Under Christian Bjørkes blogge-kåring kom han med diverse påstander om bloggen min: At den ” slunket snart hen og gled over i apati” samt at ”det ser ikke ut til at blir vekket til live igjen”. Akk, akk, så feil, så feil hr. Bjørke. Det er liv, om enn i dvaletider – så sku ikke hunden mot hårene. Hevnen kan bli stor. Men heller enn hevn velger jeg herved servere dere grunnen(e) til mitt noe langtrukne fravær, og fortelle dere hva livet mitt har vært fylt med de siste månedene.
Plateinnspilling med GS
I september var jeg i platestudio i Stavanger, sammen med andre sangere i Gospelsambandet. Vi spilte inn en plate jeg har tro på kan falle i smak hos et bredt publikum. Mye av materialet er selvskrevet innad i koret, og de øvrige sangene skal ikke være utgitt i Norge tidligere, så dersom du ikke har vært på konsert med oss, så er det ”nye” låter skulle jeg tro. Plata kommer 1. desember, og kan blant annet kjøpes gjennom vår hjemmeside, som har premiere samme dato. Kikk gjerne innom for en kikk.
KNM Harald Haarfagre
Siden, fra 27. september, begynte min plikt som mann i dette land, med førstegangstjeneste i Luftforsvaret. I 7 uker var adressen KNM Harald Haarfagre – eller populært kalt Madlaleiren – utenfor Stavanger. Vi har nå fått oss egen bloggeside. Absolutt verdt et besøk den også.
Rekrutten var helt ærlig en kjempespennende tid! Vi lærte mye, og jeg fikk både testa ut fysisk og psykisk form, samt (ikke minst) utvikla det samme. Litt stolt kunne jeg komme hjem med idrettsmerke. Dette er altså Torgeir, som ikke akkurat er kjent for å være noen stor atlet. Hehe.
Den største seieren for min del var likevel å gjennomføre feltøvelsesuka på Evje. Fra ende til annen øste regnet mer eller mindre ned, og alle og alt var vått. Det endte faktisk med at øvelsen ble avsluttet 6 timer før planlagt, fordi flere lå og svømte i skyttergravene. Gøy å leke litt krig, selv om jeg er mildt sagt lite glad i telt- og friluftsliv.
Ramstein
Tiden fremover… det var det da. Nå er jeg altså ferdig med å leke krig, og skal i stedet utplasseres der hvor forsvaret mener jeg er mest til nytte. Og ja, det ble ikke mindre enn Ramstein i Tyskland det. (Neida, Ramstein er ikke bare et band, noe Alfred Georg kan fortelle mer om…). Der skal jeg kjøre rundt på VIP-oppdrag, og har fått utdelt fet service-uniform, samt oppgraderingen til korporal. Vet veldig lite hva jeg går til, annet enn høyere lønn og "den beste tjenesten du kan ha", i følge andre nordmenn i samme tjeneste, så vi får se, vi får se.
Grunnen til at jeg er hjemme nå er at de normennene jeg skal jobbe med i Tyskland er på ferie i Syden. Derfor ser ikke forsvaret noen vits med å sende meg ned før den 28. november. Helt greit det, sa jeg.
Hvordan fikk jeg så denne tjenesten. Jo, det er litt artig. Én utenlandstjeneste ledig i hele forsvaret akkurat nå, og dermed 182 søkere fra leiren min… jaja, jeg søker, tenkte jeg. Og fikk jobben. Noen ganger kan det lønne seg å være eldst i hele systemet: Her sorterte de nemlig søknadene etter alder. Hehehe.
Så det var altså det. Jeg skjønner nå at jeg burde advart dere trofaste(?) lesere før jeg lot mitt imperie stå og forfalle. Håpet mitt er at enkelte fremdeles øyner et håp om nye oppdateringer, og dermed tar seg en liten snik-titt innom siden min med jevne mellomrom, og på den måten får med seg denne oppdateringen.
Renessansene på denne siden kan nok komme med jevne mellomrom fremover. Alt er i grunnen avhengig av hvordan nettilgangen er i Tyskland, samt hvor stort arbeidspresset er. Noen oppdateringer skal saktens komme – og da kommer de uanmeldt, så det er bare å kikke innom av og til.
Da gjenstår det jo bare å si guten tag og auf wiedersen fra min side.
Korporal Hauge
Mormor, eller Anna Hatlevik som hun het, døde på Aldersheimen på Fitjar i forrige uke. Hun var gammel, og har de siste årene ikke kjent meg igjen de gangene jeg har besøkt henne. Derfor har på en måte tapet over og savnet etter mormor fått plass inni meg for en god stund siden. Likevel blir ting mer konkrete når døden først kommer, og et hjerte slutter å slå.
