Det har vært etterlyst av flere, og det er vel på sin plass å fortelle litt om en 2 uker lange juleferien min i Kenya. Hovedgrunnen for å reise dit var verken sol, varme, hotell, basseng eller god mat. De tingene var bare bonuser. Jeg ville dit av en grunn: Å besøke min kjære Johanne! Og gjensynet etter 2 måneder var både gledelig og innholdsrikt.
Togturen
Vi begynte det hele i Nairobi, og dette var før urolighetene der nede brøt ut. Der fikk jeg hentet meg inn igjen, etter en hektisk arbeidsperiode og en lang reise, mens Johanne og de andre TeFT-erne fullførte undervisninga før deres ferie. Jeg benyttet anledningen til å sove, bade, lese og slappe av.
Fra Nairobi gikk turen nedover Rift Valley, med tog, til Mombasa. Hele jernbanen, med togsett, stasjoner, maten og besetningen bar tydelig preg av det tidligere britiske kolonistyret. Kjempeinteressant, men også slitsomt; det ble ikke mye søvn den natta, til tross for sovekupeer. Mye lyd og risting i 16 timer - og vi var glade når vi endelig ankom Kenyas store ferieby på kysten: Mombasa!
Tiwi Beach ResortIngen av oss hadde ventet noe slikt. Et helt utrolig hotell, med flotte rom, fantastisk basseng, gode restauranter, kritthvit eventyr-strand og blått-blått hav. En utrolig luksus, for en liten norsk penge. Man kunne ta det på to måter: Enten med
dårlig samvittighet over å leve et slikt liv i ei uke, mens kontrastene til verden omkring er så stor, eller ved å bestemme seg for å nyte det i fulle drag, og hente inn energi etter en slitsom høst. Vi valgte det siste! :)
Julaften ble mildt sagt annerledes enn før opplevd. Etter juleevangelie-stund på stranda fant vi en passende palme å gå rundt, mens vi sang julesanger. Flere lokale stanset opp og så forundret på dette opptrinnet disse bleke utlendingene fant på. Det plaget ikke oss stort: På Tiwi trodde alle vi var svenske uansett. ;)
Middagen denne kvelden var, som alltid, utsøkt, og etter en liten sving på det utendørse dansegulvet (det er utrolig hva Afrika kan gjøre med en...), med liveband til, brukte jeg og Johanne tida på å åpne gaver jeg hadde tatt med meg fra Norge. Mye flott "under treet" i år!
Nairobi og uroligheteneMens vi var i Mombasa begynte urolighetene rundt president- og parlamentsvalget. Området vi oppholdt oss i er et oposisjonsområde som støtter Odinga, og det ble snart klart at folk ikke var fornøyd med utfallet og utviklingen av valget. To misjonærfamilier rakk akkurat å komme seg over med siste ferje før opptøyene brøt ut, og vi fikk beskjed om at det var vanskelig å forflytte seg inn til sentrum. Hotellet, som ligger øde en halvtime utenfor sentrum, virket totalt uberørt av det som skjedde i nærområdet. Turismen er viktig for Kenya, og beskyttes så godt som mulig. Sannsynligvis har den likevel fått store skader, som så mange andre deler av Kenyas økonomi og demokrati.
Vi skulle tilbake til Nairobi. Planen var, for de fleste, å reise med tog igjen. Vi var likevel 4 som hadde kjøpt flybilletter. Det skulle vise seg å bli endringer for de fleste - og størst for de som skulle tatt tog. Av sikkerhetsmessige årsaker ble disse flyttet over i en av misjonens Land Cruisere og kjørte oppover i stedet. All forflytning gjennom Mombasa måtte skje så tildig som mulig, og vi dro derfor fra hotellet før klokka var 6 om morgenen. Vi som skulle ta fly, måtte derfor, i utgangspunktet, vente på flyplassen i 8-9 timer. Med litt flaks og noen dollar greide vi å snu dette rundt, og fikk plass på et tidlig fly. Med en glatthet jeg sjeldent har sett i Afrika var vi på skolen i Nairobi allerede før klokka 12.
De neste dagene var det lite vi kunne gjøre. Det ble uroligere for hver dag som gikk, og vi kunne se røyken fra brannene i slummene og høre skuddene fra maskingeværene gjennom nettene. Vi var trygge på NLM sitt område, og led ingen som helst nød, men mange begynte å kjenne på rastløsheten etter hvert som dagene gikk. Selv brukte jeg tida sammen med Johanne, eller med nesa nedi boka mi.
Flere og flere norske "flyktninger" strømmet til området, som var et av to steder i hele Kenya UD definerte som trygge. Nyttårsaften var vi samlet over 70 mennesker ved bassenget, og vi grillet, sang og koste oss hele kvelden. Det var godt å ta en pause fra urolighetene som hele tiden omkranset oss.
Den 3. januar gikk flyet mitt hjem, og også denne gangen måtte jeg forflytte meg så tidlig som mulig gjennom byen. Det hele gikk greit, og alt i alt kan jeg si at denne ferien var en av de beste. Mange gode minner og opplevelser, og nå gleder jeg meg bare enda mer til Johanne kommer hjem til Norge den 7. mars. Åh ja, hvilken dag DET skal bli! :)
Litteratur slukt i jula 2007:
* Den mørke materien: Det gylne kompasset. Kjempespennende bok - og en spennende debatt rundt religion, kirke, makt og samfunn.
* Villspor, en Kurt Wallander-krim: Brutal, men spennende og god underholdning.
Musikk å ta med seg videre:
* SKRUKs "Dype Stille Sterke Milde". Fenomenal CD! Anbefales. :)
Linker verdt å besøke:
* Johanne sin blogg. (Hun har også linker til de andre TeFt-deltakerne).
* BA; Hordalandsjenter isolert i Nairobi.
* Aftenposten her og her. Den samme avisa har også et videoinnslag som heter "Slik har evakuerte nordmenn det i Kenya", som er filmet ved den norske skolen.
