Med salmer i baggasjen

Helga som gikk var begivenhetsrik, både på godt og vondt. Torsdag, etter jobb, satte jeg, Johanne og Lene oss i bilen. Målet var Lillehammer og Sang- og Musikkfestivalen. Her skulle det synges bedehussanger.

Ulykka
Vi hadde ikke kjørt mer enn en halvtime, og var ikke komt lenger enn Vaksdal da vi opplevde hva jeg alltid har tenkt på som et mareritt som sjåfør. Jeg lå rett bak en trailer i en 70-sone på vei mot Voss, da en motkommende personbil plutselig kom over i feil kjørebane og traff fronten på traileren. Traileren rakk ikke engang å bremse før det smalt. I etterkant ble det klart at jeg var det eneste vitnet som faktisk hadde sett at bilen gled over i vår kjørebane. At bilen ble slengt rundt i piruetter langs veien fikk derimot flere med seg.

Jeg var med en gang ute av bilen, og første mann bort til den smadrede bilen. I løpet av de få sekundene jeg løp gikk alle tenkelige bilder gjennom hodet. Jeg ventet å se det værste. Dessuten prøvde jeg å gjennomgå ABC for førstehjelp for meg selv.

Personskadene var helt utrolig minimale, og brannvesen var raskt på plass og fikk klippet ut sjåføren i personbilen, som satt innesperret. Etter hvert kom både ambulane og helikopet, samt politi.

Etter halvannen time var vi på vei østover igjen. Rimelig oppskakede, og jeg hadde vondt i magen og var kvalm. Tanken på å kjøre ørten mil var ikke akkurat fristende. Men etter en cola og gode pauser fikk vi etter hvert humøret opp igjen, og var framme hos Ragnar Løsnesløkken i 2-tida på natta. Her ventet også Martha Berit Belt på oss.

Takk og lov for at det gikk så godt som det faktisk gjorde.

Festivalen og han Sjølveste
Sang- og musikkfastivalen arrangeres høyt oppe på Fåvangfjellet, nord for Lillehammer. Ragnar, som til daglig er lærer på Kongshaug Musikkgymnas (hvor vi andre tre har hatt tilknytning på ulike måter), kommer herifra og sitter i styret for festivalen.

Selve konseptet er fantastisk: Gode gamle bedehus- og kristensanger hele dagen, på en utescene oppe på sætra til Løsnesløkken. 2-300 mennesker (naturlig nok flest over 50) tar seg turen opp og nyter musikk, grillmat og natur. Årets store navn var Gunstein Draugedalen - eller Sjølvesten, som de kaller ham der oppe - og jeg må si: Litt av en mann. Han trenger jammen ikke noen mikrofon, den karen der.

Vi sang og spilte og koret Sjølvesten store deler av dagen. Desverre var det kald vind, og etter hvert satte regnet inn. Vi flyttet derfor hele festivalen inn i Sportskapellet, og resten av dagen ble intimt avviklet der inne. Koselig. :) Søndagens gudstjeneste satte en høytidelig prikk over i-en.

Fra en sjanger til en annen
Det kunne kanskje vært nok for en helg, mener du? Men, nei da. Vi hadde enda et høydepunkt igjen. Hele gjengen, i det som nå hadde fått tilnavnet Kongshaug Musikklag, dro i flokk over til Ålesund på søndag ettermiddag. Der ventet det nok en konsert, om enn på en helt annen måte og innen en helt annen sjanger. Vi hadde nemlig billetter til Toto, og koste oss skikkelig der! God gjeng, og utrolig dyktige. Desverre ble ikke lyden helt god inne i Sunnmørshallen, men opplevelsen var likel stor.

Natta tilbragte vi på Stranda, hjemme i Resident Belt. Da vi kom dit var jeg helt tom for krefter. Godt å sove. :) Og mandagen brukte trekløveret fra starten av turen på å reise hjem til Bergen. Etter 1400 km var det deilig å sove hjemme i sin egen seng igjen.

Og til slutt er det verdt å nevne at vi natt til i dag hadde tropenatt i Bergen for første gang på 5 år. Det er ikke mange av dem. Faktisk har det bare vært 18 av dem de siste 100 årene. Likevel sov jeg som en unge! :)

Du æ ikkje et dyuår!

Årets UL i Haugesund er over, og nok en gang må jeg erkjenne at dette er et KONGE arrangement. Hvert år kommer jeg hjem med masse inntrykk og påfyll av den gode sorten.

Til tross for dårlig vær var det få grinete folk å se. Alle så ut til å ha det bra, og lokalitetene i år var kjempegode, med alt på en plass. UL har vokst seg så stort nå, at det er få steder det er rom nok til alt og alle på en og samme plass.

