Bilder fra Paris

Endelig har jeg litt ro til å sette meg ned og legge ut bilder fra Paris-turen. Johanne visste ingenting om at jeg hadde kjøpt billetter før forlovelsen. Det ble en drømmetur, og vi fikk virkelig sett alt vi ville på de tre dagene vi var der.

Johanne har alltid drømt om å komme opp i toppen på Eifeltårnet. Så det var det første vi gjorde. Det satte liksom standarden for turen... :)

Vi spiste mye god mat, og måtte også prøve franske spesialiteter. Her er det snegler som gliiir ned. Det smakte faktisk ikke så ille.

Vi var skikkelige turister, og var innom både Notre Dame, Louvre, Sacré Coeur, Montmartre, Triumfbuen og Champs-Élysées.

Alle må ha seg en kjærlighetstur til Paris. Rett og slett. Vi hadde det helt fantastisk!

Mens vi venter på Paris

Vi er tilbake fra forlovelsestur til Paris. Jeg skal snart få lagt ut noen bilder og sånn. Det var veldig koselig, og vi fikk sett utrolig mye. Det hjelper også å ha verdens beste reisefølge. ;)

Som du ser har bloggen min fått en solid ansiktsløftning. Det er første gang jeg forandrer lay out - og det var kanskje på tide? Har også gjort en navneendring. Bloggen heter nå Torgeirs liv og tanker.

Jeg tilbake på jobb. Har begynt å sykle til og fra. Ikke store suksessen så langt; i går trynte jeg skikkelig, og skrapte meg opp både her og der. I dag hadde jeg bare såvidt kommet meg ut på veien før sykkelkjedet hang seg opp og var umulig å rikke. Jaja... litt motgang skal ikke hindre meg. Prøver igjen i morgen. ;)

Frieri

06.07.08 er datoen. Johanne og Torgeir satte på ringer. Nå er vi forlovet. Livet er herlig. Og vi reiser til Paris på onsdag. Skal bli godt med en ferietur. Og vi er lykkelige!

Bryllupsplanlegging er neste skritt på veien. :)

Moro-fakta

Jeg presenter (igjen) fakta som ikke tilfører livet noe annet enn litt godt humør:

* Hvis du tar 111111111 og ganger dette med 111111111 blir svaret, merkelig nok, 12345678987654321.
* Elefanter kan faktisk ikke hoppe. Kanskje like greit... tenk om alle hadde hoppet samtidig!
* Alle isbjørner er venstrehendte.
* Sommerfugler smaker med bena.
* En kakerlakk kan overleve i ukesvis uten hode, hvis det fjernes forsiktig. Til slutt dør den av sult.
* Sjøstjerner har ingen hjerne.
* Det er umulig å nyse med åpne øyne.
* Et stykke papir kan ikke brettes mer enn 7 ganger.
* Clinophobi er frykten for - ikke mindre enn - senger.
* Flere foretrekker å bruke blå tannkost fremfor rød.
* Gjennomsnittlig ler mennesker 13 ganger til dagen.

Helgen pluss

På torsdag var endelig dagen der. Jeg fikk nøklene til min nye leilighet! Sammen med Johanne kjørte jeg inn en fullstappet bil og fikk sett meg rundt litt. Det blir spennende og kjekt å gjøre rommene til mine. Nå må jeg bare ut og handle møbler. Foreløbig står det en TV i stua - og that's it.

Ellers har jeg og Johanne vært i bryllup i helga. Det var Johanne si venninne, Hannah Eline, som endelig skulle få sin LK. Vi har vært HØYT og ØDE i ei fjellkirke utenfor Rjukan. Det var langt å reise, men veldig koselig helg. Flott bryllup!

Travle tider

Det går stort sett i ett for tida. Mye jobb, i tillegg til flytte-forberedelser og slikt. Nå i helga er jeg imidlertid hjemme fra jobb med en vond fot.

