. Og selv om jeg ikke akkurat er kjent for å bry meg stort om fotball, så klarer jeg ikke ignorere en slik hendelse fullstendig. I går var vi og følte byens puls. Masse folk, og god stemning. Desverre, for meg, tapte Japan 1-0 mot Australia. Men på den andre siden: Australere kan virkelig feire en seier!

søndag, juni 11, 2006

Oh dear, I dared to hit a deer

Klokken var kun få minutter før seks denne søndagsmorgenen, da et hjortedyr plutselig sprang ut forran bilen min på Autobanen. Å treffe noe som helst i 180 km/t gir en hjertebank - og det blir ikke bedre av at jeg ikke hadde mulighet til å stanse for å se hvordan det gikk med dyret.

Ja, det er lenge siden jeg har skrevet sist. Så hva har jeg bedrevet, forruten å kjøre ned søte, uskyldige Bambier? Ikke så mye, for å være ærlig.

Barneselskap
Forrige helg var hele det norske samfunnet her nede samlet for å feire 3 årsdagen til den vesle engelen Sanne. Mamman til jubilanten er utdannet kokk, og grillmaten som ble servert var helt fabelaktig. Bursdagsbarnet selv koste seg med ny, rosa, snakkende sykkel og andre store presanger, mens presangen fra meg og Lars kommer kanskje mer til sin rett senere, når oppstyret har lagt seg. Vi hadde innsikt nok til å vite at Barbie er gøy for små prinsesser. Og Barbie må jo alltid ha en Ken også! ;)

Jobb
Ja, det har blitt for mye i det siste. Med kun meg og Lars på jobb, når man egentlig skal være 14, har gitt oss lite pusterom inn i mellom slagene. 17 timer er det lengste vi begge har jobba på et døgn. Og dagen etterpå var det 12 timer... så ja, det sier vel sitt. Mye golf i finværet har det ikke blitt, og heller ikke så mange andre anledninger til å nyte sola.

Navigator 5
Må bare nevne siste innkjøp: GPS-systemet Navigator 5, med kart over de fleste vest-europeiske land og byer. Har blant annet funnet broderens hus på Røros. :) Er samme system vi bruker på jobb, så jeg vet jeg blir fornøyd. Og med dollar-kursen vi har nå, så ble sulamitten ganske så rimelig. Herlig! :)

mandag, mai 29, 2006

Snartur til Köln

Vi måtte bare bort litt... Det tar på å være 4 sjåfører på jobb, når man egentlig skal være 14. Så; For å ikke være innen rekkevidde for siste-liten jobboppdrag, dro jeg og Lars til Köln fra lørdag til søndag. Bodde på fint hotell, spiste god mat, så den gedigne Kölner-domen (helt fantastisk byggverk!), shoppa klær og sko og fikk dessuten testa utelivet i denne storbyen. Köln er Tysklands fjerde største by, med rundt 1 million innbyggere.

På veien hjem igjen, tok vi av fra Autobanen, og kjørte sørover langs Mosel-elven. Helt utrolig nydelig landskap, med masse små-dorfer rundt omkring, de fleste med egen gammel borg og kirke. Fantasien løper løpsk når en kommer til slike eventyr-steder. Det var nesten så vi kunne se en ridder i sort bekjempe den store, farlige dragen oppe i fjellskråningen.

Men i dag har virkeligheten innhentet meg igjen! ;)

lørdag, mai 20, 2006

Om farver

"I bunn og grunn er enhver farve en subjektiv opplevelse. Derfor kan det godt tenkes at vi alle ser farver bare vi vet om. Det er en besnærende tanke"

Tom Egeland i "Sirkelens Ende", side 114.

torsdag, mai 18, 2006

Et langt gjesp fra Da Vinci

Jeg tror at jeg er den første i mine blogge-kretser til å omtale filmatiseringen av verdens mestselgende roman; "Da Vinci-koden". 18. mai kl. 20.30 gled teppet til side og åpenbarte bildene jeg har ventet på og gledet meg til i over et år nå.

Jeg ble skuffet. Første halvdel av filmen sovnet jeg nesten, og måtte flere ganger ta meg sammen og tenke: "Jeg kan rett og slett ikke gå glipp av dette... det vil frata meg alle rettigheter til senere å diskutere filmen". Så jeg holdt meg våken, mens noe av konsentrasjonen gikk til å finne ut hvorfor dette ble kjedelig.