Jeg og Johanne bodde hos farfar på Karmøy (telt og sovesal frister ikke særlig lenger...), og hadde hele kjelleren for oss selv. Spiste frokost der hver morgen, men ellers var vi stort sett på stevneområdet. Det var forøvrig farfar også enkelte dager, blant annet som frivillig medarbeider. Sprekt! :) Det ble en del slekt, og mange nye ansikter for Johanne. Stakkars, men hun var veldig flink! :)

Bibeltimene
Jeg hadde kanskje mest forventninger til bibeltimene, fordi de av erfaring pleier å være gode på UL. I år ble jeg likevel litt skuffet. Det ga meg ikke så mye som jeg hadde håpet. Denne sakens tittel er forøvrig hentet fra den første bibeltimen, som i stor grad handlet om at vitenskapens definering av mennesket som pattedyr ikke stemmer.

Asbjørn Handeland, som hadde bibeltimene, hadde en fantastisk måte å si dyr på (et ord han brukte mye), og lydene som kom ut av munnen hans kan vel lettest beskrives som "dyuår". Ikke temaet som engasjerer meg mest (jeg personlig synes ikke slike vitenskapelige definisjoner rokker ved verken Gud eller mennesket...), men setningen "Du æ ikkje et dyuår!" ble en gjenganger gjennom hele UL.

Kveldsmøtene
Hver kveld klokken 20 var det møter. Her var det masse folk og det hele bar preg av god musikk, god forkynnelse og i det hele tatt høy kvalitet. Høydepunktet under årets UL var for min del misjonærinnvielsen på møtet fredag. Siden jeg kjenner litt begge parene som ble innvidd, så var det ekstra flott. Og endelig har NLM begynt å våge seg utpå fornying i formen her. Innholdet er det gamle, mens formidlingen blir fornyet. Veldig flott!

Sangen og musikken
"Du bøyer deg ned og hever mitt hode.
Du holder meg fast og jeg er fri,
Din død blir mitt liv.
Du bar all min skam, jeg bæres av nåde.
Jesus du er, Jesus du er, ubeskrivelig!"

Flott sang, skrevet spesielt til årets UL.

Utrolig proffesjonelt
Selv om UL strengt tatt har som mål å være "best på innhold", så må jeg si jeg er kjempeimponert over hvor proffesjonelt også alt sammen er. Det har etter hvert blitt en god kultur her, hvor alle får levere sitt beste; den beste musikken og sangen, den beste lyden, den beste bildemiksen og det beste lyset, de beste talene og, ja, rett og slett det beste arrangementet. Håper denne utviklinga får fortsette.

UL 2008: Kongeparken
Fra og med neste år vil UL endre seg noe. Ikke i innhold, og forhåpentligvis heller ikke i kvalitet. De siste årene har stevnet vokst seg så stort at det er få steder i landet hvor det finnes haller og fasiliteter som er store nok. Dette, i tillegg til at det er en stor påkjenning for de lokale frivillige å jobbe med et så stort prosjekt, gjør at en ønsker å arrangere UL i Kongeparken permanent. Dette vil i første omgang være et prøveprosjekt, men det innebærer ihvertfall at det de neste par-tre årene vil være lolalisert i Ålgård. Spennende tanker.

Jeg gleder meg til å se hvordan det blir. Forrige UL i Kongeparken var i hvert fall min favoritt.

3 gode venner

På båten i dag satt jeg rett forran 3 damer i 40-årene. De var i godt humør tidlig på morgenen, og kanskje de eneste som hadde en høylydt samtale. Det var informativt nok det, og jeg hadde nok hørt det meste av hva de sa selv om jeg hadde valgt å sitte et annet sted på båten, for noe blygsel var det ikke å spore hos disse venninnene.

Så allerede før jobb har jeg i dag lært at:

• David (sønn til dame nr. 2) kunne vente seg en skjennepreken etter å ha latt kaffitrakteren stå på i natt.
• At jenter som er tidlig ute med å få sin første menstruasjon, i sin tur også kommer tidlig i overgangsalderen.
• Dame nr. 3 skulle fyre i peisen i kveld. Dette sa hun forøvrig 3 ganger i løpet av de ti minuttene båtturen tar. Dame nr. 1 mente at de fleste sikkert fyrte nå for tiden.
• Dame nr. 1 har fått seg pulsklokke og greier. Skal begynne å trene, hvis hun nå kommer så langt da.

Hvor mye av denne informasjonen jeg egentlig trengte, vet jeg ikke. Men jeg hadde strengt tatt ikke noe valg. Ha en god dag.

Sommerferie :)

Da var det endelig sommerferie på meg og. 10 dager med sol (i hvert fall så langt... kan det vare?), bilferie, UL (Ungdommens Landsmøte) i Haugesund og avslapning - alt sammen med Johanne. Blir deilig at vi begge har fri.

