Stormtur til Sogn og Fjordane

I helga var Seraf på tur til Nordfjord Folkehøgskule i Sogn og Fjordane. Vi var leid inn som sangkrefter på Normisjons Haustmøte, og hadde i tillegg til forsangeransvar en konsert lørdag kveld.

En deilig helg hvor vi opplevde at alt som kunne gå galt faktisk ikke gjorde det. Bassistens fly fikk landet (om enn i kraftig turbulens) 2 timer før det første møtet, lydmann fikk laget et godt lydbilde i en vanskelig gymsal og alle var slitne, men fornøyde med opptrednene.

Veien hjem gikk gjennom fosser og styrtregn langs E39, men alle kom seg trygt hjem, og hele koret er klare for nye jobber. Neste storprosjekt er julekonsertene i desember.

Eirik Blodøks - en cowboy?

Jeg har vært på seminar med jobben. De delte avdelinga inn i to, og vi var første pulje. 25 menn og kvinner på tur, med alt dekket. Vi fløy til Stavanger, og hadde to dager på Eirik Blodøks konferansesenter på Tau i Ryfylke. Flott plass, deilig badestamp, god mat og drikke og i det hele tatt en kjekk tur.

Vi hadde masse samtaler - der sjefene våre sa hva de tenkte, og vi også fikk slippe til med våre erfaringer, gleder og frustrasjoner i arbeidet. Dessuten hadde vi besøk av bedriftspsykologen vår, som hadde noen interessante foredrag om suksess - hva det egentlig er, og hvilke bedrifter som faktisk klarer å oppnå det.

Det ble mye sosialt også. Med åpen bar ble det etter hvert større og større sprik mellom flertallet som drikker, og vi 2 som ikke gjør det. Men lenge klarte vi å ha det gøy sammen.

Blant annet ble vi plutselig kommandert ut på plassen, hvor to damer fra Stavanger Linedanceklubb stod klar for å gi oss en innføring i disse hopla-trinnene. Alle fikk utdelt cowboyhatter, og så satte en i gang. Slike ting som linedance blir bare teit dersom man ikke bestemmer seg for å bli med for fullt. Derfor: Jeg kasta meg inn i leken, og hadde det kjempemorsomt! :)

En demper på festlighetene ble det jo likevel for min del, siden Johanne reiste fra Oslo til Kenya natt til fredag. Snakka siste gang med ho på telefonen før ho satte seg i flyet kl halv 6, og det var ganske hardt å si farvel... for nå. Nå teller jeg bare ned dagene - som du kan se i telleverket til høyre, under profilen min.

Ja, og ellers går dagene. Ingar har vært hjemmom på "ferie" (skriveuke, heter det visst), men jeg jobbet jo en del, så det ble litt begrensa med sosialiteter. Imidlertid var det jo greit å ha noen i huset. Nå er han uansett reist, og det går greit det og.

Det er snart jul! :)

On my own

Da har jeg kjørt Johanne til toget...

Noen forslag til hva jeg skal gjøre frem til 7. mars?

Ting du ikke visste du ikke visste

• Det er umulig å slikke seg selv på albuen.
• En krokodille kan ikke strekke ut tungen sin.
• Hjertet hos en reke ligger i hodet.
• Det er fysisk umulig for en gris å kikke opp på himmelen.
• Mer enn 50 % av jordas befolkning har aldri mottatt eller foretatt en telefonoppringing.
• Hester kan ikke spy.
• ”The sixth sick sheik's sixth sheep's sick" er visstnok den hardeste tungekrøll i det engelske språk.
• Hvis du nyser for hardt kan du brekke et ribben.
• Hvis du forsøker å holde igjen et nys kan du sprenge et blodkar i hodet eller nakken og dø på et øyeblikk.
• Ved å ha på seg øretelefoner i bare en time økes bakteriefloraen i ørene ca. 700 ganger.
• I hver episode av Seinfeldt finnes det en Superman et eller annet sted.
• Et kvekk av en and gir ikke ekko, og ingen vet hvorfor.
• Akkurat som fingeravtrykk er den enkeltes tungeavtrykk helt unik og ikke lik noen annens.
• Over 75 % av de som leser dette har forsøkt å slikke sin egen albue.

