I dag når jeg dusjet kunne jeg plutselig ikke huske om jeg hadde vasket håret eller ikke. Uansett hvor mye jeg tenkte etter var det helt borte fra hukommelsen min.
Av og til når jeg kjører på steder jeg har kjørt mange ganger før, så kan jeg ikke huske å ha kjørt deler av strekningen etterpå. Jeg kommer hjem, og kan verken huske om jeg møtte biler eller mennesker.
Vaner i livet går noen ganger på autopilot. Det er litt skummelt!
Har du noen slike episoder?
Januar er vel ofte en rolig måned, hvor det ikke skjer så mye. Hverdagen er travel nok, og tida går på den måten. Men av spesielle hendelser er det få.
Vi har vært innom snø her på Askøy, så jeg tenkte det ville være en god stemningsrapport å legge ut et bilde fra da. Regnet og mildværet har igjen inntatt byen, men det trenger jeg ikke å tenke på når jeg ser på dette bildet. :)
Jeg skulle ha jobbehelg. Begynte godt på fredag, og hadde en hektisk, men god vakt til seint på kvelden. Men lørdag våkenet jeg og var helt i ørska. Feberen og hodeverket hadde kommet snikende i løpet av natta. Så dermed ble det en helg i senga i stedet for på jobb. Jaja... slikt skjer.
I dag er det 13 år siden det store jordskjelvet i Kobe i Japan. Det er rart å tenke på at det er så lenge siden. En finurlig tanke slo meg; Minnet er blitt tenåring. Eller som Harald sa til meg; det er jo nesten et halvt liv. Gratulerer med det! :)
Livet ble snudd på hodet den tidlige morgenen, og de neste månedene var ikke bare enkle. Men nå, 13 år etter, så er tankene om Kobe bare gode. Jeg savner ofte fødebyen min.
Det har vært etterlyst av flere, og det er vel på sin plass å fortelle litt om en 2 uker lange juleferien min i Kenya. Hovedgrunnen for å reise dit var verken sol, varme, hotell, basseng eller god mat. De tingene var bare bonuser. Jeg ville dit av en grunn: Å besøke min kjære Johanne! Og gjensynet etter 2 måneder var både gledelig og innholdsrikt.
Togturen
Vi begynte det hele i Nairobi, og dette var før urolighetene der nede brøt ut. Der fikk jeg hentet meg inn igjen, etter en hektisk arbeidsperiode og en lang reise, mens Johanne og de andre TeFT-erne fullførte undervisninga før deres ferie. Jeg benyttet anledningen til å sove, bade, lese og slappe av.
Fra Nairobi gikk turen nedover Rift Valley, med tog, til Mombasa. Hele jernbanen, med togsett, stasjoner, maten og besetningen bar tydelig preg av det tidligere britiske kolonistyret. Kjempeinteressant, men også slitsomt; det ble ikke mye søvn den natta, til tross for sovekupeer. Mye lyd og risting i 16 timer - og vi var glade når vi endelig ankom Kenyas store ferieby på kysten: Mombasa!
dårlig samvittighet over å leve et slikt liv i ei uke, mens kontrastene til verden omkring er så stor, eller ved å bestemme seg for å nyte det i fulle drag, og hente inn energi etter en slitsom høst. Vi valgte det siste! :)Vi skulle tilbake til Nairobi. Planen var, for de fleste, å reise med tog igjen. Vi var likevel 4 som hadde kjøpt flybilletter. Det skulle vise seg å bli endringer for de fleste - og størst for de som skulle tatt tog. Av sikkerhetsmessige årsaker ble disse flyttet over i en av misjonens Land Cruisere og kjørte oppover i stedet. All forflytning gjennom Mombasa måtte skje så tildig som mulig, og vi dro derfor fra hotellet før klokka var 6 om morgenen. Vi som skulle ta fly, måtte derfor, i utgangspunktet, vente på flyplassen i 8-9 timer. Med litt flaks og noen dollar greide vi å snu dette rundt, og fikk plass på et tidlig fly. Med en glatthet jeg sjeldent har sett i Afrika var vi på skolen i Nairobi allerede før klokka 12.
De neste dagene var det lite vi kunne gjøre. Det ble uroligere for hver dag som gikk, og vi kunne se røyken fra brannene i slummene og høre skuddene fra maskingeværene gjennom nettene. Vi var trygge på NLM sitt område, og led ingen som helst nød, men mange begynte å kjenne på rastløsheten etter hvert som dagene gikk. Selv brukte jeg tida sammen med Johanne, eller med nesa nedi boka mi.