Fra fredag har jeg passet Balder; hunden til Solveig, sistnevnte er min kusine. ;) Skal allerede levere ham fra meg igjen i dag, men det har vært koselig. Jeg liker hunder... jeg liker dyr. Jeg er dessuten svært fascinert av mini-griser. Johanne er det ikke... ;)

I dag er det 10 måneder siden jeg og Johanne hadde vår første date. I går var vi ute for å feire dette litt, med middag på Egon og kino. Vi så "2 Days in France". Merkelig film. Litt morsom og, men ikke helt sånn vi hadde sett for oss at den skulle være. Koselig å være ute uansett!

Jeg håper jeg ser mange på UL! Det blir kanon!!

Reklame på do?

I Bergen går en debatt som sikkert går de fleste andre hus forbi. Saken gjelder reklamefinansierte busskur og toaletter i sentrum.

Det hele har resultert i en rettsak mellom Bergen kommune og reklameselskapet Clear Channel. Årsaken er at kommunen trakk seg fra forhandlingene, og Clear Channel mener de derfor bør dekke kostnadene de har hatt under kontraktssamtalene. Noe kommunen nekter. Siste i saken er at Clear Channel tapte et knusende tap i Tingretten.

Men hva er det egentlig Clear Channel ønsker? Jo, de har tilbudt seg å finansiere oppsetting av og å vedlikeholde søppelkasser og busskur i hele sentrum, mot at de får ha reklameplakater på nettop disse. Lignende avtaler finnes i andre norske byer, som Oslo og Kristiansand.

I tillegg til dette har de tilbudt seg å bygge flere nye offentlige toaletter i Bergen - også her mot at de får ha noe reklame i og rundt pisserennene og båsene.

I Norge er vi utrolig redde for slikt. Reklame skal vi helst ikke utsettes for. Og jeg skjønner prinsippet om at man skal slippe å trøkkes full med reklame for dagens tilbud på Rimi mens man pisser. Men jeg kikker meg rundt i sentrum, og ser på både nedslitte, mangelfulle og hærverkutsatte søppelkasser og busskur, og jeg kan ikke skjønne at ting kan bli værre med noen reklameplakater. Dette vil jo være en avtale som sikrer vedlikeholdet, samt sårt trengt utbygging av offentlige toaletter.

Jeg har jobbet som guide for japanske turister, og mangelen på sistnevnte har vært sjokkerende for mange.

Så jeg lurer: Skader virkelig denne reklamen oss mer enn vi vinner på en slik avtale?

Tankefull

Sitter på jobb. Leser aviser. Ser nyheter. Da slår det meg:

Hvorfor kan ikke alle bare være venner?

Så får det heller være at jeg blir arbeidsledig da...

Nattåpent

I går kveld dro jeg, Johanne og Ingar inn til Bergen, hvor det var nattåpent. Johanne har tradisjon fra barndommen om å dra på dette, mens vi i Hauge-klanen aldri hadde vært på det før.

Konklusjonen var vel egentlig at det var masse folk (på både godt og vondt; koselig å gå rundt i gatene, men ikke fult så gøy med prøveromskøer), litt oppskrytt med alle tilbudene og ganske sosialt.

Kjørte forresten nesten på ei jente på moped i en rundkjøring på veien inn til byen. Det var ekkelt! Hun bremste ikke engang, men kom inn i rundkjøringen etter meg, på høyre side. Heldigvis gikk det bra. Fikk prøvd bremsene mine da...

Sommerens eneste bryllup for meg

Jeg ble kjent med Eva Kristin på påskeleir med KREKO (Kretsungdomskoret) på slutten av 90-tallet. Siden har vi hatt varierende kontakt, og jeg hadde nok ikke vært invitert i bryllup med mindre jeg skulle være med å synge med Seraf på kaffen.

Det var i hvert fall kjekt, og brudeparet var så fine at.

Ellers består dagene mine stort sett av lek med min beste venn, Johanne. Vi har badet flere ganger i det siste (fordelen med å bo i Bergen er at vi faktisk har sommer!), og jeg må bare innrømme at hun er kjappere enn meg til å komme seg uti.

Pang sa det

Jeg var i utgangspunktet flink i går. Mens Johanne var på seinvakt tok jeg for meg en del gjøremål jeg har utsatt lenge. Blant de største var å klippe hekken. Den hadde vokst godt ut i veien.

Så mens Ingar lukte ugress tok jeg fram den elektiske hekk-saksen/sagen og satte i gang. Det var tungt for armene. Tyngre enn jeg hadde forestilt meg. Men alt gikk bra. Frem til jeg var nesten ferdig.

Forlengerledningen sneik seg plutselig inn i saksa. Pang! Det gnistret og sikringer smalt. Men noe større skade enn det var ikke skjedd.