Noen ting har likevel brutt med hverdagsmønsteret, som kan være greit å nevne. På mandag var jeg og Johanne på Festplassen og støttet opp om arrangementet "Ja til ekteskapet". Mange gode taler og et klart budskap. Det var en god del folk der, men været var fælt, så vi gikk hjem før det var slutt.

Samme dag jogget vi, og i etterkant har jeg altså hatt så vondt i foten at jeg til tider ikke har klart å stå på den. Så fredag til søndag ble det selvmelding på jobben, og så skal jeg til lege på onsdag. Får se om han finner ut noe.

Denne helga er kjempetravel for Johanne. I morgen skal koret hun er med i ha konsert, så det er mye finpuss der. I tillegg jobber hun på sykehjemmet. Jeg prøver å bruke tida til å pakke og rydde. Så får vi prøve å utnytte tida vi kan sammen.

På torsdag overtar jeg leiligheten på Gyldenpris. Skal ta noen bilder da, slik at dere får se. Og så nærmer det seg hjemreise for mamma og pappa. Det blir veldig kjekt. Og samtidig kommer Harald, Hanne og Margrethe til Bergen. De har jeg ikke sett på over et år!

Opprop for Kystradioen

Kan du tenke deg å være med på støtten? Signer opprop for å vise engasjement for Kystrdioen her.

Fra bred til mainstream radiohverdag

I går ble det klart hvem som får sende radio på lokalt plan i Norge de neste 7 årene. Riksmediene har skrevet om Radio 1 som mister sin sendeflate i Oslo. I Bergen, derimot, sitter mange i vantro etter beskjeden om at Kystradioen ikke fikk fornyet sin konsesjon.

Kystradioen startet opp som en av de første lokalradioene i Norge, og har siden 1984 etablert en trofast og bred lytterskare. Redaktør og daglig leder, Vigleik Brekke, har vært med nesten hele veien, og må anses som hjertet i kanalen. I tillegg til sendinger 6 dager i uken, har han også laget saker og vært på politiske møter i de mange kommunene som omkranser Bergen. Mange timer har han lagt ned, og kan ikke beskrives som noe mindre enn en ildsjel, som brenner for lokalradioen.

Bergensavisen (BA), som må regnes som en av Norges med tabloide aviser, overtar nå allmenradio-konsesjonen. BA har ikke tidligere drevet med radio, men søknaden skal ha lovt mer lokalstoff enn noen andre søkere har kunnet tilby. Henger dette sammen med statsstøtten en avis har, men som radioer ikke får? Kan det være vi dypest sett nå ser konsekvensene av den skjevfordelingen det er i pressestøtte i Norge? Etter min mening er det liten tvil om det.

Kystradioen er en seriøs og viktig aktør når det gjelder å levere lokale nyheter fra distriktskommunene rundt Bergen, og har hatt dyptgående dekking av såvel politikk som kultur, med 42 timers sendeflate hver uke. Både lokalpolitikere og folk som bor i distriktene har lært seg å ta Vigleik Brekke alvorlig. Han har vist han kan sakene sine.

Selv om karikaturen av lokalradio som et medie med bingo og køntrimusikk ofte få folk til å trekke på smilebåndene, er disse viktige innslag i det norske mediebildet. De representerer bredden på eteren, som de komersielle og populistiske mainstream-kanalene ikke klarer å dekke. Mange frykter den nye BA-radioen vil bli en blåkopi av eksisterende radiokanaler, som Radio 1 og NRJ, som i sin tur er til forveksling lik P4. Vi får se hvordan det blir. Man skal ikke dømme for hardt om ting man ikke vet. Men at nisje-kanaler, som har lang tradisjon og god oppslutning blant folk, forsvinner på denne måten, er uansett veldig trist og uheldig. Mange lyttere - og spesielt de over 50 - vil nå miste en radiokanal som sender for dem.

