søndag, oktober 29, 2006

Kanskje en blåmandag?

For ei helg. Jeg har fått hvilt meg og hatt det koselig en del, samtidig som jeg har gjort "min plikt" under søndagssendinga i Kystradioen.

Fredag tok vi en skikkelig rolig kveld, hvor det ble laget en god middag og filmen på programmet var "Walk The Line" - om Johnny Cash' liv. Veldig bra film, og en herlig, avslappende kveld.

Lørdagen hadde jeg fri, og fikk gjort mye i huset. Det er merkelig (og ikke så mandig, jeg vet det), men jeg trives virkelig godt de dagene jeg får gjort en del husarbeid. Det er liksom så konkret. Jeg sov lenge (HERLIG!), og spiste en god brunch, og nøt virkelig tida alene. På kvelden var det Lovsangsfest i Norkirka, hvor jeg var med og sang. Det varte i 3 timer, og var virkelig en flott (dog slitsom) opplevelse.

Og i dag, søndag, måtte jeg opp klokken 7. Det var godt vi hadde stilt klokka i natt, slik at det faktisk ble en time seinere i hodet mitt, men likevel var det hardt. Jeg hadde nemlig sending inne i Kystradioen, mellom klokk 10 og 14. Så var det hjem, og slappe av litt i sofaen, samt å spise noen stykker pizza, før jeg dro til Kleppe Bedehus, hvor jeg skulle spille til allsangen og synge et par sanger alene. Det førstnevnte gikk ikke så bra, mens synginga gikk ganske ok. Det var et bra møte.

En god helg med andre ord, men akk så altfor kort! En lang langhelg hadde vært godt nå. Så vi får se da, om morgendagen blir en riktig blåmandag...!?!

fredag, oktober 27, 2006

Lørdag kveld på byen

Er du i Bergensområdet i helga, uten noen konkrete planer? La meg gi deg noen tilbud:

Lørdag kl. 20 er det Lovsangsfest i Norkirken (rett bak Legavakta). Her blir det mye sang og vitnesbyrd. Ta med deg noen venner og kom.

Søndag er det også aktivitet i kjerka. Det er gudstjenester klokken 11, 17 og 20.

onsdag, oktober 25, 2006

Snart gratis, men totalt uberegnelig


Følgende påstand skal stå på forfatters egen regning: Askøybrua er ei av Norges flotteste bruer.

Brua er 1057 meter lang, og har Norges lengste spenn med sine 850 meter. Vakkert ligger den plassert i terrenget også. En imponerende seilingshøyde på 62 meter gjør at også cruise-skipene klarer innseilinga til Bergen.

Siden fullført oppføring i 1992 har askøyværingene betalt i dyre og lange baner for å finansiere hele sulamitten. Med abonnement koster det meg 60 kroner tur/retur for å kjøre inn til byen - i tillegg til vanlig bompengering.

Nå er det imidlertid snart over. 18. november er brua nedbetalt, og det vil fra den dag være gratis å kjøre over. Politikere og andre har forsøkt å ymte frampå at en utvidet betalingsperiode kan finansiere sårt trengte veiprosjekt på øya, men nå har rett og slett befolkningen fått nok. Vi vil, og skal, få vår gratis fastlandsforbindelse.

Så til det uberegnelige: Den siste tiden har det vært komplett umulig å beregne kjøretiden til jobb i rushtiden. For i en hel måned frem til den 18. driver de vedlikeholdsarbeid av festene på brua. Dermed har de sperret av 10 meter av det ene feltet, og lysregulerer strekningen. Det skal være sagt at det har bedret seg etter at de begynte med manuell regulering på de mest trafikkerte tidspunktene, men likevel kan det ta lang tid å passere enkelte ganger. Første dagen dette gjaldt, brukte jeg 40 minutt på denne kilometeren over havet.

Det er verdt å nevne at Askøy er Norges mestvoksende kommune, nå med opp imot 23.000 inbyggere. Det er forventet en enorm tilflytning nå når brua blir gratis, og boligprisene vil stige. Noen som trenger et sted å bo? Jeg har ledig rom! ;)

mandag, oktober 23, 2006

Barn, gospel og festival i Kragerø

Jeg er litt trøtt og sliten, men på en god måte.

I helga var jeg i Kragerø på Barnegospelfestivalen - den 8. i rekken totalt, og den fjerde for mitt vedkommende. Jeg er der, hyret inn for som ansvarlig for storskjermproduksjonen.