Som "mann" (derom strides de lærde) har jeg vanskelig for å godta at jeg gjorde en så slurvete feil med et elektrisk apparat. Så for å bøte på nedbrutt selvbilde og minimaliserte maskulinitets-følelse tok jeg og vasket bilen, og skiftet en frontlyktpære som var røket. Kia skulle nemlig ha 3-400 kroner for 10 minutters jobb med å skifte den. Nei takk, sa jeg. Og jammen klarte jeg det selv. Litt stolt, for det var faktisk litt krunglete å komme til. ;) hihi.

Bra Rwanda

Jeg sov litt lite i natt. Ble liggende og tenke på filmen vi så i går. Hotel Rwanda, som går rett inn i starten på masakrene i landet i 1994. Bra film. Det går alltid inn på meg med sånne filmer som beskriver historisk ondskap. Og 1994 er jo ikke allverdens lenge siden heller.

I 2003 var jeg på studietur til Kenya og Tanzania med Mediehøgskolen. I Arusha i Tanzania ligger FN-tribunalet som tar for seg før-rettsakene til de som er anklaget for grusomhetene. Der satt vi og så på deler av en "rettsak".

Poenget mitt var jo egentlig at det var en bra film. Selv om den fikk meg til å bli liggende å tenke... Og så var det jo en bra tur vi hadde til Afrika også. Gleder meg allerede til neste gang jeg skal til de traktene.

Det største humbug!

SAS Braathens er i disse dager i gang med sin nye kampanje, med slagordet "Vi relanserer service". For å si det rett ut: For noe drit!

Etter min mening er det nettopp SAS som på 90-tallet stod for nedjusteringen av servicenivået i Norge. Etter min mening har de konsekvent og systematisk fjernet den ene servicerelaterte goden etter den andre.

Først fjernet de mat på innenlandsflygninger. Så fjernet de til og med den gratis kaffen. Betjente innsjekkingsskranker er noe en kan se langt etter på norske flyplasser. Og jeg har ikke tall på hvor mange gretne SAS-annsatte jeg har møtt på Flesland gjennom både jobb og på privaten.

Nei, æsj altså! Hele kampanjen er bare provoserende, spør du meg. De kan da virkelig ikke ta æren for å gjeninnføre noe de selv avskaffet. Det er jo overhodet ikke noe å være stolt over...

Guttekveld

I ettermiddag hentet jeg Jon (mannen til Britt Ingunn, en av mine første og beste venner etter at jeg kom hit til Norge) og kjørte han hit til Ask. Både Ingar og jeg hadde frikveld, og dermed var det duket for en skikkelig guttekveld.

Jeg lagde japansk mat (oyako donburi) mens Jon og Ingar fikset snacks og hjemmelaget dipp.

Noen runder med Wii ble avløst av filmen Borat. Så endelig har jeg også fått sett den.

Gøy å få brukt engelsken litt også, selv om jeg ikke er så god.

Positivt med sommer! :)

Gratulerer

Til alle dere som nå er ferdig med videregående: Gratulerer så mye! Da var det jammen sommer. :)

Grillings som avslutning

Åh, så gøy! :) I går var Seraf her ute hos meg for å grille, leke og bare slappe av. Det var sommeravslutning, og dessuten en slags farvell til Roar og Silje som nå reiser til New York.

Stikkord for kvelden var: nydelig vær, masse mat, snop, Beat for Beat, Nintendo Wii, Kubbe, enda mer snop og kaker, sang, bønn, prat og latter.

Noen bilder er på sin plass. Her er vår avtroppende musikalske leder, Roar, som på sin måte viser følelser overfor Hildegunn, som fram til i vår var styreleder i koret.

Eva (som skal gifte seg 7. juli), Silje (som er gift med Roar, og som altså flytter fra oss), Rebecca (som var med i arrangementskomiteen til kvelden i går), og Hanne (som også var med i den nevnte komiteen. Hun og jeg gjorde i stand til festen i går).

Vi var ikke mange gutter til stede, men Rune er alltid trofast. Er det kanskje en dame han melder med?

Deler av gjengen, ganske tidlig på kvelden. Hvordan vet jeg det? Jeg ser bare at det er rimelig ryddig på bordet enda! ;)

Jeg er fremdeles mett! :)

Pust og pes

Johanne og jeg jogget 5.000 meter i går! Det er vel det lengste jeg har jogget noen gang, tror jeg. Men ho dama er jo kjempesprek! Det var jeg som var sinken ja. I hvert fall; LITT stolt likevel! :)

Varmt og sjuk - dårlig kombinasjon.

I helga som gikk ble jeg slått ut av en skikkelig air condition-forkjølelse. Jobb på lørdag kunne jeg bare glemme. Og det å være syk på tidenes varmeste junidag er ikke bare-bare. Men like fort som jeg var blitt syk, like fort gikk det over til en overlevelig forkjølelse.