For mens Dan Brown bruker effekter som korte kapitler med hurtig tempo i handlingen, trekker Tom Hanks og gjengen dette ut i det uendelige. Selvsagt er det lettere å avslutte kapitler i en bok på et spenningsnivå som gjør at en bare lese neste linje - som tilfeldigvis setter i gang neste kapittel. En film er en helhet, og kan ikke på samme måte deles opp i små deler.

Likevel; Filmens tempo tar seg opp siste halvdel, og til tider kan den bli riktig spennende og artig. Sir Ian McKellen, som spiller Sir Leigh Teabing, er en fargeklatt sådan. Men så skjer det katastrofale. Fra å være på et 80% fart- og spenningsnivå, kollapser rett og slett hele historien og avsluttes med de tørreste og kjedligste oppklaringsminuttene jeg noen gang har sett på film. Jeg regelrett satt og gjespet og gjespet de siste 10 minuttene.

Jeg har alltid hatt sansen for bokas plot - som den fiksjonen og det lappeteppet av konspirasjonsteorier den er. Uten å ta debatten videre her så synes jeg de store protestene som har kommet fra enkelte kristne kretser grenser til det useriøse. Jeg er ikke sikker på om de fleste som går i tog mot filmen i disse dager faktisk har lest boka.

Opus Dei, den katolske sekten som får hard medfart hos Dan Brown, sier på sin side at de aldri har støttet boikotet av filmen. "- Jeg støtter ikke forbud eller sensur av filmen. Dette har gitt voldsom oppmerksomhet rundt Opus Dei. Jeg tror det vil komme noe godt ut av det. Guds veier er uransakelige," sier Thomas Bohlin, overhode for Opus Dei i USA til vg.no.

Og på NRK så jeg en pressekonferanse hvor de sentrale skuespillerne svarte på kritikken fra media som hadde sett filmen i Cannes. Homofile Ian "Gandalf" McKellen, som spiller den eksentriske rikmannen Sir Leigh Teabing i "Da Vinci-koden" sa der: "Jeg forundrer meg over at Kirken og dens tilhengere protesterer slik de gjør mot denne filmen. I mange år har Kirken prøvd å avkrefte ryktene som sier at Jesus var homofil. Denne filmen viser jo at Kirken har rett...".

Vel vel... litt humor kan ikke skade. Og vi bør heller ikke kvele kritiske tanker mot det vi tror på. Kun ved å sette fingeren på sentrale sannheter i ens tanker, lærer en å argumentere for ens egne synspunkter.

søndag, mai 07, 2006

De siste ukene

Jeg har de siste ukene fått noen reaksjoner på lav aktivitet på bloggen min. Vel, det stemmer jo det, men rett og slett av den enkle grunn at det ikke har skjedd noe å skrive hjem om.

Jeg har de siste ukene vært på NATO-øvelsen Steadfast Jackpot i Stavanger. Etter å ha kjørt 1500 km opp hit fra Ramstein, viste det seg at arbeidsoppgavene mine var minimale. TIDLIG hver morgen kjører jeg og henter brigader Hannestad på hotellet hans, og kjører han ut til Ulsnes, hvor øvelsen finner sted. Sent på kvelden kjører jeg ham tilbake til hotellet igjen... og dett var dett.

Så dagene har stort sett gått med til lesing. Har lest nesten 4 bøker mens jeg har vært her, og etterhvert kom jo sola også - og det hjalp godt å få sitte i solveggen og lese i stedet for inne i en kald storstue. Jeg har oppdaget en "ny" forfatter, nemlig journalisten Tom Egeland. Til nå har jeg lest to av bøkene hans; Ulvenatten og Åndebrettet, og jeg er rett og slett hekta! Genren er krim med elementer av grøsser inni mellom. Anbefales på det sterkeste. Jeg skal ihvertfall lese mer av ham.

På onsdag kjører jeg til Kristiansand, og håper å treffe gamle venner der. Torsdag tar jeg båten over til Danmark, og kjører videre til Kiel for nok en overnatting. Ramstein ankommer jeg dermed på min egen bursdag, fredag 12. mai! :) Chiao!

torsdag, april 20, 2006

Verdens beste...

