Litt fort i svingene

Plutselig skjer det... jeg skifter jobb. Fra å være annonseselger i Dagen, blir min arbeidsplass fra neste uke i teknisk avdeling i TV2.

Dette er ikke en stilling som er lyst ut (og det er timebasert, uvisst hvor stor egentlig), men Turid tipsa meg om at det var noe omorganisering på gang da jeg var på kafé med ho forrige torsdag.

Allerede denne uka begynte det å skje ting. Onsdag kveld ringte teknisk sjef og sa at de helst ville ha ei jente inn i jobben, og at han hadde et intervju torsdag morgen. "Kan ikke jeg og komme, bare for å treffe deg?" spurte jeg frimodig. Njoda... det kunne forsåvidt være greit det. Så i går (torsdag) var jeg innom, og vi hadde en kjempegrei prat. Og i dag tidlig ringte han, og sa: "Torgeir, eg går for deg!". Helst allerede på mandag, sa han. Gi meg tid til tirsdag, sa jeg. Og slik blir det.

Så nå er jeg løst fra kontrakten her i Dagen. Litt uggen følelse å bare forlate de sånn, men sjefen her har vært utrolig forståelsesfull og imøtekommende. Det har rett og slett ikke gått så bra i denne jobben. Jeg føler jeg har mislykkes, og det er ikke noen gøy å gå rundt slik.

Jeg har lufta tanker om å skifte jobb for noen venner, og Silje skrev en melding til meg en dag, hvor det stod: "E ikkje alle ting alle passer til, og då må en jo nødvendigvis finne ut det ved å prøve. Tenk heller at du prøvde, framfor at du slutta!". Takk til dere som har giddet å høre på meg klage.

Jeg får, som alltid, en assosiasjon til Friends. Og selv om Chandler egentlig prater om å ikke lykkes i kjærlighet (noe jeg overhodet ikke har problemer med), så er det et kult sitat:

Chandler: "So, you're saying I'm not gonna loose her?"
Rachel: "No Chandler! You're not a total looser!"

*Kremt* Jeg jobber i TV2! :)

Godt, godtere, godtest

Siden handelsstanden har en tendens til å presse på oss jula tidligere og tidligere for hvert år som går, så tenkte jeg å gjøre det samme med nyttår. Så herved er jeg - forhåpentligvis - den første til å ønske deg:

GODT NYTT ÅR!

Tenk så mye som kan skje...

... på to måneder. Livet mitt har endra seg ganske mye i det siste. Jeg har det særdeles bra! :)

Meningsmåling

Er virkelig norges befolkning så vaklende at de hver måned hopper frem og tilbake mellom hvilket parti de ville stemt? Det er iallfall det en får inntyrkk av via medias meningsmålinger. Nå er det plutselig AP som er størt - igjen. Forrige måned var det FrP.

Jeg synes det høres rart ut, jeg... et parti vil jo hele veien ha den samme politikken og det samme programmet!?! Er politikk blitt bare trynefaktor? Kanskje det er bare viser hvordan samfunnet vårt er blitt...?

Ingen forpliktelser - ingen binding - full vakling.

Nok ei helg er forbi-bi-bi

Jaja... har vært ganske hektisk helg, men samtidig har jeg fått en kveld hjemme i ro og mak. Er ikke bare-bare det. Siden Johanne har vært fadder i barnedåp til sin nyfødte niese i Stavanger denne helga, så har det vært helt greit å ha litt å gjøre på.

Fredag var jeg innom Kystradioen etter jobb, fordi jeg skulle ha helgesending, og måtte snakke med redaktør Vigleik om ting rundt det. Men jeg ble ikke lenge, for kvelden var duket for Japantreff - "Tanoshii-kiai!" - hjemme hos Magne. Der ble det gooood japansk mat, og masse prating på det japanske språk. Veldig koselig, selv om jeg var sliten og dro hjem allerede i halv ti-tida.

Lørdag stilte jeg opp som journalist under sermonien ved Askøybrua. Ja, NÅ er brua gratis, etter at pendlerne har betalt 1,2 MILLIARDER KRONER, helt fra 1984 til i år. Det er MYE penger det, og det er ikke rart vi jubler. Jeg tok de opptak jeg skulle, og dro deretter inn i radioen hvor jeg satt og redigerte, mens 381 lyn slo ned på Vestlandet i løpet av 20 timer. Kun en gang gikk strømmen, så jeg fikk redigert så godt som ferdig.