Hvis denne avgjørelsen blir stående frykter jeg Hordalands radiotilbud vil bli fattigere og utrolig mye smalere. Uansett om man selv liker å høre på Kystradioen og andre nisjekanaler eller ikke bør en derfor forsvare deres eksistens.

Klikk på faksimilen fra Kystradioens hjemmeside for å lese saken der. De øvrige bildene er faksimile fra NRK Hordalands nettside og bt.no.

Giskes nye diktatur

Jeg skal prøve meg på noe så uvanlig som et bloggeinnlegg om fotball! Hehehe... åh, jadda. :) Ikke om selve spillet da, til tross for at alle går rundt og snakker om tidenes mest spennende Champions League-finale i går. Neida, her snakker vi politikk. :P

Dette er jo ikke en nyhet, ettersom alle nettavisene skrev om det i går. Men uansett; i går presenterte landslaget de nye draktene sine. Og for første gang på ørten år vil ikke det norske flagget være i fokus. I stedet er det laget en logo som bygges rundt en norrøn drage.

Jaja... det engasjerer meg ikke voldsomt, men jeg reagerer likevel med irritasjon når kulturministeren vår - han Giske - nå går inn og blander segi saken. For han vil ha flagget tilbake på drakten. Javel, tenker jeg. Ikke uenig. Men hvorfor skal han på død og liv blande seg inn i slike ting?

For hver sak ministeren blander seg inn i, jo mer føler jeg detaljstyring og diktaturisk kontroll av samfunnet komme krypende. Æsj altså!

La idrett, organisasjoner, trossamfunn og kirke få styre seg selv, Giske. Det er ikke alt som skal styres av politikere. Og ikke alt trenger å være akkurat slik du ønsker det skal være.

Bursdag hele helga

Benjamin hadde ikke nok fingre, og måtte låne både onkel sine og flere av pappa sine for å finne ut hvor gammel onkel Torgeir ble på mandag. Han innså at 26 var litt mer enn sine egne 4 år.

Det ble feiring 4 dager i år. Og jeg som alltid pleier å la det forbigå i stillhet. Men utrolig kjekt var det - Johanne hadde planlagt masse, og greide virkelig å overraske meg.

På fredag hadde hun avtalt med et vennepar av oss å møtes i byen for å spise middag på kinesisk restaurant, pluss å gå på kino. Jeg ante ingenting, til tross for at det kvelden i forveien nesten ble avslørt av noen ord som ikke skulle vært sagt. Det har pleid å være meg som lager overraskelsene hos oss, og det var kjempemorro å være den som ble "lurt". Og Johanne-jenta betalte for alt den kvelden. Wow altså! :)

Lørdag ble det bytur igjen. Denne gangen sammen med foreldrene og søstra til Johanne. Det ble sushi-debut for flere, og norsk flagg på bordet. En koselig kveld med god mat som alle likte.

Søndag hadde jeg sending i Kystradioen, og fikk en roligere kveld. Men, utrolig nok, middag som bestod av pinnekjøtt. Herlig! :)

Mandag, 2. pinsedag, var den egentlige dagen min. Etter jobb dro jeg en tur utom Arna, hvor jeg fikk lekt litt med Benjamin og Hannah, samt spist bursdagkake nr. 1. For å vise litt kultur-følelse gikk jeg og Johanne deretter på en orgelkonsert i Erdal kirke, før kake nr. 2 ble servert hjemme hos Jolaug og Paul.

En fantastisk helg, og masse bursdagsmeldinger. Takk takk! :)

Gaveliste:
Abonnement på Illustrert Vitenskap + middag og kino fra Johanne.
Tuppervare (å jadda!), kniver og japansk mat fra Reidun, Kristian, Hanne og Harald.
Harry Potter-film fra Ingar.
Penger fra mamma og pappa + fra farfar.

Boligsak nr. 2

Jeg tror det er på sin plass å skrive litt mer om min nye bolig, spesielt ettersom prospektet mitt ble fjernet fra nettet rett etter at forrige innlegg var lagt ut.