Det er vår i Ramstein. Nydelig vær, og dagene tilbringes så mye som mulig ute, og etter arbeid gjerne på en av tysklands fineste golfbaner, som tilfeldigvis ligger som nærmeste nabo til huset vi bor i på basen. I dag er det årets varmeste dag så langt, med hele 23 grader i skyggen og strålende sol. Uniformsermene er brettet opp, og humøret steget flere hakk. Det er bare synd at jeg allerede nå reiser til Norge igjen, hvor jeg skal være nesten 3 uker på en øvelse. Sikkert fint det og, men jeg tviler på at det er rundt 20 grader i Stavanger.

Forøvrig er det en gang for alle bevist; Av alle amerikanske militærbaser i hele verden, er Ramstein Air Base den aller fineste. Jeg stjeler likesågodt Sersjant Fredrik Bjerkes artikkel fra det norske støtteelementets nettsider:

"Ramstein Air Base vant Installation Excellence Award i konkurranse med alle andre amerikanske militærbaser på kloden. Premien var på den nette sum av en MILLION US dollar. Dette bekrefter det vi allerede vet, Ramstein AB er et veldig bra sted å arbeide og besøke. Pengepremien skal brukes til å gjøre basen enda bedre."

Men så bruker de unektelig mye krefter på å holde plener, bed og omgivelsene pene da. Så det skulle bare mangle!

Påsketur til Røros

Vel tilbake i Ramstein har flere nå etterlyst bilder og små-referat fra påsken min, som jeg tilbragte i kalde nord, i et land kjent under navnet Norge. Hele 10 dager med familie og venner - ja det gjorde godt!

Det å komme seg hjem med SAS Braathens var jo et kunststykke i seg selv, da streiken gjorde at flyavganger ble stengt av for et godt ord. Likevel; jeg var heldig! Etter litt om og men, fikk jeg booket meg over på et fly som skulle til København, i stedet for til Oslo. For fra Køben viste jeg flyene gikk til Bergen som normalt, i motsetning til avganger fra vår egen hovedstad. Natt til lørdag, med siste fly landet jeg derfor på Flesland, hvor lillebror Ingar hentet meg med nyerobret sertifikat. Ikke værst!

De første dagene tilbragte jeg med venner og familie, og fikk meg en tur på gudstjeneste i Norkirken, samt påskemåltid hjemme på Bedehuset. Begge deler var flott, og hjalp meg med å sette fokus på påskens egentlige budskap. Dette har, i motsetning til julebudskapet, en tendens til å gli ut i ski, snø og kvikklunsj, noe som egentlig er litt merkelig med tanke på viktigheten for hele kristentroens fundament som faktisk ligger i disse beretningene.

Onsdag drog mamma, pappa, Reidun, Kristian, Benjamin, Ingar og jeg med fly og tog til Rørsos, hvor Harald og Hanne tok imot oss, midt i forberedelsene til lille Margrethes dåp. Sammen hadde vi flere fantastiske dager, med flott vær, god mat og sosialt samvær. Å få så mange dager sammen med nevø og niese var også veldig koselig, om enn litt slitsomt.

Som mamma bemerket i ettertid, så var kanskje dette siste gangen vi var samlet hele familien før hun og pappa reiser til Japan igjen for en toårsperiode til sommeren. Litt trist tanke, men likevel; En minnesrik og flott samling var det jo.

(Bildene er forøvrig "rappet" fra lillebror Ingar...)

onsdag, april 12, 2006

God påske!

Jeg er i Norge, og koser meg med familie og venner! :)

onsdag, april 05, 2006

"Han bare reiste sin vei..."


Uff ja... Dermed har min medsoldat og medsammensvoren gjennom de siste 4 månedene reist hjem til Norge for å dimme. Heismontør, RVer og vaskeekte Indre Agder-mann Jarl Omestad; Du vil bli savnet mycket her nede. Det skal være sikkert. Takk for mange kuule opplevelser i vinter. Vi snakkes plutselig. :)

lørdag, april 01, 2006

Historien om 1. april

1. april. En snedig dag, selv om datoen i seg selv ikke er mer snedig enn alle andre vi har. Likevel er den så spesiell. Mange ganger har jeg lurt på "hvorfor?". Hvor stammer egentlig dette tullet med å lure hverandre opp i stry fra? Selv har jeg ikke lurt noen i dag, og heller ikke har noen prøvd å lure meg. Disse tingene blir det vist mindre og mindre av jo eldre man blir. Slik virker det ihvertfall på meg.