Som alltid har det vært utorlig inspirerende og fantastisk gøy å høre 1.200 unger synge for full hals "hjelp meg Jesus, til å være en venn!". Et bra tema det, som gikk igjen under hele festivalen.

Og, som om det ikke var nok å bare få være der, så fikk jeg også møtt Margrethe igjen, for første gang siden juli. Hun er blitt så stor, hun lille niesa mi fra Røros.

fredag, oktober 13, 2006

Svart skrekk

Jeg føler meg forfulgt. Mørketiden gjør kanskje noe med meg. Paranoia forsterkes, og fornuften fra sommernattens lys blekner og kveles av høstmørket - som bare er dypt og fylt av uvisshet. Jeg er ikke gal. Jeg har hendelser som bygger opp rundt frykten.

Det første møtet: Overfallet i garasjen.
Det ble sent før jeg var hjemme den kvelden. Alt virket likevel normalt idet jeg kjørte bilen inn i garasjen. Ettersom jeg ikke hadde tidligere hendelser som vekket min påpasselighet, var jeg uvitende nok til å tro at jeg var alene i garasjen. Hadde jeg lyttet, ville jeg kanskje hørt at han beveget seg i mørket, der han lå og ventet på det rette øyeblikket; at jeg skulle lukke garasjeporten. Han satte mot meg, men bommet på målet, og fortsatte inn i mørket bak meg, mens jeg lå forskremt igjen på bakken.

Hadde jeg bare vist at dette kun var første advarsel. Han hadde ikke til hensikt å gi opp allerede.

Tilbake på åstedet: Det åpne vinduet
Det var varmt til å være oktober. Jeg ble nødt til å åpne terassevinduet på fult gap da jeg kom hjem fra jobb. Stua trengte virkelig en ny ladning frisk oksygen. Selv ble jeg ikke værende i stua, men gikk ut på kontoret for å jobbe på dataen. Dypt konsentrert som jeg var, glemte jeg det åpne vinduet, og mørket kom sigende inn over Askøy.

Klokka ble mye før jeg igjen beveget meg mot stua, denne gangen for å tenne lys i det bekmørke rommet. Han hadde nok ikke ventet at jeg skulle komme tilbake, og ble overrasket da jeg plutselig stod i døra og myste mot ham. Han var ikke så lett å se der han stod - svart som han var fra topp til tå.

Før jeg hadde fått summet meg til å i det hele tatt registrere at han var der, la han på sprang mot den eneste fluktveien han visste om; vinduet. Idet han passerte meg, kunne jeg visselig kjenne hjertet hoppe over 2 og 3/4 slag, der det sprengte på i halsen, på vei ut av kroppen min.

Hånlig som han tross alt var, ble han stående i vindusåpningen og se på meg i et par sekunder som virket som en evighet. Jeg tror han vurderte meg. Var jeg virkelig så stor at han ikke kunne komme seirende ut av et angrep? Han bestemte seg idet jeg satte mot ham, og forsvant inn i mørket utenfor, hvor det er han som regjerer om natten.

Jeg har tenkt på den svartkledte siden. Jeg velger å tro at han ble like skremt som meg. Tross alt; katter er - uansett hvor svarte de er - like redde for mennesker som hyler opp i forskrekkelse, som vi er for dem. Men aldri skal han vinne denne striden!

mandag, oktober 09, 2006

Mørkemann? Jeg?

Da har jeg vært en uke i Dagen, og det har vært en uke med mye nytt, og lite resultat. Jobben min, som annonsekonsulent, består jo i å selge. Det er ikke bare-bare, men kommer nok etter hvert.

Ellers avsluttet jo jeg min lange ferie når alle andre i Bergen begynte sin. Høstferie gjorde at det ikke var så enkelt å få tak i folk som tar økonomiske avgjørelser rundt omkring.

Dagene blir jo lange når en aldri er ferdig før 4. Liekvel fikk jeg brukt kveldene mine godt ilag med venner, selv om noen kanskje føler seg forbigått. Slapp av, når ting kommer litt inn i roligere tempo, så skal jeg invitere dere hjem til meg. Forøvrig er det bare å invitere seg sjøl altså!