Ingar kom hjem på lørdag, og med seg hadde han sin Nintendo Wii. Det er litt av en spillkonsoll. Vi hadde det utrolig gøy med deg på søndag.

Johanne har merket presset mot eksamen i hovedinstrument, og dro derfor tilbake til Kongshaug på lørdag. Mens hun var hjemme passet vi på hennes tantebarn, Sofie og Paul. Skjønne unger, men jeg var jo ganske passiv fordi jeg var syk.

På søndag var jeg bedre, og på kvelden dro jeg og Ingar på konsert med det lokale ungdomskoret Kansha. Det er nå et pikekor, med rundt 10 sangere. De gjorde en god jobb, og har blitt mye bedre siden jeg var ansvarlig for koret for 2-3 år siden. Men det skulle vel ikke overraske noen! ;)

Sing Song og bading

På Nojiri, ferieplassen vår i Japan, ligger en av Japans eldste golfbaner. Den er ikke noe fancy, men ble flittig brukt av oss amatører, både privat og i turneringer.

Hver søndag ettermiddag stengte banen. Den var da reservert for den norske minoriteten blant de vel 250 hytteeierne. Men det var ikke golf det gikk i da. Nei, hele familien var invitert til "Sing Song" - en slags sang-piknik. Alle hadde med seg mat, og vi sang den ene god-sangen etter den andre der vi satt i familieklynger rundt omkring på plenen.

Hvorfor forteller jeg dette nå? Jo, fordi i går var jeg på Kongshaug, og der var årets siste torsdagsmøte. Det ble arrangert ute i parken, og mens vi satt der i en stor ring på plenen, med gitarer som klimpret til allsangen, så kom minnene strømmende på. Det var koselig.

Jeg hadde forresten også årets første bad. Det var overhodet ikke kaldt. Derfor er det litt rart at jeg i dag har vondt i halsen. For det skylder jeg heller på luftkjølinga på jobb. :)

Det google hevder jeg liker

Ved å søke i google hva "Torgeir liker", så fikk jeg disse påstandene:

1) Torgeir liker de bratte, urene klyvingene og klatringene best.
2) Torgeir liker lange rødvinsamtaler om filosofi og samfunnspørsmål.
3) Torgeir liker å kalle det rævmetal, men du får finne ditt eget navn for sjangeren.
4) Torgeir liker utsikten.
5) Torgeir liker å gå opp på dødballer.

Dersom du ikke visste det altså. Mye nytt for meg selv også her! ;)

Dessuten; det første bildet som kommer opp på samme søk var dette.
Koselig? ;)

Med mold under neglene

Jeg har ikke grønne fingre. Eller, kanskje jeg egentlig kunne hatt anlegg for hagearbeid og slikt, men jeg har aldri utviklet den siden ved meg selv. Hva som er ugress og hva som er vakre blomster i spirende virksomhet skiller ikke jeg fra hverandre.

Mamma har hage. Jeg passer jo denne hagen for henne. Å slå plen er en grei sak. Dessuten fikk jeg beskjert rosene hennes nå i vår. Men ellers har det vært litt overgrodd i blomsterbed hekker.

Alle nabolag har sin påpasser. Hos oss bor hun i nærmeste hus. Hun har selvpåtatt seg ansvaret for å passe på meg. Jeg tror hun vet når jeg kjører ut om morgenen og når jeg kommer hjem, når jeg står opp i helgene og hvem jeg har på besøk. Og ikke minst vet hun hva som ikke blir gjort i hagen.

Svartmaler jeg det hele nå? Det er ikke meningen. Nabokona kan nok være irriterende til stede, men hun er virkelig et godt menneske. Og hun kan dette med hage.

Så i dag har hun hjulpet meg. Jeg avtalte med henne for noen dager siden at "etter jobb på torsdag" - da skulle det skje. Og jeg er fornøyd med resultatet. Det er på ingen måter slik som når mamma steller til, men så høye mål har jeg da heller aldri hatt.

Sommer, sol og kjæreste

Herlighet - for et sommervær! Vi har rett og slett hatt en fantastisk helg og en enda mer fantastisk mandag, med sol og hele pakken. Og værmeldingen sier vi skal få mer gjennom hele uka.

Johanne har hatt eksamen i dag, så hun satt i sola i helga og leste. Jeg gikk rundt og jobbet, både inne i huset og i hagen. Fikk gjort ganske mye, både hun og jeg.

Jeg jobber jo ganske mye, så det var deilig å ha en hel helg fri, for en gangs skyld. Var hos foreldrene til Johanne på lørdag og stod for grillinga der. Jolaug tok til og med i bruk den nye stekeovnen og lagde rabarbra-pai. Knallgodt, rett og slett!

I dag møtte jeg Johanne i byen etter jobb. Hun var fornøyd med eksamen. Nå er det snart ferie! Det feira vi med pizza og middagshvil på gresset forran teateret, samt (av alle ting) shopping! Storkoste oss virkelig!