Jeg hadde det travelt, for Seraf skulle synge på Aksjon Håp i Johanneskirken, og lydlprøven nærmet seg. Alt klaffet, så jeg rakk det jeg skulle, og mellom lydprøve og konsert så var vi ute og spiste pizza - på korets regning! :) Konserten var også flott - selv om den varte i 3 timer!

Og i dag (søndag) måtte jeg tidlig opp, fordi jeg skulle ha sending i radioen. Det var tungt, men sendinga gikk greit, og når jeg var hjemme klokken 2, så hadde jeg fri resten av dagen. Godt å få slappet litt av!

Og i morgen er det mandag. Noen lyspunkt finnes imidlertid...

Doh!!!

Alle store barn gleder seg! :)

Samtaleemne

Det er liksom det siste man skal snakke om. Det er når det overhodet ikke finnes andre samtaleemner, og man er redd for den pinlige stillheten, at temaet kommer opp.

"Så... det har vært litt av et vær i det siste...?"
"Ja, mye vær vil kanskje enkelte si..."
"Jeg er overbevist om at det ikke var slikt vær for 10 år siden."
"Nei, iallfall ikke som jeg kan huske."

Det er merkelig hvor enkelt en meningsløs samtale om værfenomen kan engasjere mennesker som overhodet ikke har annet til felles enn at de snakker samme språk og lever i samme land. Ved å føre samtalen videre, gir de hverandre inntrykk av at "jeg er sosial og omgjengelig, og prater med hvem som helst om hva som helst - hvor som helst!".

Når en siden skiller lag, er begge parter sjeleglad stillheten aldri fikk slippe til. Hva skulle man vel da ha gjort?

Av og til kan det likevel være forsvarlig å prate om været - også blant gode venner. For eksempel når det, halveis ut i måneden, ikke har vært en eneste dag i november uten regn her i Bergen.

Da tar nemlig nyhetene det opp som en sak også. Og NRKs nyheter er samtaleemner en kan stole på.

Endelig helg...

... har du noen planer?

Ola?

På side 3 i Dagen 9. november har Espen Ottesen skrevet i spalten som kalles "I fokus". Ved siden av bildet hans står det forøvrig "Ola Nordmann, informasjonsleder i NLM". Hurra for korekturlesing! NLM har Ola Tulluan, men det betyr vel ikke at alle i hans stab MÅ hete Ola?

Spør Snilje

Benytt deg av den nye spalten hos min bloggerkollega Silje. Her kan du endelig få svarene du har lett etter hele livet.

Du kan spør om hva som helst: Hvorfor jenter går på do sammen? Hvem som kom på ideen om at en feit mann som Julenissen skulle komme dumpende ned gjennom pipa midt på vinteren? Eller hva østlendinger egentlig hører når vi vestlendinger prater? Kun fantasien setter begrensninger!

Hjulspor til besvær

I går kveld, på vei hjem fra Os, trodde jeg virkelig jeg skulle vrake nok en bil.

Det er til tider voldsomme mengder vann som daler ned fra himmelen for tida, og i går tok det helt av. Fullstendig klar over dette, og med den faren for vannplaning det medfører, kjørte jeg forsiktig. Samtidig var jeg klar for å komme meg hjem og i seng, og lå på fartsgrensen, som er 70 km/t.

Flere ganger så jeg store vannansamlinger, og var påpasselig med å minske farten før jeg kjørte inn i innsjøene. Men plutselig, i en sving, ble jeg overrasket av dype hjulspor, med stor oppsamlingskapasitet. Bilen gikk rett ut mot høyre (og med tanke på at det var en venstresving, så er det litt kjipt), hvor autovernet ventet. Jeg kan ikke ha vært veldig langt unna idet jeg overvant kontrollen over bilen.

Hjertet brukte lang tid på å innta normal-tempo igjen etter dette. Skummelt!

Vinter i november

I går kveld, den første november, falt den første snøen denne vinteren i Bergen. Jeg erfarte selv hvor glatt det var, og i dag tidlig var det kaos på mange veier.

Godt det snart er helg!