Solskinnsturer

Den siste tiden har solen besøkt Bergen. Åh herlighet, det var deilig det! Det nærmer seg dessuten avreise for Johanne, så vi har benyttet hver ledig stund sammen til å gjøre gøye ting.

Vi begynte med en tur til Kolbensvarden - Askøys høyeste topp. Det var ganske bratt, men vi hadde med oss Balder (hunden til kusina mi), og, gamle mannen som han er, så sprang han lett oppover. Denne turen skulle vise seg å bare bli oppvarminga til senere...

Vi har jo oppdaget Askøy Terapibad, et basseng som holder 34 grader. I tillegg til sauna og massasjestråler så er utsikten inn mot skogen kjempeflott. Her har vi nå hatt oss to turer, og snakker om å få til en runde til før Johanne reiser om ei uke.

Søstra mi Reidun og den familien der er allerede på tur. De reiste til Japan på mandag, og jeg kjørte dem til flyplassen. Benjamin, som er 3 år, var redd for å fly, men turen gikk visst greit når han først kom seg ombord. Vi hadde oss en tur utom Arna for å si hadet før de reiste. For Johanne er det kanskje vanskeligst å ikke få se vesle Hannah på et halvt år.

Vi har trøstet oss med noen hjemmekvelder, med god mat (krabbe!) og film (Love Actually). Det er ikke så ille det. :)

Og så kom jo selve høydepunktet: Fredag gikk jeg og Johanne Vidden. 4 timer er ikke så dårlig tid, tror jeg, og det var kjempedeilig og koselig! Været var helt fantastisk, og selv om kreftene nærmet seg minimun mot slutten, så hadde vi en flott dag! Johanne har forresten skrevet om turen også.

Så nå er det ei uke igjen før Afrika kaller... Det blir rart og trist når hun reiser. Men i går kveld kjøpte jeg billetter sjøl jeg. Jula skal feires blant palmer og strender, med min aller kjæreste, i Mombasa! Hurra!

Lys

Vi kristne må ikke være så opptatt av å fordømme mørket
at vi glemmer å glede oss over lyset.

Lovsangskafé og ettårsdag

På lørdag hadde Seraf lovsangskafé i Norkirka. Det ble en kjempeflott opplevelse! Seraf har fått nye nettsider hvor jeg er webmaster, så kikk gjerne innom.

Og i dag, på søndag, har jeg og Johanne feiret 1 år sammen! ;) Vi hadde fått reservert samme bord som vi hadde for et år siden, og var dessuten på kino og så "Kjærlighet på menyen". Veldig koselig! :)

Svart

Da har jeg klart det. Torsdag morgen var jeg på jobb, og fikk en forespørsel fra Oslo om jeg kunne ta imot noe råmateriale. "Njoda", svarte jeg. "Det er litt få ledige linjer så lenge God morgen, Norge går, men jeg skal høre med Linjekontrollen om det er noe ledig."

"Bruk 2-eren du" kom svaret fra Linje. "Er du sikker?" spurte jeg, "For det ser ut som Nyhetskanalen ligger der". "Neida, det er back up-linja" forsikret de meg om. Etter å ha spurt en gang til om de var helt sikre på dette satte jeg i gang med rutinga.

Karen som skulle spille over materiale til meg lå ute med et frysbilde av to sauer på et jorde. Jeg kikket opp på TV-skjermen i det jeg rutet ferdig, og plutselig ser jeg at nyhetene klokken 9 på TV 2 og Nyhetskanalen forsvinner. Hva dukker opp i stedet? Jo, nettop: To sauer på et jorde.

Du kan si det sånn at jeg var kjapp med å rute tilbake. Så har jeg altså gjort dette også: Jeg, Torgeir Hauge, har tatt TV 2 av lufta! Selv om det ikke var min feil... ;)

Øyni

På mandag hadde både jeg og Johanne fri, og jammen dro vi ikke på landtur! :) Helt til Osterøy, eller Øyni som vi kaller den, og på besøk til Lene. En helt fabelaktig kveld, som Johanne har skrevet litt mer om.