Ellers var jeg hundeeier i uka som gikk. Kusina mi Solveig (11) var med sine foreldre på tur til Syden (hvilket land, spør du? Aner ikke... Syden, vel?), og Balder var mitt sosiale alibi etter arbeidstid. Veldig koselig, selv om det er et stort ansvar, og absolutt tidkrevende. Man liksom hjem etter jobb. Flott hund, ihvertfall - med utrolig fine øyne, og høy nærhetsfaktor.

lørdag, september 30, 2006

Den gang da pappa tok feil

Det var en flott fredagskveld, hvor vi hadde vært på kino og været var herlig og varmt, selv om klokka var nesten passert midnatt.

Jeg skulle bare kjøre de andre hjem, men så enkelt skal det vel ikke være? For idet vi går ut av bilen, er det noen som kommenterer den merkelige "ssssss"-lyden som kommer fra ett eller annet sted. Og; joda... jeg kan ganske kjapt konstatere at vi har punktert.

Men hvordan i all verden har det skjedd? Jo, nå skal dere høre. Pappa sa før han reiste til Japan at dekkene var litt slitte, men skulle nok klare seg ut sesongen. Vel... Pappa, du tok feil. Etter en "obduksjon" av dekket i dagslys i dag, kan jeg sitere rapporten min på dette:

"Det synes undertegnede med all tydelighet at det er slitasje som er ene og alene grunnen til det oppsiktsvekkende store hullet som har oppstått i bilens høyre forhjul."

Vel, det er faktisk ikke hele historien. For ikke nok med at vi hadde satt bilen et sted hvor det ikke var gatebelysning. Nei, jeg kunne heller ikke finne jekk eller verktøy i bilen til å få av dekket med, selvom jeg i etterkant (og i dagslys) har funnet ut at det faktisk var alt jeg trengte i bilen. Ihvertfall... Løsningen ble dermed: Raid i garasjen til foreldrene til de jeg hadde kjørt hjem - alt i stillhet, for å ikke vekke noen. Jeg følte meg som en innbruddstyv der jeg snoket rundt.

Enden på visen var ihvertfall at vi fant det vi trengte, og jeg fikk byttet dekket, i lys fra en mobiltelefon. Så nå må jeg ut og kjøpe nye sommerdekk. Litt tidligere enn jeg først hadde tenkt, men greit nok. Kanskje jeg like greit skal bytte til vinterdekk nå med det samme...

lørdag, september 23, 2006

"Rusuban" på Ask

Jeg har fått noen spørsmål fra folk angående dette, og JA, jeg er hjemme i Norge igjen! :) Har vært her nesten en uke nå, men har bare ikke orket å oppdatere bloggen min.

På japansk finnes et ord, som jeg føler passer følelsene mine akkruat nå. "Rusuban" betyr å være hjemme alene. Man bruker gjerne ordet når barna er alene hjemme, mens mamma er ute og handler. Nå er jeg i huset til mamma og pappa på Ask - alene - og føler at jeg sitter "rusuban". Her skal jeg bo i 2 år, mens mine foreldre er i Japan. Jeg har mange rom, så alle er velkommen på besøk - any time!

Men selv om følelsen er litt rar, så har jeg det absolutt flott! :) Bare så det er sagt. Det er bare litt uvandt. Jeg har flyttet opp på "master bedroom", og har innredet huset godt etter mine behov. Og med trådløst Internet sitter jeg faktisk i senga nå og skriver dette.

Det regnet godt når jeg kom til Flesland, og jeg tenkte "jaja, da er det slutten på sommeren for meg...". Men den gang ei! Etter at den første høststormen hadde passert snudde plutselig været fullstendig. I går hadde vi 25 grader og blå-blå himmel. Om kvelden var det stjerneklart. *sukk* :) Og i dag har vi hatt det mildt, om enn ikke LIKE fint som i går. Og det beste av alt: De har lovet oss mer finvær, langt ut i oktober. Jeg vet ikke om jeg tror på det, da.

Jeg har fremdeles fri, helt frem til 1. oktober. Det er deilig, for det er litt som må fikses i huset, og venner som må treffes. Og i tillegg jobber jeg denne helga i Kystradioen, noe jeg kommer til å gjøre inni mellom. Men til de av dere som ikke vet det; Fra oktober jobber altså Torgeir Hauge som annonse-konsulent i avisa Dagen.

onsdag, september 06, 2006

New York, New YORK!

Da reiser jeg til Junaiten! Etter MASSE om og men, og kluss, så fikk jeg mitt nye pass i dag. *puh* Kommer tilbake på tirsdag. Snakkes!

torsdag, august 31, 2006

Gospel på Kvås


Da flyr jeg hjem til Norge for å være med Gospelsambandet en helg - denne gangen på Kvås! Blir utrolig gøy å møte alle sammen igjen. Jeg gleder meg virkelig.