Derfor; noen tørre fakta:
* Adresse: Olav Rustiesgate 9 på Gyldenpris i Bergen. Rett ved Puddefjordsbroen.
* Overtagelse: 19. juni 2008.
* Type bolig: Aksjeleilighet 2. etasje i en av tre like blokker.
* Størrelse: 54 kvadratmeter fordelt på stue, kjøkken, bad, soverom og gang.
* Verdi: 1,5 millioner.
* Fellesgjeld: Kun 15.000 kroner.

Ting skjedde fort. Midt blant stadige nyhetsinnslag om katastrofetendenser på boligmarkedet, samt renteøkninger la jeg inn et bud. Mitt første bud. Og så... ja, så fikk jeg den da. Litt uventa, og de neste dagene gikk jeg inn i en slags sjokktilstand jeg tidligere kun har hørt gjerne kommer etter boligkjøp.

Det hele stoppet imidlertid ikke der. Jeg og Johanne har hele tiden hatt som mål at nå skal vi endelig få bo innen gangavstand fra hverandre. Hun skulle leie, og jeg skulle kjøpe. Når jeg så fikk leiligheten føltes det som at vi låste oss mer med tanke på hennes leieradius.

Dagen etter skulle vi innom på to visninger for henne. Begge leilighetene lå i samme nabolag som meg. Den første leiligheten var, mildt sagt, merkelig. Rare løsninger i en kjeller, med dusj i stuen. Billig var den, men det var ikke særlig oppløftende å gå på en slik visning. Motet var derfor ikke noe særlig da vi gikk for å se på den andre.

Det skulle vise seg å snu raskt. Ikke bare var leiligheten fullstendig renovert - den var også i rett prisklasse. Med tre interessenter ble det loddtrekning, og ei jente som knapt trodde situasjonen kunne være virkelig stod etterpå tilbake med drømmeleiligheten i boks. Det var jeg som trakk, og jeg trakk faktisk lappen med Johanne sitt navn på.

For mennesker tror livene styres av tilfeldigheter betyr kanskje ikke dette mer enn at vi har vært heldige. Og ja, jeg skjønner at man slik sett kan avfeie det hele med at "slikt skjer jo... det er livet det". Men for meg og Johanne, som ba om at Gud måtte legge ting til rette, er dette bare et tydelig signal på at Han har kontroll og en plan. At vi skal være i Bergen fra høsten ble sikret i tanken vår, selv om vi ikke ennå vet hva det innebærer på alle punkt.

Boligeier

Hu hei... før jeg visste ordet av det fikk jeg tilslag på den første leiligheten jeg la inn bud på. Se gjerne hele prospektet, hvis du vil.

Fisketur i uvirkelig bergensvår

Det er helt utrolig hvor fantastisk Bergen og Vestlandet blir når sola og våren for alvor kommer. Nå vet jeg, av erfaring, at regnet kommer tilbake en gang, og derfor passer jeg på å nyte finværet når det først er her.


På kvelden i går gikk jeg og Johanne ned til brygga med fiskestang og varmet opp til skikkelig fisketur. Vi fikk ikke noe, og ikke var utstyret noe å skryte av heller. Men det var gøy, og jeg lærte meg noen triks av mesteren. Ja, for Johanne er den som har gjort det der mest av oss to.

Satser på at det blir flere slike turer, med flere sluker enn en! ;)

Gult er IKKE kult

Dart heter et av de viktigste verktøyene mine på jobb. Det er der jeg programerer servere til å ta opp ulike ting - alt frå råstoff til nyheter og sport, til fotballkamper for NFF og mye knask. Under ser du hvordan det så ut klokken 20 i kveld. Rødt betyr "i opptak", grønt er "suksessfult opptak utført", blått er "opptak programert" og gult betyr "failed".