VG Nett hadde i anledning dagen en liten sak om bakgrunnen for aprilsnarr. Siden de har tatt seg friheten å klippe direkte fra nettleksikonet Wikipedia, så har jeg likesågodt gjort den samme synden mot dem:

Opprinnelsen til dagens aprilspøk er omdiskutert, men mye tyder på at vår form for aprilsnarr stammer fra Frankrike.

Skikken skriver seg tilbake til 1500-tallet. Frankrike gikk da som det første europeiske landet over til den gregorianske kalenderen som innebar at det nye årets start ble flyttet fra slutten av mars til 1. januar. Som alltid når man innfører nye systemer var det noen etternølere som valgte å holde seg til det gamle. De som fortsatte å bruke den gamle kalenderen ble offer for lureri fra resten av befolkningen, og de lurte fikk kallenavnet «Poisson d'Avril» eller aprilfisk.

«Donner le poisson avril,» som oversatt betyr å «gi noen aprilfisken,» var franskemennenes aprilspøk og gikk ut på å feste en papirfisk i all hemmelighet på ryggen til den som ble narret. Papirfisk spøken brukes av franskmenn den dag i dag, og i Italia sier man aprilfisk når vi nordmenn ville sagt aprilsnarr.

Oppgjennom årene har diverse aviser, radio- og tv-kanaler sett det som sin oppgave å lure en hel befolkning. En av de meste kjente aprilspøkene er BBC-programmet, Panoramas, aprilspøk fra 1957 som viste et innslag med sveitsere som høstet spagetti av trær. Innslaget utløste telefonstorm på sentralbordet til BBC med briter som lurte på hvor de kunne få tak i sitt eget spagetti-tre.

SE BBC-INNSLAGET FRA 1957 HER

I 1965 annonserte BBC at de nå hadde utviklet teknologi så de kunne sende lukt så vel som lyd og tv-bilder. I følge rapportene skal kanalen ha fått henvendelser fra publikum som mente innføringen av den nye teknologien var vellykket.

Bergens Tidene hadde en vellykket aprilspøk i 1987 da de skrev at det var gjort et beslag på 10 000 liter smuglervin som skulle deles ut til bergensere som møtte opp på vinmonopolet den dagen. Da polet åpnet stod flere personer klare utenfor med flasker og bøtter for å kreve sin del av smuglervarene.

torsdag, mars 23, 2006

Japan, del II; Slutten for DNS

Den Norske Skolen (DNS) var min skole og lekeplass fra 2. til 7. klasse. I 1990 flyttet skolen inn i splitter nye lokaler på den splitter nye (kunstige) øya Rokko Island utenfor Kobe. I fjor sommer var det imidlertid slutt: På grunn av mangel på elever ble skolen nedlagt, og nabo-skolen Canadian Academy overtok tomta. Der skal de nå bygge ny gymsal, og rivinga av DNS var i full gang når jeg var der ute nå. Trist å se minnene bli lagt i grus på den måten. Og et 16 år gammelt bygg er ikke akkurat gammelt da. Men slik er livet.

Japan, del I; Bra tur!

10 dager i Japan er i minste laget, men vi hadde flotte dager, fullstappet med ulike opplevelser. Her er noen små glimt.

(Alle bildene kan sees i større format ved å klikke på dem).


Her er vi i den store tempelbyen Kyoto. (Fra venstre; Fredrik, OP, Jarl og Torgeir). Som en kan se var ikke våren komt for fult enda, så det var litt brunt/grått. Likevel hadde vi et par-tre skikkelige vårdager. Imidlertid var ikke denne dagen en av de: vi ble møtt av snøstorm og greier, men dagen ble bedre etter hvert.


Vi startet med en folksom dag i Universial Studios, med køer på opptil 140 minutt. Tiden ble av japanske smågutter effektivt benyttet til Nintendo, PSP eller andre små spillkonsoller.