Og er det noen som er i nærheten av Kvås Folkehøgskole utenfor Lyngdal, på lørdag den 2. september, klokken 21, så må dere bare se til å komme på konsert.

tirsdag, august 29, 2006

Praha

I helga leide vi oss bil og kjørte strake veien til Praha. En flott helg, selv med varierende vær. Hjemreisen ble litt voldsom da vi ble stående i en ulykkes-kø i 2 timer, samt kom ut for et voldsomt uvær som hindret sikten. Uansett: Praha er en flott by, og vi var alle overrasket over hvor fint, ryddig og rent det var overalt. Veiene gjennom Tsjekkia var heller ikke noe å si på.

fredag, august 25, 2006

Fritidslek

Vi prøver å bruke fritida her nede til å gjøre mye gøy. Her har du noen eksempler på de siste par ukenes aktiviteter.

Fotballkamp
Til tross for at Kaiserslautern rykket ned i 2. Bundesliga etter forrige sesong, var det over 41.000 tilskuere på tribunen under serieåpningen. Vi var til stede på VM-stadionet, og hadde knallplasser på tredje rad. Men tyskerne har mye å lære seg om administrering og kundeservice; på grunn av megarot i systemet, ble vi stående nesten 2 timer i kø for å få billettene våre, som vi hadde bestilt på Internet, og gikk dermed glipp av nesten hele første omgang. Positivt var det likevel at vi rakk å se Kaiserslautern score hva som skulle bli vinnermålet.

Go-cart
Fart = morro! Ingen tvil om det. Etter å ha blitt utfordret av noen offiserer, stilte vi ivrige til start på bilbanen, som ligger innendørs i et gammelt fabrikkommråde. Det skulle vise seg at jeg ikke var rask nok i dette spillet, og fikk ikke i nærheten av beste rundetid. I tillegg var jeg årsak til frustrasjon, da jeg to runder på rad kjørte ut i en og samme sving. Til mitt eget forsvar må jeg likevel si: Det var ikke bare jeg som kjørte ut i løpet av de 20 minuttene vi var utpå. Mye stygg kjøring førte til full stopp for alle, etterfulgt av skjennepreken fra vakten. Morsomt hadde vi det ihvertfall!

Europa-Park
Det finnes ikke mye jeg synes er gøyere enn å være i store fornøyelsesparker. Som Disney-fan så er Disneyland en soleklar vinner for min del, men jeg er ikke vrang når det gjelder andre parker heller. Europa-Park var velorganisert, ryddig og proft laget og tilfredstilte mine krav. Masse vann-atraksjoner, som gjorde oss klissvåte, samt en helt sinnsyk berg-og-dal-bane, hvor vi oppnådde hele 4G! Prisen på parken var litt stiv, og det sjokkerte oss ikke at man i en tysk park ikke fikk prisreduksjon, selv om vi kom utpå ettermiddagen. Men vi koste oss stort, ingen tvil om det.

mandag, august 21, 2006

Goodspeed

I dag setter mamma og pappa seg på flyet. Reisen går, atter en gang, til Japan, hvor de skal være de neste 2 årene. Litt rart å sitte igjen i Europa da... Lykke til!

Og lillebror Ingar er i full gang med sin nye boende-hjemmefra-tilværelse. Oslo blir nok bra det! Vi snakkes nå underveis.

onsdag, august 16, 2006

Bush vs Bush

Dette er USTYRTELIG morsomt! Ta en kikk.

lørdag, august 12, 2006

Sommeren 2006 - Uten tvil en suksess

Ja, i stedet for jevnlig oppdatering den siste måneden, så kommer alt i en pakke nå. Ikke ille det vel? ;)

Romatur
Helga før både jeg og Lars dro hjem på 3 ukers ferie, var vi en langhelg til Roma. Det var en kjempeflott tur! Vi fløy ned TIDLIG fredags morgen med Ryanair fra Frankfurt Hahn, og fikk på den måten hele fredagen til rådighet i "Den Evige Stad". Så, til tross for trøtthet, så brukte vi freagen på oldtids-severdighetene i byen, inkludert slike ting som Colosseum. Det var utrolig digg å gå rundt der, i Obelix' fotspor! ;) Inni mellom spiste vi både lunch og middag/kvelds på uterestauranter inne i trange bakgater. Også slike ting var en opplevelse. Og ikke minst når vi fikk et svært tordenvær over hodet på oss midt under middagen.