Helga som kommer blir noe for seg selv. På lørdag arrangerer Seraf lovsangskafé i Norkirken. Det er fri entré og her er alle velkommen. På søndag feirer jeg og Johanne ett år sammen, og her er ingen andre velkommen. ;)

Terapihelg

Her skal du få oppskriften på en perfekt helg.

* Fredag ettermiddag: Komme sliten fra jobb og oppdage at kjæresten står og lager lasagne til middag.
* Ha kvelden fri til å bare slaske i sofaen og se på TV med nettop denne kjæresten.
* Sove leeeeenge på lørdag, stå opp og reise til Erdal, hvor kjæresten har laget karamellkake. Nam-nam!!
* Gå i terapibad (varmt svømmebasseng med masasjestråler og badstu).
* Dra til byen sammen med kjæresten for å se en morsom film - Shrek den tredje.

Forøvrig kan mange detaljer innenfor disse punktene skape en personlig kvalitet for deg og din kjære. Her er det bare fantasien som setter grenser. :)

Som dere ser, så er fellesfaktoren denne helga ordet "kjæreste". Å gjøre ting sammen med henne er trikset for å få en perfekt helg.

Drømmen om Harry

I går fikk jeg endelig sett Harry Potter og Føniksordenen. Og du hendelse; For en film! Både jeg og min søster Reidun satte våre kjære igjen hjemme og koste oss med denne filmen, som vi hadde avtalt å se sammen allerede for et halvt år siden. Kjempekjekt!

I natt drømte jeg at jeg fløy! :)

September ved soloppgang

Uff... denne uka har jeg tidligvakt på Media Manager (MM), og det betyr at jeg må stå opp ti på fem! I dag var jeg rett og slett kvalm når jeg våknet. Men men... nå er jeg på jobb, og det er stille og rolig. Noen må jo være her for plutselig trenger de noe til Nyhetskanalen eller God morgen, Norge.

Ellers er det nå en måned til Johanne reiser. Tida går så fort... sommeren har rett og slett flydd avgårde. Men tenker jeg etter, så har vi gjort masse gøy og. Vært på flere ferieturer og langhelger, kost oss med venner og med hverandre. Nå lurer jeg egentlig bare på om tida går like fort når hun er i Afrika...?

Det er en ganske stor happening som finner sted før kjæresten min reiser da. Snart har vi nemlig vært sammen i et år. Tenk... Johanne har vært kjæresten min i 12 mnd - helt frivillig. :) Jeg er stolt over at verdens beste jente velger å være sammen med meg!! Og ikke minst at hun lar meg få lov til å være kjæresten hennes.

Å møte slekta

Nå er det allerede blitt fredag, og jeg har fremdeles ikke skrevet om forrige helgs begivenheter. Det var ikke en hvilken som helst helg, nemlig. Det var duket for slektstreff på Johanne sin side - og jeg var invitert. Jeg skulle møte slekta for første gang.

Det skulle vise seg å være kjekt det. Anledningen for turen til Jæren var at farmor Tora skulle feire sin 80-årsdag. Denne siden av slekta er ikke så stor, men med åpent hus, snitter og kaker så dukket det opp en del mennesker. Siden farmor er alvorlig syk, så var det fint for meg å få møte henne nå.

Etter denne bursdagsfesten ble det et mer uformelt slektstreff på andre siden. (Altså mor til Johanne sine søsken + et par generasjoner...). Her er det en betraktelig større gjeng, og praten gikk på kryss og tvers hele kvelden. Det var veldig koselig, og endelig har jeg fått mer kontroll på navn og ansikter. :)

Jeg ble litt overrasket over hvor slitsomt det faktisk var denne helga. Jeg var rett og slett utkjørt når kveldene kom. I huset hvor Johanne og jeg bodde var det to franske buldogger. Fantastiske hunder - også så kosesyke at det var godt gjort. :) Vi bodde veldig godt her.