Denne ruinen står igjen som minne etter atombomben som amerikanerne slapp over Hiroshima 6. august 1945. I tillegg finnes, i tilknytning til dette, en fredspark og et museum. Veldig sterkt å se og oppleve. Meningsløsheten med atomvåpen, krig og menneskeskapt strid velter inn over en.





Jarl og OP hadde kjøpt Hawaii-skjorter kun for anledningen. Ikke en gang amerikanere kan se mer amerikanske ut.



Vi bodde for det meste i min "hjemby", Kobe. Denne ligger strategisk, geografisk sett, midt i Kansai-regionen i Japan. Herifra er det enkelt og raskt å ta tog til store historiske byer og steder.

Himeji Castle er fra middelalderen, og det best bevarte slottet av denne typen i Japan.

Man blir ikke en skikkelig japaner uten at man har bidrat med penger til den japanske mafiaen - Yakuza - gjennom de mange støyende spillehallene, eller Pachinco, som de heter, mente Jarl. Han prøvde aktivt å skjønne spillet, og fikk god hjelp av de ansatte ved spillebula.

Til sist må vi ikke glemme de gode matopplevelsene, som jeg ser på som en god ramme rundt alle opplevelsene.
Fra venstre; OP, Torgeir, Jarl (med sushi i munnen) og Fredrik.

onsdag, mars 08, 2006

Skarpskyttermerket


I går klarte jeg det jeg mislyktes med på rekruttskolen; Jeg tok skarpskyttermerket i bronse. Så dermed er det to pins som pryder uniformen min; fra tidligere har jeg idrettsmerket. Målet er likevel å klare sølv i løpet av førstegangstjenesten.

fredag, mars 03, 2006

U'r used 2 this, right?

Det begynte så smått på mandag. Siden har det tatt seg opp. Det er, som i Norge, snø vi snakker om. Fredag lavet det ned i flere timer, og alt dette hvite, ukjente skapte kaos - spesielt for de stakkars amerikanerne. Midt på dagen kunne den engelsk-talende radiostasjonen melde at alle fritidsaktiviteter resten av dagen var avlyst, samt at alle kinoer(!?) på basene i området holdt stengt inntil videre. De store bilene mange yankees kjører rundt i står på tverke overalt; på veien, av veien - ja til og med på skjeive på parkeringsplassen. Vi nordmenn kan ikke annet enn å flire litt av det.

Men sånn bortsett fra at vi, tross alt, takler "situasjon; snø" bedre enn amerikanerne, så er det ikke mye morro, spør du meg. All trafikk går treigere enn vanlig og passasjerer vi skal plukke opp på flyplasser rundt omkring er forsinket. Dessuten begynner jeg å bli lei av den samme frasen fra arbeidskolleger: "You have no reason to complain! You are from Norway, you're used to this, right? This must be like summer for you guys!". Haha...

mandag, februar 20, 2006

Når lite annet skjer

Det er på tide med litt oppdatering. Men ettersom jeg var på vakt helga som gikk (og dermed gikk glipp av turen til Torino, som de andre hadde), så er det lite utenom det vanlige som har skjedd. Derfor tenkte jeg å publisere et par bilder fra den forrige skytetreninga vår. Hver første tirsdag i måneden kryper vi under jorda, og fyrer av skudd etter skudd med Glock P8-pistoler.

Selv om jeg ikke er noen god skytter, så er det utrolig gøy. Og glock-en er enklere å skyte med enn AG3. Mindre å holde fokus på. Men jeg ble overrasket over hvor plastbassert dette våpenet er. Lekepistolen min når jeg var liten så nesten mer ekte ut enn denne - men forskjellen er stor; Glocken er livsfarlig.

Jarl kjekker seg, og tror han klarer å skyte stødig med ett-hånds-grep. Liksom!

tirsdag, februar 14, 2006

Chamonix, France

Helga som gikk (10.-12. februar) var det igjen på tide å komme seg litt vekk fra Ramstein. Denne gangen var det de franske alpene, og småbyen Chamonix, som var reisemålet. Det ble slalåm, sol og blå himmel, utrolig natur og en fantastisk opplevelse.