Flere og flere norske "flyktninger" strømmet til området, som var et av to steder i hele Kenya UD definerte som trygge. Nyttårsaften var vi samlet over 70 mennesker ved bassenget, og vi grillet, sang og koste oss hele kvelden. Det var godt å ta en pause fra urolighetene som hele tiden omkranset oss.
Den 3. januar gikk flyet mitt hjem, og også denne gangen måtte jeg forflytte meg så tidlig som mulig gjennom byen. Det hele gikk greit, og alt i alt kan jeg si at denne ferien var en av de beste. Mange gode minner og opplevelser, og nå gleder jeg meg bare enda mer til Johanne kommer hjem til Norge den 7. mars. Åh ja, hvilken dag DET skal bli! :)
Litteratur slukt i jula 2007:
* Den mørke materien: Det gylne kompasset. Kjempespennende bok - og en spennende debatt rundt religion, kirke, makt og samfunn.
* Villspor, en Kurt Wallander-krim: Brutal, men spennende og god underholdning.
Musikk å ta med seg videre:
* SKRUKs "Dype Stille Sterke Milde". Fenomenal CD! Anbefales. :)
Linker verdt å besøke:
* Johanne sin blogg. (Hun har også linker til de andre TeFt-deltakerne).
* BA; Hordalandsjenter isolert i Nairobi.
* Aftenposten her og her. Den samme avisa har også et videoinnslag som heter "Slik har evakuerte nordmenn det i Kenya", som er filmet ved den norske skolen.
Ja... dårlig dårlig. Godt over en måned siden forrige innlegg. Men jeg vet ikke hvor mye bloggen min egentlig er savna. Uansett; I dag reiser jeg til Johanne i Afrika, og blir der til vi har hoppet over i 2008. Derfor vil jeg bare ønske alle God Jul!
Kanskje jeg kommer sterkere tilbake i januar?! Av andre ting som har skjedd siden sist:
I Bergen er det flom igjen. Regnet bøtter ned, og det er seriøst ikke lite vann som kommer. Likevel... når jeg stod opp i dag, var vannet gått. Ikke en dråpe kom ut av springen. Utrolig irriterende når jeg kikket ut av vinduet og så tilstanden der.
I helga var Seraf på tur til Nordfjord Folkehøgskule i Sogn og Fjordane. Vi var leid inn som sangkrefter på Normisjons Haustmøte, og hadde i tillegg til forsangeransvar en konsert lørdag kveld.
En deilig helg hvor vi opplevde at alt som kunne gå galt faktisk ikke gjorde det. Bassistens fly fikk landet (om enn i kraftig turbulens) 2 timer før det første møtet, lydmann fikk laget et godt lydbilde i en vanskelig gymsal og alle var slitne, men fornøyde med opptrednene.
Veien hjem gikk gjennom fosser og styrtregn langs E39, men alle kom seg trygt hjem, og hele koret er klare for nye jobber. Neste storprosjekt er julekonsertene i desember.
Jeg har vært på seminar med jobben. De delte avdelinga inn i to, og vi var første pulje. 25 menn og kvinner på tur, med alt dekket. Vi fløy til Stavanger, og hadde to dager på Eirik Blodøks konferansesenter på Tau i Ryfylke. Flott plass, deilig badestamp, god mat og drikke og i det hele tatt en kjekk tur.
Vi hadde masse samtaler - der sjefene våre sa hva de tenkte, og vi også fikk slippe til med våre erfaringer, gleder og frustrasjoner i arbeidet. Dessuten hadde vi besøk av bedriftspsykologen vår, som hadde noen interessante foredrag om suksess - hva det egentlig er, og hvilke bedrifter som faktisk klarer å oppnå det.
Det ble mye sosialt også. Med åpen bar ble det etter hvert større og større sprik mellom flertallet som drikker, og vi 2 som ikke gjør det. Men lenge klarte vi å ha det gøy sammen.
