Giskes nye diktatur

Jeg skal prøve meg på noe så uvanlig som et bloggeinnlegg om fotball! Hehehe... åh, jadda. :) Ikke om selve spillet da, til tross for at alle går rundt og snakker om tidenes mest spennende Champions League-finale i går. Neida, her snakker vi politikk. :P

Dette er jo ikke en nyhet, ettersom alle nettavisene skrev om det i går. Men uansett; i går presenterte landslaget de nye draktene sine. Og for første gang på ørten år vil ikke det norske flagget være i fokus. I stedet er det laget en logo som bygges rundt en norrøn drage.

Jaja... det engasjerer meg ikke voldsomt, men jeg reagerer likevel med irritasjon når kulturministeren vår - han Giske - nå går inn og blander segi saken. For han vil ha flagget tilbake på drakten. Javel, tenker jeg. Ikke uenig. Men hvorfor skal han på død og liv blande seg inn i slike ting?

For hver sak ministeren blander seg inn i, jo mer føler jeg detaljstyring og diktaturisk kontroll av samfunnet komme krypende. Æsj altså!

La idrett, organisasjoner, trossamfunn og kirke få styre seg selv, Giske. Det er ikke alt som skal styres av politikere. Og ikke alt trenger å være akkurat slik du ønsker det skal være.

Bursdag hele helga

Benjamin hadde ikke nok fingre, og måtte låne både onkel sine og flere av pappa sine for å finne ut hvor gammel onkel Torgeir ble på mandag. Han innså at 26 var litt mer enn sine egne 4 år.

Det ble feiring 4 dager i år. Og jeg som alltid pleier å la det forbigå i stillhet. Men utrolig kjekt var det - Johanne hadde planlagt masse, og greide virkelig å overraske meg.

På fredag hadde hun avtalt med et vennepar av oss å møtes i byen for å spise middag på kinesisk restaurant, pluss å gå på kino. Jeg ante ingenting, til tross for at det kvelden i forveien nesten ble avslørt av noen ord som ikke skulle vært sagt. Det har pleid å være meg som lager overraskelsene hos oss, og det var kjempemorro å være den som ble "lurt". Og Johanne-jenta betalte for alt den kvelden. Wow altså! :)

Lørdag ble det bytur igjen. Denne gangen sammen med foreldrene og søstra til Johanne. Det ble sushi-debut for flere, og norsk flagg på bordet. En koselig kveld med god mat som alle likte.

Søndag hadde jeg sending i Kystradioen, og fikk en roligere kveld. Men, utrolig nok, middag som bestod av pinnekjøtt. Herlig! :)

Mandag, 2. pinsedag, var den egentlige dagen min. Etter jobb dro jeg en tur utom Arna, hvor jeg fikk lekt litt med Benjamin og Hannah, samt spist bursdagkake nr. 1. For å vise litt kultur-følelse gikk jeg og Johanne deretter på en orgelkonsert i Erdal kirke, før kake nr. 2 ble servert hjemme hos Jolaug og Paul.

En fantastisk helg, og masse bursdagsmeldinger. Takk takk! :)

Gaveliste:
Abonnement på Illustrert Vitenskap + middag og kino fra Johanne.
Tuppervare (å jadda!), kniver og japansk mat fra Reidun, Kristian, Hanne og Harald.
Harry Potter-film fra Ingar.
Penger fra mamma og pappa + fra farfar.

Boligsak nr. 2

Jeg tror det er på sin plass å skrive litt mer om min nye bolig, spesielt ettersom prospektet mitt ble fjernet fra nettet rett etter at forrige innlegg var lagt ut.

Derfor; noen tørre fakta:
* Adresse: Olav Rustiesgate 9 på Gyldenpris i Bergen. Rett ved Puddefjordsbroen.
* Overtagelse: 19. juni 2008.
* Type bolig: Aksjeleilighet 2. etasje i en av tre like blokker.
* Størrelse: 54 kvadratmeter fordelt på stue, kjøkken, bad, soverom og gang.
* Verdi: 1,5 millioner.
* Fellesgjeld: Kun 15.000 kroner.

Ting skjedde fort. Midt blant stadige nyhetsinnslag om katastrofetendenser på boligmarkedet, samt renteøkninger la jeg inn et bud. Mitt første bud. Og så... ja, så fikk jeg den da. Litt uventa, og de neste dagene gikk jeg inn i en slags sjokktilstand jeg tidligere kun har hørt gjerne kommer etter boligkjøp.

Det hele stoppet imidlertid ikke der. Jeg og Johanne har hele tiden hatt som mål at nå skal vi endelig få bo innen gangavstand fra hverandre. Hun skulle leie, og jeg skulle kjøpe. Når jeg så fikk leiligheten føltes det som at vi låste oss mer med tanke på hennes leieradius.

Dagen etter skulle vi innom på to visninger for henne. Begge leilighetene lå i samme nabolag som meg. Den første leiligheten var, mildt sagt, merkelig. Rare løsninger i en kjeller, med dusj i stuen. Billig var den, men det var ikke særlig oppløftende å gå på en slik visning. Motet var derfor ikke noe særlig da vi gikk for å se på den andre.

Det skulle vise seg å snu raskt. Ikke bare var leiligheten fullstendig renovert - den var også i rett prisklasse. Med tre interessenter ble det loddtrekning, og ei jente som knapt trodde situasjonen kunne være virkelig stod etterpå tilbake med drømmeleiligheten i boks. Det var jeg som trakk, og jeg trakk faktisk lappen med Johanne sitt navn på.

For mennesker tror livene styres av tilfeldigheter betyr kanskje ikke dette mer enn at vi har vært heldige. Og ja, jeg skjønner at man slik sett kan avfeie det hele med at "slikt skjer jo... det er livet det". Men for meg og Johanne, som ba om at Gud måtte legge ting til rette, er dette bare et tydelig signal på at Han har kontroll og en plan. At vi skal være i Bergen fra høsten ble sikret i tanken vår, selv om vi ikke ennå vet hva det innebærer på alle punkt.