I dag har den ene serveren etter den andre krasjet, og det har vært MYE gult. Og MYE styr. Kanskje tenker noen at det ikke ser så galt ut på bildet, men her må man huske at et eneste gult opptak skaper alarm. Og en ulykke kommer sjeldent alene.

Dette har påvirket arbeidsdagen min i høyeste grad. I tillegg har servernes 'prating' med hverandre overhodet ikke fungert - og det er nesten et under at nyhetssendingene har gått upåvirket på lufta.

På søndager, nå når Tippeligaen er i gang, er ekstra kritisk. Slike gule hendelser kan i værste fall koste TV 2 flere hundre tusen kroner.

Puh! Godt med to dager fri nå. Men litt gøy med slike utfordrende dager er det jo også. ;)

Om alt som har skjedd

Det er et paradoks at jo mer som foregår i livet, jo mindre tid blir det til å oppdatere blogg. Det er jo nettop i slike perioder oppdateringer burde komme hyppig. Men i stedet ender man opp med en sammendrags-post, slik som her. De som har fulgt med på Johanne sin blogg har vel fått med seg mye, tross alt.

Påsketur
Johanne har nå vært hjemme en måned. Det er deilig å ha så mye tid sammen, og det faktum at vi faktisk ser hverandre hver dag er en luksus som jeg fremdeles ikke klarer å venne meg helt til.

Vi begynte i stor stil, med bilferie i slutten av påsken. I løpet av noen dager fikk vi besøkt mye av Johanne sin slekt - både bror med høygravid frue i Årdal, bror med sin familie på Tananger og farmor på sykehuset i Stavanger. Sistnevnte har vært veldig syk i lang tid, og mange var overrasket over at hun levde til Johanne kom hjem. Det var veldig godt for oss begge å få treffe henne.

Det var stor aktivitet med barna på Tananger. Med både snøballkrig og springing, lesing og prating var det mye energi som gikk med. Og kun 2 dager etter at vi hadde dratt fra Årdal ble lille Levi født der. Det var godt at Johanne fikk sett sin svigerinne gravid. Viktig for jenter det der, visst nok. Påsken = rett rundt 1.000 km bak rattet. Det må kalles akseptabelt for en ferietur.

Jobbing
Ellers har det vært mye jobb i det siste. For oss begge. I TV 2 er tempoet på fult igjen ettersom fotballsesongen er i gang. Det er merkelig hvordan hele huset liksom våkner opp fra dvale på denne tiden av året. Men det er jo tross alt kjekt da!

Johanne var heldig og kunne gå rett inn i vakter på aldersheimen her på Ask. Der har hun jobbet før, og behovet for folk er jo stort. Godt betalt er det, og penger er alltid et behovs-tema. Målet var å jobbe der fram til sommeren, og siden få en jobb nærmere sentrum, da både hun og jeg har tenkt å flytte på oss innomver mot sentrale strøk.

Overraskelsen var likevel stor når hun på under ei uke fikk ny jobb og nå på mandag startet i opplæring hos Baker Brun. Hun er utrolig flink, og den penesete butikkmedarbeideren som finnes, spør du meg.

Begravelse
Ikke fult så kjekt var det at Johanne sin farmor døde kort tid etter påsken. Ikke uventet, og på en måte godt at hun endelig fikk slippe smertene. Begravelsen ble en fin minnemarkering, med fullsatt kirke. Den dama hadde mange hun kunne kalle venner.

EP-innsplling
Samme helg gikk jeg fra det ene til det andre. På søndag var Seraf forsangere på gudstjeneste i Norkirken. Jeg sitter som styreleder der, og i vinter har vi jobbet fram mot denne gudstjenesten på en litt spesiell måte. Vi gjorde nemlig et liveopptak som vi skal mikse sammen til en EP som vi kan bruke til motivasjon, inspirasjon og promotering videre fremover. Det var kjempegøy søndag kveld, og etterpå var jeg helt utkjørt. Utrolig hvor mye en må tenke på når en sitter med ansvaret for det praktiske rundt slike events.