Blant annet ble vi plutselig kommandert ut på plassen, hvor to damer fra Stavanger Linedanceklubb stod klar for å gi oss en innføring i disse hopla-trinnene. Alle fikk utdelt cowboyhatter, og så satte en i gang. Slike ting som linedance blir bare teit dersom man ikke bestemmer seg for å bli med for fullt. Derfor: Jeg kasta meg inn i leken, og hadde det kjempemorsomt! :)
En demper på festlighetene ble det jo likevel for min del, siden Johanne reiste fra Oslo til Kenya natt til fredag. Snakka siste gang med ho på telefonen før ho satte seg i flyet kl halv 6, og det var ganske hardt å si farvel... for nå. Nå teller jeg bare ned dagene - som du kan se i telleverket til høyre, under profilen min.
Ja, og ellers går dagene. Ingar har vært hjemmom på "ferie" (skriveuke, heter det visst), men jeg jobbet jo en del, så det ble litt begrensa med sosialiteter. Imidlertid var det jo greit å ha noen i huset. Nå er han uansett reist, og det går greit det og.
Det er snart jul! :)
Da har jeg kjørt Johanne til toget...
Noen forslag til hva jeg skal gjøre frem til 7. mars?
Den siste tiden har solen besøkt Bergen. Åh herlighet, det var deilig det! Det nærmer seg dessuten avreise for Johanne, så vi har benyttet hver ledig stund sammen til å gjøre gøye ting.
Vi begynte med en tur til Kolbensvarden - Askøys høyeste topp. Det var ganske bratt, men vi hadde med oss Balder (hunden til kusina mi), og, gamle mannen som han er, så sprang han lett oppover. Denne turen skulle vise seg å bare bli oppvarminga til senere...
Vi har jo oppdaget Askøy Terapibad, et basseng som holder 34 grader. I tillegg til sauna og massasjestråler så er utsikten inn mot skogen kjempeflott. Her har vi nå hatt oss to turer, og snakker om å få til en runde til før Johanne reiser om ei uke.
Søstra mi Reidun og den familien der er allerede på tur. De reiste til Japan på mandag, og jeg kjørte dem til flyplassen. Benjamin, som er 3 år, var redd for å fly, men turen gikk visst greit når han først kom seg ombord. Vi hadde oss en tur utom Arna for å si hadet før de reiste. For Johanne er det kanskje vanskeligst å ikke få se vesle Hannah på et halvt år.
Vi har trøstet oss med noen hjemmekvelder, med god mat (krabbe!) og film (Love Actually). Det er ikke så ille det. :)
Og så kom jo selve høydepunktet: Fredag gikk jeg og Johanne Vidden. 4 timer er ikke så dårlig tid, tror jeg, og det var kjempedeilig og koselig! Været var helt fantastisk, og selv om kreftene nærmet seg minimun mot slutten, så hadde vi en flott dag! Johanne har forresten skrevet om turen også.
Så nå er det ei uke igjen før Afrika kaller... Det blir rart og trist når hun reiser. Men i går kveld kjøpte jeg billetter sjøl jeg. Jula skal feires blant palmer og strender, med min aller kjæreste, i Mombasa! Hurra!
På lørdag hadde Seraf lovsangskafé i Norkirka. Det ble en kjempeflott opplevelse! Seraf har fått nye nettsider hvor jeg er webmaster, så kikk gjerne innom.
Og i dag, på søndag, har jeg og Johanne feiret 1 år sammen! ;) Vi hadde fått reservert samme bord som vi hadde for et år siden, og var dessuten på kino og så "Kjærlighet på menyen". Veldig koselig! :)
Da har jeg klart det. Torsdag morgen var jeg på jobb, og fikk en forespørsel fra Oslo om jeg kunne ta imot noe råmateriale. "Njoda", svarte jeg. "Det er litt få ledige linjer så lenge God morgen, Norge går, men jeg skal høre med Linjekontrollen om det er noe ledig."
"Bruk 2-eren du" kom svaret fra Linje. "Er du sikker?" spurte jeg, "For det ser ut som Nyhetskanalen ligger der". "Neida, det er back up-linja" forsikret de meg om. Etter å ha spurt en gang til om de var helt sikre på dette satte jeg i gang med rutinga.
Karen som skulle spille over materiale til meg lå ute med et frysbilde av to sauer på et jorde. Jeg kikket opp på TV-skjermen i det jeg rutet ferdig, og plutselig ser jeg at nyhetene klokken 9 på TV 2 og Nyhetskanalen forsvinner. Hva dukker opp i stedet? Jo, nettop: To sauer på et jorde.