Jeg må innrømme at jeg ikke akkurat tok initiativet til over 5 og en halv time i bil, kun for å få stått litt på ski. Det tok mange forsøk på overtalelse fra de andre før jeg ga opp, og måtte innrømme at det kunne være deilig å gjøre noe spesielt i helga. Planene mine begrenset seg tross alt til utforsking av min nyinnkjøpte DVD-recorder - og selv jeg innså at det ble en litt for nørdete unnskyldning.

Jarl og Fredrik nyter lunch på tidenes dyreste fjellrestaurant, hvor brusen kosta over 80 kroner.

Og på ingen måte angrer jeg turen nå i ettertid - til tross for solbrenthet. Det var rett og slett helt fantastisk. Vi var fremme i 1-tiden fredag kveld, og fikk (etter litt om og men) et veldig greit og rimelig hotellrom midt i byen. Lørdagen brukte vi i bakken, og da vi var mette på sol og totalt utslitt i beina prøvde vi å finne oss nytt hotellrom. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn anntatt. I en bitteliten alpeby, med like mange hoteller som det finnes innbyggere, var det ikke et eneste rom ledig i byen - vi lette i over tre timer! Til slutt dro vi til nabo-landsbyen, og etter litt om og men fikk vi tatt inn på et lokalt familiedrevet hotell... dyrt var det, og enkel standard, men vi var så trette og glade for å endelig ha fått en seng å sove i, at det ikke betydde stort. Søndagen tilbragte Jarl og Fredrik på brevandring, og var nesten over i Italia, og så dessuten rett bort på Europas høyeste fjell Mont Blanc. Jeg hadde en rolig dag, hvor jeg utforska den lille byen i stedet - beina mine protesterte mot mer ski.

Hverdagen blir bedre av slike opplevelsesturer.

onsdag, februar 01, 2006

På rundtur etter GPS-damas ønske

Tirsdag ble jeg sendt ut på oppdrag fra Ramstein til Eindhoven i Nederland. Det ble, på mange måter, en interessant tur.

Det hele startet så godt, været var fortreffelig, jeg fikk en av de beste bilene, samt en av de nyinnkjøte GPS-ene, og den amerikanske soldaten jeg skulle kjøre til militærflyplassen var hyggelig og pratsom. Vi kjørte nordover i god fart, med blå himmel og strålende sol - vel å merke ikke i ansiktet.

Etter å ha kjørt igjennom Belgia, og kommet inn i Nederland, så var vi vitne til en ganske alvolig ulykke i motsatt kjøreretning. Nå er det slik at når det først smeller på Autobanen - da smeller det virkelig! Køen strakte seg over flere mil, og jeg så for meg en lang tur hjem igjen.

Nå viste det seg at satelitt-vennen min visste råd! Hun førte meg elegant utenom den lange køen, litt lenger øst, til vi kom inn i en liten by kalt Venlo - helt på grensen til Tyskland. Her tror jeg planen var å føre meg trygt gjennom byen, og ut på sørsiden, hvor en ny Autobane ventet meg. Men midt inni sentrum bestemte hele navigasjonssystemet seg for å slutte å virke. Fortvilelsen var ikke så rent liten, ettersom jeg ikke hadde anelse om hvor jeg var, eller hvordan jeg skulle komme meg ut på rett side av byen. Til alt hell hadde jeg med meg kart, og fant til slutt ut hvilken retning jeg skulle i, og til og med (med litt rekognosering) hvordan jeg skulle komme meg ut på rett side av Venlo.

Kun 1 time forsinket, godt sliten, men betraktelig bedre kjent i området mellom Ramstein og Nederland, kom jeg tilbake til basen litt før kl. 21, etter 9 timer bak rattet. Puh!

I morgen gir jeg GPS-en en ny sjangse. Nå vet jeg hvor Reset-knappen er.

lørdag, januar 28, 2006

Bare for å friste

Da er billettene kjøpt: 9. til 19. mars reiser Jarl, O.P., Fredrik og jeg til Japan. Med reisen på Forsvarets regning! Slikt kan man bare si ja takk til.

Grunnen til reiser er at mine med-korporaler Jarl og O.P. skal dimme i april, og dette er deres dimme-tur. Nå har det seg slik at Forsvaret betaler 6 hjemreiser til Norge for oss i løpet av våre 10 måneder her nede. Imidlertid har vi lov til å bruke 2 av disse til frie reiser, og ved å bruke begge to på en gang, så får vi dekket reisen til Japan.