Snart kommer Ingar hjem på sommerferie. Han skal bo her, og det blir kjekt. Kanskje vi får spilt litt Nintendo imellom slagene med jobb og bading?

Ellers må jeg bare vise hvor flott bilen min ble med nye lettmetallsfelger. (Ehm... vel... så "flott" som en Kia faktisk kan bli da). Hadde ikke noe valg, måtte kjøpe nye felger pga rust. Men det løfter virkelig opp looken på en bil. Det er en god bil, men nå håper jeg at de store utgiftene roer seg litt ned.

Nyter livet, har alt jeg trenger! Wow altså!

Dårlig service

Når en går på restaurant er det naturlig at det koster litt. Men jeg blir så irritert når jeg ikke får valuta for pengene. Og for all del: Vann skal være gratis! Greit nok å ha flaskevann som alternativ, men de kan ikke nekte folk vann fra springen, dersom de ønsker det.

Jeg og Johanne (hun pene, vet du) var på en "japansk" restaurant i går. Sumo heter den, og ligger i sentrum. Men siden sist jeg var der var maten blitt dyrere, og jeg var ikke noe fornøyd med servicen heller. Jentene som jobbet der var rett og slett frekke. Johanne syntes jeg overreagerte en smule, og sannsynligvis hadde hun helt rett. Men jeg var sliten, og så må vi ikke glemme at jeg, med min bakgrunn, er svært opptatt av dette med service. Det skulle vel bare mangle på en japansk restaurant at servicen er god!?

Til slutt: Når jeg betaler med kort, så er det flere og flere steder de sier: "tast inn totalt beløp, og deretter koden". En sånn fisking etter tips (som forøvrig ikke er en del av norsk kultur eller lønnsnivå) hører ingen steder hjemme! For å si det sånn: Servetrisa var ikke noe blidere når vi gikk og hun så at hun hadde fått 0 i tips.

Ordene

De første ukene man jobber på TV 2-huset i Bergen, så er det en hel jobb bare å lære seg hva alle forkortelsene står for. Det er nemlig slik at ingen orker/har tid til å snakke i hele setninger her på bygget. Jeg tenkte du kunne få lære noen av de forkortelsene jeg bruker hver dag:

SAR: Dette er meg. Forkortelsen stammer fra tiden da TV 2 startet i 1992, og de hentet begreper fra "moderkanalen"; dansk TV 2. Begrepet betyr forøvrig Service Apparat Rom.

HK: Hovedkontrollen. Det er her selve TV 2 og alle dens kanaler sendes ut til de tusen hjem. Når jeg begynte på huset i desember hadde vi 2 HKer. Nå har vi 6, alt i alt.

MK: Dette er også meg. Mediekontroller heter det. Noe som forøvrig er heeeeelt tåpelig. Kontroller er vel ikke noe norsk ord?!? Jobben består i hvert fall i å ta opp på server programmer som skal gå i reprise.

MM: Medie Manager. Disse gjør egentlig litt av den samme jobben som jeg gjør i SAR. SAR kjører taper, mens MM jobber på data og mer digitale formater.

LK: Linjekontrollen. Her legges linjer på satelitter og slikt klart for ting som kommer inn på huset; om det seg være direkteinnslag i nyhetene eller nyhetsinnslag fra distriktskontorene våre, eller fotballkamper osv osv.

TK: Teknisk Kvalitetskontroll. Når jeg har tatt imot et program som skal gå senere på kvelden (disse lages ofte i Oslo, og sendes på linje over til meg), så leverer jeg tapen til TK, slik at de kan sjekke at alt stemmer, samt å legge den inn på server.

SAR jobber tett med alle disse, i tillegg til selve nyhets- og sportsdesken. Så her i TV 2 treffer jeg masse folk. Det er jo gøy. :)

Ung til sinns?

Halveis til 50... En kvart hundre år.

Jeg er ikke lenger i begynnelsen av 20-årene, men i midten av dem.

Huff da. Men takk for alle gratulasjoner! Jeg føler meg jo ung. Ung kjæreste hjelper på! ;)

Ta en titt på denne fine hilsenen.

Gaver på dagen:
Fra Gud; Johanne og solskinn. ;)
Fra Johanne; Slaske-bukse, kino (Mr. Bean) og en hel dag sammen.
Fra Johanne sine foreldre; Rose, middag (grillings!) og kake.
Fra Ingar; Harry Potter-film.
Fra Harald og Hanne; En tegneseriebok.
Fra Reidun og Kristian; Vet ikke helt enda... tror det kommer noe klær.
Fra mamma og pappa; 500 kroner.
Fra farfar; 300 kroner.

Tusen takk!

Jeg; en leder?