I alt en deilig helg. Er godt å være litt på "ferie" sammen med kjæresten!

Denne uka har det gått i lange dager på jobb, med opplæring i Medie Manager. Greit det, men jeg merker det er slitsomt å være på jobb i ti timer og å ikke være ferdig før midnatt.

Filmtrailer-mannen

Det er ganske mange som legger ut youtube-videoer på bloggene sine for tida. Tyder det på lite som skjer i livene til folk? Her er i hvert fall mitt bidrag til forlengelsen av ditt liv: Filmtrailer-mannen Pablo Francisco.

Sulten

Av og til, når regnet høljer ned og jeg må skru på varmeovn i august, så lengter jeg ekstra mye etter ting som er utilgjengelige i verdens nordligste hjørne.

Dessuten er jeg sulten, så da sirkler tankene seg rundt restaurantkjeder som jeg godt kunne hatt tilgang på.

* KFC, eller Kentucky Fried Chicken er en av dem. Denne kjeden, som vi brukte mye i Japan, får ikke etablere seg i Norge... tydeligvis har de ikke helt fine måter å oppbevare og behandle kyllingene sine på. Nam nam er det i hvert fall.

* I mini-USA, på basen jeg tjenestegjorde på i Tyskland, så hadde vi en restaurant som heter Chili's. Fy søren... er det noe amerikanere kan, så er det grilling og steak! Jeg får vann i munnen bare jeg tenker på det...

Ellers prata jeg med mamma og pappa i dag. Da var klokka 7 om kvelden i Japan, og de hadde 30 grader. Enkelte ting er bare urettferdig fordelt. Klima er en av dem...

Gratulerer! :)

Så var dagen kommet: Min kjære kjæreste Johanne har bursdag! :) Gratulerer så utrolig mye, vennen! Glad i deg!

Gleder meg til å feire litt med deg i dag. Og du: Du er BEST! :)

Uheldige nettadresser

Ikke alle bedrifter tenker seg like nøye om før de registrerer nettadresser. Jeg har hentet disse uheldige tilfeldighetene fra en gammel sak på bt.no.

"Who Represents?" er en database for agentene til de rike og berømte: http://www.whorepresents.com

Mange vil nok slumpe til å lese adressen som "whore presents" , eller "horepresanger".


Ser du etter en penn, finnes det mange tilbud i nettbutikken "Pen Island": http://www.penisland.net

Artig land.


Trenger du en tarapeut, kan du oppsøke "Therapist Finder": http://www.therapistfinder.com

... som også kunne vært et nettsted for folk som prøve å spore opp voldtektsmenn.


"Mole Station Native Nursery" ligger i Australia: http://www.molestationnursery.com

Mishandlingsbarnehage?


Nettstedet "Teknisk IT Support" får kanskje besøk av mange som ikke trenger IT-hjelp: http://www.tits.no

Hehehe.


Bandet "Grand Island" har denne varianten: http://www.grandisland.no

Studenters drøm!


Flere har lagt merke til NRKs program "Du skal høre mye": http://www.nrk.no/duskalhoremye

Dette står da i sterk kontrast til De ti bud.


Har du noen gode? ;)

Identitetskrise?!?

Jeg har fått et brev. Et dritt-brev. Andre har også fått det. Tydeligvis har noen hacket seg inn i Tele 2s datasystem, og hentet ut personnummer og diverse informasjon om mellom 50- og 60.000 mennesker. Jeg er en av dem som er "robbet".

Jeg er litt smånervøs. Har jo hørt om tilfeller der folk blir frastjålet sin ID, og ender opp som gjeldsslaver og må slite med disse tingene hele livet, fordi tyvene aldri gir seg. Men jeg håper det ikke blir noe sånt.

Her er imidlertid hovedproblemet: Jeg har ALDRI vært kunde hos Tele 2, eller i det hele tatt vært i kontakt med dem. Hvordan i all verden kan det da ha seg at de sitter på mitt personnummer? Dette er jo rett og slett ulovlig!