Så dette blir gøy! Gleder meg allerede.

torsdag, januar 26, 2006

Det funker... faktisk

Nyttårsforsettet mitt er (lite kreativt, men dog...) å trene - hele tre ganger i uka. Og så langt fungerer det bra!

Trening og trening... noen vil hevde jeg sniker meg unna, men jeg mener bare jeg varierer treninga noe, slik at enkelte dager er hardere enn andre. Poenget er for meg å ha rutine, slik at jeg gjør noe "sportslig" hver mandag, onsdag og fredag.

Enkleste dag er fredag. Da er det nemlig FyFo, eller Fysisk Forstring, som er obligatorisk for oss vernepliktige. Da møtes noen av de norske her nede og spiller fotball i en og en halv time. Trim nok for Torgeir det!

Og for tiden er det fotball om onsdagene også. Da spiller vi namlig kamper mot andre militær-lag her nede i en eller annen slags cup. Så langt har vi vunnet en kamp og tapt en. Og her kommer en helt utrolig uttalelse fra Torgeir Hauge: Det er gøy!

Så er det mandagen da... så langt har jeg vært litt på treningsstudio, og litt på golfbanen, som er vår nærmeste nabo her inne på basen. Og til dere som er kritiske til golf: Jo, det er faktisk sport, og ja, en blir sliten av det i lengden! Så det, så! hehe...

fredag, januar 13, 2006

Onkel igjen!

Her har du vidunderet. Margrethe Hauge heter denne lille skapningen - det samme som hennes pappas farmor het. Ja, denne gangen er det altså min preste-bror Harald og hans fru Hanne som har blitt foreldre til ei lita jente. Kjernefamilien, som de etterhvert begynner å nærme seg, er bosatt på Røros, og trives godt der.

Det nye familiemedlemmet ble født litt tidlig, og var derfor ikke så stor. Men formen til både mor og datter er bra, så da kan vi ikke klage. 44 cm og 2310 gram er ikke så stort, men ifølge foreldrene så er det ikke noe i veien med lungene ihvertfall. Hun skriker som bare det, men sover også mye.

Disneyland Paris

Forrige helg (dvs. 6.-8. januar) fikk jeg overtalt min anti-kapitalistiske medsoldat Jarl til å bli med på spontantur til Disneyland Paris. Med leid Ford "Go Cart" Fiesta og store forventninger la vi i vei - og opplevelsene de sto i kø! Kjempeflott vær, masse folk; Og Disneyland er akkurat like morro som jeg husket det!

Mye folk i Disneyland. Overraskende, i grunnen, med tanke på at det er januar og off-season.

Jarl Omestad (radikal venstre-menneske og nesten-kommunist) lot seg rive med "syndens pøl" og gikk så langt at det vokste museører på hodet hans etter hvert. Ganske morsomt med slike fotobevis!

Det var diverse oppstyr rundt min nye favorittfilm, nemlig; Narnia. Her sitter jeg i selveste Heksa Hvits isstol, og i Disney Studio-delen av området var også kostymene til stjernene utstilt. Skuffende nok fant jeg ingen spor etter noen løve. Men så er han da heller ikke en tam løve, som Lewis skriver.

Adventureland er det reneste "guttelandet" i hele parken, og uten tvil et av de landene hvor jeg og Jarl hadde det gøyest, og fikk mest barndommen tilbake i oss. Vi sprang rundt, inn i denne hodeskallen, hvor Peter Pan og Tingeling kunne dukke opp rundt neste sving, og opp i Robinson-familiens store hus-tre, forbi kapein Kroks seilskute og inn i Pirates of the Caribians hule. Veldig gøy jah.

Og i skikkelig amerikansk ånd, så tentes både juletrelys og hele eventyrslottet i tusenvis av lys når mørket gjorde entré. Det var kanskje det eneste som var litt i overkant denne helga; at julenisse-Langbein gikk rundt og sang julesanger sammen med sine hjelpere overalt... vi nordmenn har tross alt gjort oss ferdig med jula for denne gang. Men greit nok...

Skulle gjerne vist dere alle bildene, men det er sikkert ikke interessant. Hehe. Gøy helg ihvertfall - uten tvil!