I går ble jeg, fullstendig overraskende, valgt til styreleder i Seraf. Føler meg ikke veldig høy i hatten i møte med den oppgaven. Men jeg tror styret i sin helhet blir bra, så da er det vel ingen problem?!?

Spennende blir det ihvertfall. Og nok av utfordringer, sikkert. Første oppgave for styret blir å finne en musikalsk leder til å overta etter Roar.

Lite om mitt liv, mer om Johanne sitt :)

Johanne er for tiden aktiv med å ta russeknuter, og i natt sov hun i en rundkjøring. Det er ikke ofte jeg snakker med henne klokken 7 om morgenen, men det gjorde jeg i dag. Og ikke nok med det, hun var jammen opplagt og giret også! ;) Hun hadde tatt to knuter i natt; Tilbringe en natt i rundkjøring, og å døgne. Bra gjort, syns jeg!

Når en er russ kommer kanskje kontrastene mellom det å være kristen og ikke ekstra sterkt til syne. Det fikk gjengen i rundkjøringen i natt oppleve. Johanne kunne fortelle om Os-russ så fulle at de knapt kunne gå, som ravet rundt og stupte med hodet først i asfalten, og som likevel syntes det gøyeste i verden var å kaste egg og sprute øl på de som lå i rundkjøringen. Morro? Neppe!

Jeg tror likevel Johanne sitter igjen med masse positivt etter natten også. Å se hvordan natt går over i dag er ikke noe et B-menneske gjør hver dag. Og måten alle forbipasserende sjåfører hilser og tuter oppmuntrende på er en gøy annerkjennelse. Postdamen stoppet til og med og leverte en fersk avis til gjengen ved daggry.

Dette tyder på at denne slags knuter er gøy for alle parter - det er en utfordring for de som skal gjennomføre det, og det er morsomt for omgivelsene. Dessuten gir det vel bedre minner enn at det eneste du husker fra tida var at du lå med hue i en grøft?!?

Ikke alle russ er idioter, nemlig!

Russetid... for noen

Johanne er i Kragerø på Russetreff. Men hun er syk... stakkars!!!

Jeg jobber... som vanlig. Æsj! Sliten nå.

Fint bilde? ;)

Jeg er glad i den jenta der, altså!!!

Something...

Presset fra Fotballen

Påsken er jo definitivt over. Unødvendig opplysning for de fleste, tenker jeg. Men jeg har ikke fått oppdatert så masse fra siste halvdelen av den. Jeg og Johanne var på Røros, hos min bror Presten Harald og hans prestefrue og prestedatter. Det var utrolig koselig, og vi slappet skikkelig av, selv om det var surt og kaldt ute. Johanne har skrevet mer om turen vår.

Men vi måtte hjem igjen... jeg jobbet på de rødeste dagene i påsken. Det innebar også at jeg var på jobb ved Tippeliga-start på mandag. Det var hektisk, det! TV 2 var faktisk live på lufta på hele ti kanaler på en gang da, og vi fikk hilsen fra vår tidligere sjef Kåre om at han var stolt over prestasjonene! :)

Jobb ja... jeg skal få opplæring i Media Manager nå. Har vært flink og hinta om at jeg gjerne kunne tenke meg å jobbe som det, så nå får jeg det som jeg vil! Skal være litt det og mest SAR fremdeles.

Og selv om Reidun synes jeg skriver for mye om bilen min her, så må jeg få nevne en ting til! Jeg er dritlei av å skifte dekk nå. På ei uke var 2 av mine splitter nye dekk flate! Det viste seg at det var ventilene som ikke var på sine beste, og jeg fikk bytta de. Takk for seg!

Sånn forøvrig: Det blir lite bilder her på bloggen for tida. Kameraet mitt ligger nemlig hos min søster og de i Arna. Og de pusser opp, så der er det med andre ord ikke så lett å finne noe som helst. hihi.

Er du i Bergen? Kom i Norkirken klokken 18 på søndag. Da er det stor-gudstjeneste, og vi i Seraf skal både synge for og med de fremmøtte!

Vann

I dag har vi hatt med oss Lene og vært i Vannkanten. Sklier, dragsug og boblebad er bare noen av stikkordene. Kjempegøy! Lene måtte gå før meg og Johanne, men vi to gjenværende gikk på Peppes og spiste pizza.

Nå ligger Johanne og sover litt. Helt utkjørt, stakkars! ;)

I morgen reiser vi til Røros på ferie. Blir veldig kjekt, og vi gleder oss masse!

Påskelige begivenheter

Påsken har hatt en knallstart for meg. Her skal du få innblikk i noen av tingene jeg og Johanne har funnet på siden jobb og skole tok en pause fredag ettermiddag.