Du kan si det sånn at jeg var kjapp med å rute tilbake. Så har jeg altså gjort dette også: Jeg, Torgeir Hauge, har tatt TV 2 av lufta! Selv om det ikke var min feil... ;)
På mandag hadde både jeg og Johanne fri, og jammen dro vi ikke på landtur! :) Helt til Osterøy, eller Øyni som vi kaller den, og på besøk til Lene. En helt fabelaktig kveld, som Johanne har skrevet litt mer om.
Helga som kommer blir noe for seg selv. På lørdag arrangerer Seraf lovsangskafé i Norkirken. Det er fri entré og her er alle velkommen. På søndag feirer jeg og Johanne ett år sammen, og her er ingen andre velkommen. ;)
Her skal du få oppskriften på en perfekt helg.
* Fredag ettermiddag: Komme sliten fra jobb og oppdage at kjæresten står og lager lasagne til middag.
* Ha kvelden fri til å bare slaske i sofaen og se på TV med nettop denne kjæresten.
* Sove leeeeenge på lørdag, stå opp og reise til Erdal, hvor kjæresten har laget karamellkake. Nam-nam!!
* Gå i terapibad (varmt svømmebasseng med masasjestråler og badstu).
* Dra til byen sammen med kjæresten for å se en morsom film - Shrek den tredje.
Forøvrig kan mange detaljer innenfor disse punktene skape en personlig kvalitet for deg og din kjære. Her er det bare fantasien som setter grenser. :)
Som dere ser, så er fellesfaktoren denne helga ordet "kjæreste". Å gjøre ting sammen med henne er trikset for å få en perfekt helg.
I går fikk jeg endelig sett Harry Potter og Føniksordenen. Og du hendelse; For en film! Både jeg og min søster Reidun satte våre kjære igjen hjemme og koste oss med denne filmen, som vi hadde avtalt å se sammen allerede for et halvt år siden. Kjempekjekt!
I natt drømte jeg at jeg fløy! :)
Uff... denne uka har jeg tidligvakt på Media Manager (MM), og det betyr at jeg må stå opp ti på fem! I dag var jeg rett og slett kvalm når jeg våknet. Men men... nå er jeg på jobb, og det er stille og rolig. Noen må jo være her for plutselig trenger de noe til Nyhetskanalen eller God morgen, Norge.
Ellers er det nå en måned til Johanne reiser. Tida går så fort... sommeren har rett og slett flydd avgårde. Men tenker jeg etter, så har vi gjort masse gøy og. Vært på flere ferieturer og langhelger, kost oss med venner og med hverandre. Nå lurer jeg egentlig bare på om tida går like fort når hun er i Afrika...?
Det er en ganske stor happening som finner sted før kjæresten min reiser da. Snart har vi nemlig vært sammen i et år. Tenk... Johanne har vært kjæresten min i 12 mnd - helt frivillig. :) Jeg er stolt over at verdens beste jente velger å være sammen med meg!! Og ikke minst at hun lar meg få lov til å være kjæresten hennes.
Nå er det allerede blitt fredag, og jeg har fremdeles ikke skrevet om forrige helgs begivenheter. Det var ikke en hvilken som helst helg, nemlig. Det var duket for slektstreff på Johanne sin side - og jeg var invitert. Jeg skulle møte slekta for første gang.
Det skulle vise seg å være kjekt det. Anledningen for turen til Jæren var at farmor Tora skulle feire sin 80-årsdag. Denne siden av slekta er ikke så stor, men med åpent hus, snitter og kaker så dukket det opp en del mennesker. Siden farmor er alvorlig syk, så var det fint for meg å få møte henne nå.
Etter denne bursdagsfesten ble det et mer uformelt slektstreff på andre siden. (Altså mor til Johanne sine søsken + et par generasjoner...). Her er det en betraktelig større gjeng, og praten gikk på kryss og tvers hele kvelden. Det var veldig koselig, og endelig har jeg fått mer kontroll på navn og ansikter. :)
Jeg ble litt overrasket over hvor slitsomt det faktisk var denne helga. Jeg var rett og slett utkjørt når kveldene kom. I huset hvor Johanne og jeg bodde var det to franske buldogger. Fantastiske hunder - også så kosesyke at det var godt gjort. :) Vi bodde veldig godt her.
I alt en deilig helg. Er godt å være litt på "ferie" sammen med kjæresten!
Denne uka har det gått i lange dager på jobb, med opplæring i Medie Manager. Greit det, men jeg merker det er slitsomt å være på jobb i ti timer og å ikke være ferdig før midnatt.
