torsdag, februar 21, 2008

Kvinnen i huset

Det finnes mange synsere og selvutnevnte eksperter på bloggemarkedet. Dette innlegget er ikke noe slikt. Det er bare en interessant observasjon fra min side, og er verken ny eller nødvendigvis korrekt.

En tradisjonell japansk familie er bygget opp rundt faktumet at det er mannen i huset som har lønnet arbeid. Når en kvinne gifter seg (gjerne med en mann som jobber i samme firma som henne - på den måten forblir ekteparet i bedriften) har hennes yrkeskariere vært ansett som over. Hennes oppgave har da vært hus, hjem og barn. Kjønnsrollene har lenge vært tydelige og hatt klare rammer. Dette bildet er kanskje satt litt på spissen, og er i endring nå, sammen med resten av det japanske samfunnet.

Slik er det sett utenfra. Mange nordmenn vil fort si at dette er diskriminerende. Andre vil kanskje se det gode i familieverdiene som faktisk ligger i dette. Uansett er det ikke all makt og fordeling som vises umiddelbart. Vi kan kikke inn bak kulissene:

Den hjemmeværende konen/moren er sjef i huset. Her råder det ingen tvil. Og siden det er hun som har ansvaret for å handle både mat og annet til huset, er det hun som bestemmer over økonomien. Mens ektemannen jobber, er det hun som får lønningen. Han får utdelt "lommepenger" av kona. Disse pengene som han kan bruke på øl, mat og fritidsaktiviteter utgjør som oftest bare en liten del av månedslønnen fra firmaet. Og dersom kona finner ut at det en måned er ekstra stramt økonomisk, kan hun inndra denne vanlige lommepenge-summen.

Her snakker vi om makt bak fasaden. Og det viser seg ikke ved første øyenkast på kulturen. Det er litt artig, synes jeg.

Kanskje slike kulturelle forskjeller finnes andre steder i verden også?! Vi må i hvert fall være forsiktige før vi brøler ut at kvinner diskrimineres, bare fordi samfunnet er bygget opp på en annen måte enn vårt eget. Og selv om makt og posisjoner er annerledes fordelt: Hvem har sagt at vi nødvendigvis har rett og vet best?

tirsdag, februar 12, 2008

Krøll med ordtak

Morgan Andersen er jo i hardt vær for tiden, og på TV 2-nyhetene i dag sa hans forsvarer Cato Schiøtz følgende: "Her er det mange uløste tråder...".

Hehe... man kan bli stresset av å ha kameraet og blitslysene rettet mot seg.

lørdag, februar 09, 2008

Generalen som ble forlatt av sine egne

En ting liker jeg med NRKs omlegging av kanalene, og det er at de ofte på kveldstid sender gode dokumentarer på NRK 2. Så mens mange nordmenn satt og så Melodi Grand Prix på moderkanalen, ble jeg dypt engasjert av "Shake Hands with the Devil".

Dokumentaren har hentet tittelen fra en bok skrevet av Roméo Dallaire, den kanadiske generalen som fikk den fortvilte og håpløse oppgaven å lede FNs styrker i Rwanda i 1993 og -94. Filmteamet reiser, ti år etter, sammen med Dallaire og konen hans tilbake til stedene hvor mennesker - menn, kvinner og barn - ble slaktet ned. Noen tall viser at så mange som en million mennesker døde i løpet av noen måneder.

Dallaire forteller åpent om fortvilelsen, frustrasjonen og argressjonen som bygde seg opp over verdenssamfunnets likegyldighet og FNs og stormakters byråkratiske politikk. Med 450 soldater, og uten mandat til å gripe inn i konflikten, skulle han holde landet stabilt, mens mennesker ble hugget ned rundt ham. Etter hvert som tiden gikk skulle det vise seg at ingen ville gjøre noe for å stoppe det som foregikk. Dallaire og de få menn han fremdeles hadde med seg ble rett og slett sviktet av sine egne; av FN og hele den vestlige verden.

Det ble en sterk dokumentar. Hvordan kan mennesker være så onde? Og hvordan kan vi sitte og se på at slikt bare skjer? Det vekker sterke følelser og engasjement. Ikke unaturlig vandrer tankene videre mot det som skjer i Kenya nå. Vil man kunne løse dette, eller vil de med makt til å gjøre noe snu seg vekk nok en gang?

Dallaire fremstår som en mann som nekter å gi opp. Han nekter å rømme, bare for å redde sitt eget liv. Jo lenger han blir værende i konfliktområdet, dess større fare setter han seg selv i. Likevel blir han, og hjelper de få han kan. Mannen har sett grusomme ting, og beskriver et land hvor Djevelen har fått fritt spillerom.

På utdypende spørsmål om hvorvidt åndelige makter kan trekkes inn i menneskeskapt krig og massedrap, sier han (fritt gjenfortalt): 'Når man ser så stor grusomhet og ondskap, så kan jeg ikke annet enn å tro at det er en motpart også. En Gud som er like god som denne djevelskapen er ond.'

Vi må virkelig jobbe mot at slike ting som foregikk i Rwanda får skje igjen!

Jeg skrev i juni i fjor om filmen Hotel Rwanda, som også gjorde inntrykk.

tirsdag, februar 05, 2008

Finurligheter i hverdagen

Har du noen gang lurt på:
… hvorfor du må trykke "start" for å slå av en PC? (i hvert fall før Windows Vista kom).
… hvorfor den trafikken som beveger seg tregest kalles rushtrafikk?
… hvorfor det ikke finnes kattemat med musesmak?
… hvorfor ikke sauen krymper i regnvær?
… hvem som tester den nye og bedre hundematen?
… hvem som sjekker at folk på ligningskontoret betaler skatt?
… hvorfor banken har døra på vidt gap, mens kulepennene er lenket til disken?