Leilighetsleting
Så til slutt er det gøy å nevne at jeg nå har begynt å gå på visninger til leiligheter. Målet er å finne noe jeg har lyst på og råd til å kjøpe før mamma og pappa kommer hjem. Jeg synes det er gøy, men samtidig kjempeskummelt. Det er MYE penger vi snakker om, og jeg føler jeg har veldig lite kunnskaper om disse tingene.

Følg med videre for oppdateringer. Skal prøve å komme med dem hyppigere fremover!

Ekstraordinært

De innkalte til ekstraordinært avdelingsmøte. Sånn plutselig. Hva skjer nå? Mister noen jobben? TV 2 skal spare 150 millioner - slikt gjør ansatte litt nervøse. På egne vegne.

Sjefen vår var alvorlig. Alvorlig syk, sa han. Kreft, med spredning. Behandling på Haukeland begynner neste uke, og varer fram til sommeren.

Ingen av oss ante noe. Hvor godt kjenner vi egentlig de vi jobber sammen med? Hvilke tanker går egentlig rundt i hodene til de vi omgås hver dag? Hva vet vi? Lite. Eller ingenting.

Det som kom fram på møtet var dramatisk. Men ikke på våre egoistiske vegne.

Bok og film

Den stille uke

Palmesøndag i går. En dag mange av oss kjenner innholdet i. Jesus rir inn i Jerusalem på et esel. Tjenerens dyr, trekkdyret, pakkdyret. Overhodet ikke en kongelig ankomst, men like fult en viktig oppfylling av en gammel profeti.

Menneskene som stimler rundt Jesus lar seg fascinere. De kaller ham en profet. De skjønner fremdeles ikke hvem han egentlig er, hva som er i ferd med å skje og hva dette betyr for menneskets forhold til Gud.

Mandag til onsdag kalles den stille uke. Tida mellom da Jesus rei inn mens folkemengden hyllet ham og dramatikken og kampen om liv og død på korset. Hva gjorde Jesus i denne perioden vi kaller stille?

Han pratet. Snakket med folk. Lærte vanlige mennesker i tempelet om hvem han var. Lot seg utfordre av de religiøse lederne, som gjorde hva de kunne for å sette ham fast. Han brukte tiden til å forberede sine nærmeste på hva som skulle skje.

Først i etterkant skjønte de hva han egentlig sa.

Kapitlene 21-28 i Matteus evangelium anbefales i påsken.

Hurra! :)

Velkommen hjem, jenta mi! Deilig å se deg pakke ut, for nå skal du ikke reise noen plass - med mindre det er sammen med meg! :)

Likestilling i praksis

Siden jeg er inne på dette med likestilling her på bloggen for tida (og fordi det ikke skjer noe annet spennende i livet mitt), så tenkte jeg å presentere en liste over hvordan likestilling fungerer i samfunnet vårt i dag. Jeg håper alle tar det i beste mening:

Hvis en kvinne ser en naken mann i et vindu er han en blotter.
Hvis en mann ser en kvinne i et vindu er han en kikker.

Hvis hun har en kjedelig og underbetalt jobb, blir hun utnyttet og diskriminert.
Hvis han har en kjedelig og underbetalt jobb, så må han bare se å få ræva i gir og skaffe seg en ny og bedre en.

Hvis han blir forfremmet foran en kvinne, kalles det favorisering.
Hvis hun blir forfremmet foran en mann, kalles det likestilling.

Hvis han gråter er han en pusling.
Hvis han ikke gråter, er han ufølsom.

Hvis han ber henne gjøre noe hun ikke liker, kan han virke dominerende.
Hvis hun ber ham gjøre noe han ikke liker, kalles det en tjeneste.

Hvis han kjøper blomster til henne, da er han ute etter noe.
Hvis han ikke kjøper blomster til henne, da er han ikke i stand til å vise omtanke.