Et langt gjesp fra Da Vinci

Jeg tror at jeg er den første i mine blogge-kretser til å omtale filmatiseringen av verdens mestselgende roman; "Da Vinci-koden". 18. mai kl. 20.30 gled teppet til side og åpenbarte bildene jeg har ventet på og gledet meg til i over et år nå.

Jeg ble skuffet. Første halvdel av filmen sovnet jeg nesten, og måtte flere ganger ta meg sammen og tenke: "Jeg kan rett og slett ikke gå glipp av dette... det vil frata meg alle rettigheter til senere å diskutere filmen". Så jeg holdt meg våken, mens noe av konsentrasjonen gikk til å finne ut hvorfor dette ble kjedelig.

For mens Dan Brown bruker effekter som korte kapitler med hurtig tempo i handlingen, trekker Tom Hanks og gjengen dette ut i det uendelige. Selvsagt er det lettere å avslutte kapitler i en bok på et spenningsnivå som gjør at en bare må lese neste linje - som tilfeldigvis setter i gang neste kapittel. En film er en helhet, og kan ikke på samme måte deles opp i små deler.

Likevel; Filmens tempo tar seg opp siste halvdel, og til tider kan den bli riktig spennende og artig. Sir Ian McKellen, som spiller Sir Leigh Teabing, er en fargeklatt sådan. Men så skjer det katastrofale. Fra å være på et 80% fart- og spenningsnivå, kollapser rett og slett hele historien og avsluttes med de tørreste og kjedligste oppklaringsminuttene jeg noen gang har sett på film. Jeg regelrett satt og gjespet og gjespet de siste 10 minuttene.

Jeg har alltid hatt sansen for bokas plot - som den fiksjonen og det lappeteppet av konspirasjonsteorier den er. Uten å ta debatten videre her så synes jeg de store protestene som har kommet fra enkelte kristne kretser grenser til det useriøse. Jeg er ikke sikker på om de fleste som går i tog mot filmen i disse dager faktisk har lest boka.

Opus Dei, den katolske sekten som får hard medfart hos Dan Brown, sier på sin side at de aldri har støttet boikotet av filmen. "- Jeg støtter ikke forbud eller sensur av filmen. Dette har gitt voldsom oppmerksomhet rundt Opus Dei. Jeg tror det vil komme noe godt ut av det. Guds veier er uransakelige," sier Thomas Bohlin, overhode for Opus Dei i USA til vg.no.

Og på NRK så jeg en pressekonferanse hvor de sentrale skuespillerne svarte på kritikken fra media som hadde sett filmen i Cannes. Homofile Ian "Gandalf" McKellen, som spiller den eksentriske rikmannen Sir Leigh Teabing i "Da Vinci-koden" sa der: "Jeg forundrer meg over at Kirken og dens tilhengere protesterer slik de gjør mot denne filmen. I mange år har Kirken prøvd å avkrefte ryktene som sier at Jesus var homofil. Denne filmen viser jo at Kirken har rett...".

Vel vel... litt humor kan ikke skade. Og vi bør heller ikke kvele kritiske tanker mot det vi tror på. Kun ved å sette fingeren på sentrale sannheter i ens tanker, lærer en å argumentere for ens egne synspunkter.