Boligsak nr. 2

Jeg tror det er på sin plass å skrive litt mer om min nye bolig, spesielt ettersom prospektet mitt ble fjernet fra nettet rett etter at forrige innlegg var lagt ut.

Derfor; noen tørre fakta:
* Adresse: Olav Rustiesgate 9 på Gyldenpris i Bergen. Rett ved Puddefjordsbroen.
* Overtagelse: 19. juni 2008.
* Type bolig: Aksjeleilighet 2. etasje i en av tre like blokker.
* Størrelse: 54 kvadratmeter fordelt på stue, kjøkken, bad, soverom og gang.
* Verdi: 1,5 millioner.
* Fellesgjeld: Kun 15.000 kroner.

Ting skjedde fort. Midt blant stadige nyhetsinnslag om katastrofetendenser på boligmarkedet, samt renteøkninger la jeg inn et bud. Mitt første bud. Og så... ja, så fikk jeg den da. Litt uventa, og de neste dagene gikk jeg inn i en slags sjokktilstand jeg tidligere kun har hørt gjerne kommer etter boligkjøp.

Det hele stoppet imidlertid ikke der. Jeg og Johanne har hele tiden hatt som mål at nå skal vi endelig få bo innen gangavstand fra hverandre. Hun skulle leie, og jeg skulle kjøpe. Når jeg så fikk leiligheten føltes det som at vi låste oss mer med tanke på hennes leieradius.

Dagen etter skulle vi innom på to visninger for henne. Begge leilighetene lå i samme nabolag som meg. Den første leiligheten var, mildt sagt, merkelig. Rare løsninger i en kjeller, med dusj i stuen. Billig var den, men det var ikke særlig oppløftende å gå på en slik visning. Motet var derfor ikke noe særlig da vi gikk for å se på den andre.

Det skulle vise seg å snu raskt. Ikke bare var leiligheten fullstendig renovert - den var også i rett prisklasse. Med tre interessenter ble det loddtrekning, og ei jente som knapt trodde situasjonen kunne være virkelig stod etterpå tilbake med drømmeleiligheten i boks. Det var jeg som trakk, og jeg trakk faktisk lappen med Johanne sitt navn på.

For mennesker tror livene styres av tilfeldigheter betyr kanskje ikke dette mer enn at vi har vært heldige. Og ja, jeg skjønner at man slik sett kan avfeie det hele med at "slikt skjer jo... det er livet det". Men for meg og Johanne, som ba om at Gud måtte legge ting til rette, er dette bare et tydelig signal på at Han har kontroll og en plan. At vi skal være i Bergen fra høsten ble sikret i tanken vår, selv om vi ikke ennå vet hva det innebærer på alle punkt.