Lørdagen stod vi tidlig opp, og tok t-banen opp til Vatikanet. Etter å ha stått i kø i 2 timer, slapp vi endelig inn, og gikk og vandret i marmorbalagte ganger, fylt opp av kunstverk og skulpturer. Paradokset slo meg: Det er merkelig hvor mange nakne mannfolk som er utstilt her, til å være hovedsetet (hvor hovedsaklig menn vandrer) for en religion som mener homofili er den største skamplett på menneskets rulleblad. Ble litt knising av det.


Vi gikk tilbake til sentrum, og kikket i en del butikker. Lars handlet, selvsagt, og endte opp med mye nye klesplagg, samt Armanisolbriller til € 150.

Søndagen var alle butikker stengt, og siden flyet vårt ikke gikk før på kvelden, tok vi toget ut til Middelhavet, og brukte rett og slett hele dagen på stranden. Varmt og godt, både på land og i vann, og Torgeir endte (ikke sjokkerende) opp med å bli durabelig solbrent. På flyet tilbake til Tyskland var det fest, da Italia vant fotball-VM idet vi lettet og sa farvell til Roma.

Ferie i Norge
Så reiste vi altså hjem, for å bruke litt av overtiden vi hadde samlet oss opp. Jeg skulle slappe skikkelig av, og samle krefter. Og jammen-santen: Det var jo fint vær i Bergen også! :)

Ny mobil
Det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å kjøpe meg ny mobiltelefon. Nå er jeg en stolt eier av en Sony Ericsson K800i, med et kamera på hele 3,2 megapixel. Noen dager senere ble imidlertid min gamle mobil funnet nede i Tyskland. Jaja... jeg skulle nå ha ny mobil snart uansett. Og nummeret, folkens; Det er det samme som før!

Familie og slektstreff
Det ble god tid til familien også denne ferien. Første uka jeg var hjemme var mamma og pappa bortreist, så jeg og Ingar dro likesågodt til Reidun, Kristian og Benjamin i Arna. Her koste vi oss, med grilling, bading og MASSE sykling og leking i sandkassa. Benjamin kom inn for å vekke oss onkler hver morgen, så vi fikk virkelig brukt dagene til mye lek.

Det var det absolutte farvel med mamma og pappa før de reiser til Japan nå, og det var jo litt spesielt. Neste gang jeg møter dem, er til jul, når jeg og Ingar tenker oss ut for en annerledes feiring. Det var en del som måtte ordnes på det praktiske hold, når det gjaldt huset som jeg skal passe i 2 år - og blant annet fikk vi malt hele sulamitten. Bra jeg slipper det alene, ja.

Dagen før jeg reiste tilbake til Tyskland var vi samlet store og små, så nesten hele slekta var til stede, for å feire farfar sin 80-årsdag på Kamøy. Det ble en kjempeflott dag, hvor alle sammen koste seg med god mat, flott vær og masse prat og aktiviteter, selv om det var rart for noen og enhver å tenke på at dette var første slektstreff etter at farmor døde. Jeg innså (ikke for første gang) at jeg virkelig savner henne.

Bryllup
Så var det koselig da, å være vitne til at kusina mi Ragnhild endelig fikk gifta seg med "Mølle". En kjempekar, og et flott bryllup! Jeg og Reidun sang, og det er jo alltid kjekt å synge med henne. Må vel snart bli plate på oss nå, søs? ;) hihi.

Ungdommens Landsmøte (UL) på Askøy
Og så var det duket for kristenungdommens inntog til øya. Med FLOTT vær, opp imot 2500 mennesker på enkelte møter og høy trivselsfaktor, så ble UL den suksessen den er kjent for å være. Gode møter, kjempefltott sang og musikk og spennende aktiviteter gjør at fjortissene ønsker å komme tilbake år etter år. Jeg tror mange har begynt å glede seg til neste års UL i Haugesund allerede. Selv var jeg med på å bygge scenen og rigge til i salen før det hele brakte løs, og var med på å rive det hele ned 5 dager senere. Underveis fikk jeg med meg møter og slikt, mellom mine slag som vaktmesterassistent.

Det var oppsummeringa. Vil du ha flere detaljer, kontakt meg på msn da! ;) hihi.

tirsdag, juli 11, 2006

Klinkekuler og andre duppeditter

"Eg har mista klinkekulå..." synge Sibbe fra Sandnes. Mens jeg derimot - jeg har mista mobilen min. *sukk* Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tenkt meg dette scenariet, hvor all informasjon om rundt 250 kontakter går tapt.