Er det dette som kalles en identitetskrise? ;)

Med salmer i baggasjen

Helga som gikk var begivenhetsrik, både på godt og vondt. Torsdag, etter jobb, satte jeg, Johanne og Lene oss i bilen. Målet var Lillehammer og Sang- og Musikkfestivalen. Her skulle det synges bedehussanger.

Ulykka
Vi hadde ikke kjørt mer enn en halvtime, og var ikke komt lenger enn Vaksdal da vi opplevde hva jeg alltid har tenkt på som et mareritt som sjåfør. Jeg lå rett bak en trailer i en 70-sone på vei mot Voss, da en motkommende personbil plutselig kom over i feil kjørebane og traff fronten på traileren. Traileren rakk ikke engang å bremse før det smalt. I etterkant ble det klart at jeg var det eneste vitnet som faktisk hadde sett at bilen gled over i vår kjørebane. At bilen ble slengt rundt i piruetter langs veien fikk derimot flere med seg.

Jeg var med en gang ute av bilen, og første mann bort til den smadrede bilen. I løpet av de få sekundene jeg løp gikk alle tenkelige bilder gjennom hodet. Jeg ventet å se det værste. Dessuten prøvde jeg å gjennomgå ABC for førstehjelp for meg selv.

Personskadene var helt utrolig minimale, og brannvesen var raskt på plass og fikk klippet ut sjåføren i personbilen, som satt innesperret. Etter hvert kom både ambulane og helikopet, samt politi.

Etter halvannen time var vi på vei østover igjen. Rimelig oppskakede, og jeg hadde vondt i magen og var kvalm. Tanken på å kjøre ørten mil var ikke akkurat fristende. Men etter en cola og gode pauser fikk vi etter hvert humøret opp igjen, og var framme hos Ragnar Løsnesløkken i 2-tida på natta. Her ventet også Martha Berit Belt på oss.

Takk og lov for at det gikk så godt som det faktisk gjorde.

Festivalen og han Sjølveste
Sang- og musikkfastivalen arrangeres høyt oppe på Fåvangfjellet, nord for Lillehammer. Ragnar, som til daglig er lærer på Kongshaug Musikkgymnas (hvor vi andre tre har hatt tilknytning på ulike måter), kommer herifra og sitter i styret for festivalen.

Selve konseptet er fantastisk: Gode gamle bedehus- og kristensanger hele dagen, på en utescene oppe på sætra til Løsnesløkken. 2-300 mennesker (naturlig nok flest over 50) tar seg turen opp og nyter musikk, grillmat og natur. Årets store navn var Gunstein Draugedalen - eller Sjølvesten, som de kaller ham der oppe - og jeg må si: Litt av en mann. Han trenger jammen ikke noen mikrofon, den karen der.

Vi sang og spilte og koret Sjølvesten store deler av dagen. Desverre var det kald vind, og etter hvert satte regnet inn. Vi flyttet derfor hele festivalen inn i Sportskapellet, og resten av dagen ble intimt avviklet der inne. Koselig. :) Søndagens gudstjeneste satte en høytidelig prikk over i-en.

Fra en sjanger til en annen
Det kunne kanskje vært nok for en helg, mener du? Men, nei da. Vi hadde enda et høydepunkt igjen. Hele gjengen, i det som nå hadde fått tilnavnet Kongshaug Musikklag, dro i flokk over til Ålesund på søndag ettermiddag. Der ventet det nok en konsert, om enn på en helt annen måte og innen en helt annen sjanger. Vi hadde nemlig billetter til Toto, og koste oss skikkelig der! God gjeng, og utrolig dyktige. Desverre ble ikke lyden helt god inne i Sunnmørshallen, men opplevelsen var likel stor.

Natta tilbragte vi på Stranda, hjemme i Resident Belt. Da vi kom dit var jeg helt tom for krefter. Godt å sove. :) Og mandagen brukte trekløveret fra starten av turen på å reise hjem til Bergen. Etter 1400 km var det deilig å sove hjemme i sin egen seng igjen.

