I dag snødde det... på lørdag regna det sideslengs, og vinden blåste trær over ende. Men i dag snødde det. Plutselig var det vinter i Bergen. Ikke det at snøen la seg, men det er kaldt ute. Blir spennende å se hvordan dette utvikler seg. ;)
Siden bloggen min heter Torgeirs liv og tanker, så tenkte jeg det kunne være artig å lage en tørr liste over hvor jeg har levd livet mitt så langt. Litt selvsentrert, kanksje... men det er jo min blogg dette. :)
1982: Vi begynner med starten. Jeg ble født på Arima sykehus i Kobe, Japan. Datoen var 12. mai. To eldre søsken; Harald, som rett etter ble 5 år, og Reidun, som ble 3. Allerede samme sommeren flyttet vi, fordi mamma og pappa var ferdig med språkskolen.
1982-1984: Tamashima. En liten, japansk småby. Jeg husker naturlig nok ikke noe fra disse årene.
1984-1985: Karmøy. 
Som misjonærer flest hadde mamma og pappa også hjemmeopphold på 1 år. Vi bodde i farmor og farfar sitt hus på Tjøsvoll.
1985-1989: Kurayoshi. Tilbake i Japan, og jeg begynte bl. a. i barnehage. Eneste lyslugg blant mange svarthårede. Stakk jeg meg ut? Kanskje det... :) Her lærte jeg meg japansk, og syklet rundt dagen lang. 5 år gammel ble jeg storebror til Ingar. Vi bodde alle 6 i en enebolig som var 72 kvm stor. Jeg har veldig mange gode minner fra Kurayoshi, og det kjennes fremdeles litt som å komme 
hjem når jeg besøker stedet.
1989-1990: Det var på tide å begynne på skolen. 1. klasse gikk jeg på Grindhaug Skole på Karmøy. Dette året er eneste barneår jeg husker fra Norge. Jeg la om dialekten fra bokmål til kamøysk. Japansken glemte jeg fort...
1990-1996: Tilbake i Japan. Språket kom tilbake med en gang, men denne gangen med en annen dialekt. Vi bodde alle 6 årene i Kobe, og jeg gikk på 
Den Norske Skolen fra 2. til 7. klasse. Spilte base ball og piano, og lekte utrolig mye, både ute og inne. Det var i Kobe jeg var født, og byen ble nå min igjen.
1996-1998: Vi var ferdige i Japan på uviss tid. Kjøpte oss hus på Askøy, utenfor Bergen. Jeg begynte på Danielsen ungdomsskole. Savnet Japan mye, men fikk også 
mange gode venner, og trivdes litt etter litt i dette merkelige landet.
1998-2001: Måtte bort fra Bergen. Begynte på Lundeneset vidaregående skole, utenfor Haugesund.
2001-2002: Miljøarbeider på Kongshaug Musikkgymnas i Os, 
utenfor Bergen.
2002-2004: Journalistikk-studiet på Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand.
2004-2005: Interkulturell forståelse på Norsk Lærerakademi i Bergen. Var endelig klar for å komme hjem til Bergen igjen.
2005-2006: Jeg hadde utsatt verneplikten i mange år. Prøvde først å bli fritatt, men ble etter hvert klar for å prøve denne manndomsprøven. Ble sendt til Tyskland, og tilbragte 10 utrolige måneder som sjåfør i NATO. Basen lå i Ramstein, 100 km sør-vest fro Frankfurt.
2006-2008: Mamma og pappa reiste til Japan igjen. Jeg ble boende i huset på Ask, og mye skjedde i livet mitt. Jeg ble sammen med Johanne Pauline i september 2006. Etter en stund fikk jeg meg en jobb i TV 2 som jeg 
trivdes med.
2008: Kjøpte meg min egen leilighet på Gyldenpris i Bergen. Forlovet meg, og skal gifte meg rett før året er omme. Når jeg ser på livet mitt kjenner jeg at jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått oppleve. Gud har virkelig vært god mot meg!
Akkurat nå er det begravelse for sjefen min. Han døde natt til forrige tirsdag, etter å ha kjempet mot kreft siden påsken i år.
Det var en alvorlig krefttype, men Eivind var hele tiden så optimistisk og positiv. Dette var en kamp han skulle kjempe - og vinne. Men til slutt måtte legene gi opp. Kroppen klarte ikke mer.
Han var en veldig godt likt avdelingsleder. Vi er rundt 50 ansatt i Sentralproduksjon, som han ledet. Det kan høres ut som en klisje, men døra til Eivinds kontor stod alltid åpen. Direkte talt. Uansett hvor travel schedule han hadde, var en alltid velkommen innom med spørsmål. Frustrasjon lyttet han til. Han ga råd, og tok avgjørelser. I dag var det satt opp buss til begravelsen. Den var full av kollegaer idet den kjørte av gårde.
Noen måtte være igjen på jobb også. Jeg er en av få som holder i tømmene. På en måte skulle jeg gjerne vært i begravelsen. Men samtidig hadde det vært tøft også... litt blanda følelser, sånn sett. Det har vært en utrolig rar stemning på jobb den siste uka. Det har brent et lys for Eivind. Vi savner han.
Med en ferieuke til gode var det på tide å gripe penselen fatt. Stua i min nye leilighet har ikke akkurat vært pen, men med hjelp fra både mamma og min forlovede fikk vi gjort store ting. Dette er forberedelser til vårt første voksne hjem.