Over helga er jeg tilbake i Norge, og skal nok få ordnet meg med ny mobil - på samme nummer, selvsagt. Dette er tross alt et nummer jeg har hatt siden 98, og skifter det ikke ut med det første.

Slik er ihvertfall ståa, dersom du lurer på hvorfor Torgeir er blitt så overlegen at han ikke svarer på meldinger lenger. Ønsker du å lette meg for arbeid med å samle sammen numrene igjen? Send meg da gjerne en mail med ditt eget nummer. Enn så lenge, her er mitt tyske mobilnummer. +49 0160-911-59256. Greit å ha kanskje?

onsdag, juli 05, 2006

Kjempeinnsats fra Tyskland

Da var Tyskland ute av VM, og en helt utrolig stemning som har rådd rundt i landet har begynt å dabbe av. Det har vært helt utrolig, med sinnsykt mye folk, både tyskere og andre nasjonaliteter som har sett på fotball og feiret seire (evnt. druknet tap) til langt på natt. Og best av alt: Det har gått rolig og pent for seg, og alt har bare vært gøy.

Mediene her nede skriver en del, og skryter av Tysklands innsats, og, utrolig nok, uten å henge ut noen som syndebukk. En annen interessant refleksjon er denne: For første gang siden 2. verdenskrig har tyskerne virkelig turd å vise patrioisme. Flaggene har vaiet, og tyske sanger blir sunget over alt. De har virkelig hatt en grunn til å være stolt av å være tysk.

Selv var vi til Frankfurt på lørdag, og prøvde å få billetter til Brasil/Frankrike-kampen på svartebørsen. Det skulle vise seg å bli vanskelig. Vi så noen betale € 600 for en billett, og det var for mye for oss. Derfor dro vi inn til sentrum, og så heller kampen på storskjerm. Jeg skal ikke si hvor mange hundre tusen mennesker som var der, men det var ikke få! Kjempegøy. Og nordmenn traff vi også.

Nå skal jeg til Italia i helga og se finalen derifra.

torsdag, juni 29, 2006

I'm So Ronery



Last ned denne fantastisk sangen fra animasjonsfilmen "Team America". Nord-Koreas president Kim Jong Il synger om hvor ensom han egentlig er, mens han planlegger å overta hele verden.

Skilt ved fødselen?

Ser du likheten?

Til venstre: Kåre Willoch, politiker. Til høyre: Mr. Montgomery Burns, kynisk atomkraftverk-eier i The Simpsons. Ehm... mannen helt oppe i venstre hjørne har overhodet ikke noe med de andre å gjøre! :P

onsdag, juni 28, 2006

Norge, mitt Norge

Det er jo faktisk en liten stund siden jeg kom tilbake hit til Tyskland, men jeg har altså vært hjemom en tur.

Mellom 13. og 20. juni var vi samla hele familien hjemme på Ask, og fikk gjort flere kjekke ting. Blant annet var vi til fotograf og tok familiebilde - for første gang i historien. Blir sikkert flott, til tross for at jeg har hatt noen ville drømmer om resultatet. Blant annet hadde de datamanipulert meg, fordi jeg ikke passa helt inn med resten! ;) hehehe.

Så, på søndagen, var det møte på bedehuset hjemme, der de tok det formelle farvel med mamma og pappa før de reiser til Japan. Der sang vi, hele gjengen + et par sanger med bare mannsstemmer. Var gøy, som alltid, det.

På lørdagen (den 17. altså) var jeg på elevstevne på Lundeneset. Det var 5 år siden jeg gikk ut derifra, og vi var derfor spesielt invitert. Traff masse folk jeg ikke har hatt kontakt med i det hele tatt siden den gang, og det var en virkelig gøy dag! Og Lundeneset er blitt en helt fantastisk vakker plass! De har bygd mye nytt, og det er blitt en perle.

Det var DEILIG å være hjemme en ukes tid, og jeg samla mye krefter. Gøy å treffe søsken, sviger-søsken, foreldre og, ikke minst, niese og nevø. Blir en stund til jeg treffer Margrethe neste gang ihvertfall. Og tilbake her i varmen i Tyskland, så går hverdagen så mye bedre etter å ha hatt litt skikkelig fri. Dessuten er det ikke lenge til 15. juli - og da bærer det hjem på skikkelig sommerferie. Hele 3 uker med avspasering.