Og til slutt er det verdt å nevne at vi natt til i dag hadde tropenatt i Bergen for første gang på 5 år. Det er ikke mange av dem. Faktisk har det bare vært 18 av dem de siste 100 årene. Likevel sov jeg som en unge! :)

Du æ ikkje et dyuår!

Årets UL i Haugesund er over, og nok en gang må jeg erkjenne at dette er et KONGE arrangement. Hvert år kommer jeg hjem med masse inntrykk og påfyll av den gode sorten.

Til tross for dårlig vær var det få grinete folk å se. Alle så ut til å ha det bra, og lokalitetene i år var kjempegode, med alt på en plass. UL har vokst seg så stort nå, at det er få steder det er rom nok til alt og alle på en og samme plass.

Jeg og Johanne bodde hos farfar på Karmøy (telt og sovesal frister ikke særlig lenger...), og hadde hele kjelleren for oss selv. Spiste frokost der hver morgen, men ellers var vi stort sett på stevneområdet. Det var forøvrig farfar også enkelte dager, blant annet som frivillig medarbeider. Sprekt! :) Det ble en del slekt, og mange nye ansikter for Johanne. Stakkars, men hun var veldig flink! :)

Bibeltimene
Jeg hadde kanskje mest forventninger til bibeltimene, fordi de av erfaring pleier å være gode på UL. I år ble jeg likevel litt skuffet. Det ga meg ikke så mye som jeg hadde håpet. Denne sakens tittel er forøvrig hentet fra den første bibeltimen, som i stor grad handlet om at vitenskapens definering av mennesket som pattedyr ikke stemmer.

Asbjørn Handeland, som hadde bibeltimene, hadde en fantastisk måte å si dyr på (et ord han brukte mye), og lydene som kom ut av munnen hans kan vel lettest beskrives som "dyuår". Ikke temaet som engasjerer meg mest (jeg personlig synes ikke slike vitenskapelige definisjoner rokker ved verken Gud eller mennesket...), men setningen "Du æ ikkje et dyuår!" ble en gjenganger gjennom hele UL.

Kveldsmøtene
Hver kveld klokken 20 var det møter. Her var det masse folk og det hele bar preg av god musikk, god forkynnelse og i det hele tatt høy kvalitet. Høydepunktet under årets UL var for min del misjonærinnvielsen på møtet fredag. Siden jeg kjenner litt begge parene som ble innvidd, så var det ekstra flott. Og endelig har NLM begynt å våge seg utpå fornying i formen her. Innholdet er det gamle, mens formidlingen blir fornyet. Veldig flott!

Sangen og musikken
"Du bøyer deg ned og hever mitt hode.
Du holder meg fast og jeg er fri,
Din død blir mitt liv.
Du bar all min skam, jeg bæres av nåde.
Jesus du er, Jesus du er, ubeskrivelig!"

Flott sang, skrevet spesielt til årets UL.

Utrolig proffesjonelt
Selv om UL strengt tatt har som mål å være "best på innhold", så må jeg si jeg er kjempeimponert over hvor proffesjonelt også alt sammen er. Det har etter hvert blitt en god kultur her, hvor alle får levere sitt beste; den beste musikken og sangen, den beste lyden, den beste bildemiksen og det beste lyset, de beste talene og, ja, rett og slett det beste arrangementet. Håper denne utviklinga får fortsette.

UL 2008: Kongeparken
Fra og med neste år vil UL endre seg noe. Ikke i innhold, og forhåpentligvis heller ikke i kvalitet. De siste årene har stevnet vokst seg så stort at det er få steder i landet hvor det finnes haller og fasiliteter som er store nok. Dette, i tillegg til at det er en stor påkjenning for de lokale frivillige å jobbe med et så stort prosjekt, gjør at en ønsker å arrangere UL i Kongeparken permanent. Dette vil i første omgang være et prøveprosjekt, men det innebærer ihvertfall at det de neste par-tre årene vil være lolalisert i Ålgård. Spennende tanker.

Jeg gleder meg til å se hvordan det blir. Forrige UL i Kongeparken var i hvert fall min favoritt.