Fredag: Som en del av 6 månederspresangen fra meg til Johanne hadde jeg skaffet 2 billetter til "Ylvis III". Begge er ihuga fans av disse to brødrene, men ingen har tidligere sett dem live. Jeg har ikke lest noen kritikker eller omtaler om showet på forhånd, men selv synes jeg det var morsomt. Begynte litt tamt, men tok seg absolutt opp. Kunne kanskje vært litt mer sammenheng/rød tråd mellom sketsjene, selv om ting som "Pingu Show" og Sondre Lerche-parodi absolutt står stødig for seg selv.

Lørdag: Jeg var i skikkelig barneselskap, da nevøen min, Benjamin, fylte 3 år! Det var veldig koselig og, ikke minst, deilig flott vær! Etterpå var jeg og Johanne på tur i Lien; skogen her på Ask. Utrolig flott. Gleder meg til det blir varmt nok til å bade i fjellvatnet og. Johanne, på sin side, har jo badet hver uke siden skolen startet i høst. Sykt hva enkelte er stae nok til å gjennomføre.

Søndag: Ja, i går var det duket for Kjærlighetens Skidag! ;) I Eikedalen var det sol og bare deilig! Alt som hører med til en påsketur på fjellet var representert! hihi.

Så langt, så vel! Og ferien har jo bare såvidt begynt!

Jeg; en FrPer?

Jeg ble rystet! ;) Så på nyheter en dag, og fant meg selv sittende og nikke meg enig i uttalelser fra - hold deg fast - Siv Jensen!

Saken var OL-søknaden som alle krangler om. (Det høres virkelig ut som om vi allerede har fått OL 2018, og at vi nå bare må bestemme oss for hvor vi vil legge det. Ehm... ja...). Ihvertfall: Ho Siv mener vi ikke bør søke i det hele tatt. Argumentene hennes var at vi sliter med resursfordelingene på flere plan her i Norge; eldreomsorg, skole, veier osv osv. Men når det blir snakk om å bruke 9,3 milliarder skattekroner på et sportsarrangement (som garantert ikke kommer til å gå med overskudd), da har plutselig politikerne penger i flust. Det er virkelig noe som skurrer.

Jeg skjønner at det vil være en god måte å markedsføre norske fjell og fjorder, troll og hulder, snø og vakre mennesker på, men seriøst; det må vel finnes billigere måte å lage reklame på?

Jeg er ikke motstander av OL i seg selv. Det er både gøy og bra og binder nasjoner sammen. Men kanskje ressursbruken og det kommerse har tatt litt overhånd?!? Jeg tror ihvertfall, sammen med Siv, at det finnes bedre - mye bedre - ting å bruke penger på.

Jeg er altså rystet (fint ord! ;) hehe), men kanskje egentlig mest fordi jeg sa meg enig med FrP.

Mine tikken-ting

Det herjer og går, denne tikken-greia her i bloggeverdenen. Jeg får gjøre min plikt, og ramse opp mine 6 ting som folk (kanskje) ikke vet om meg:

1)Ordensansen min har ingen grenser. Til og med plastposene mine (sånne butikk-poser til å ha i søppelbøtten) er det system i... jeg knytter dem slik at de blir lettere å få tak i når jeg stikker hånden inn i skapet under vasken.

2)Jeg snorker. (Kanskje ikke noen hemmelighet for de som har delt rom meg meg på leir og korhelger, men men...)

3)Jeg misliker sterkt kjedemail og gjør-dette-du-og... sånn som denne bloggetikken. (Takk skal du ha, Totli...) :P

4)Noe av det mest romantiske jeg vet er stjernehimmel.

5)Jeg har fremdeles ikke bodd lenger i Norge enn jeg har utenfor.

6)Det beste jeg vet å ha på mammas nybakte brød er; smør, brunost og honning. Det er FESTmåltid det!

Fornøyd folkens? Noen som visste alt dette? Jaja... jeg får tikke noen jeg og da. Men før jeg gjør det, vil jeg bare beklage at dere er de "utvalgte". Altså: Ingar, Alfred Georg, Johanne Pauline, Silje, Margrete og Sveinung "har an". (Blir spennende å se hvem som faktisk gidder...).

Her er forresten reglene for bloggetikken: Bloggere som blir tatt må skrive seks rare ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har an", og lister navnene deres. Etter at detet er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

Lykke!

6 fantastisk lykkelige måneder så langt, og flere skal det bli! :)

Gla i deg, Johanne Pauline!

For en HÆLJ!

Å reise fra Bergen på helgetur til Ungdomshælja; Firestarter på Vegårshei i sør er ikke bare-bare når kalenderen viser mars. Det skulle vi i Seraf få erfare.

Vi satset på Haukeli, men allerede før vi startet fra Bergen kom det meldinger om kolonnekjøring der. Optimistisk eller naivt; vi lot ikke humøret bli ødelagt av den grunn.

Tre timers venting i tunnel, med usikkerheten det innebar, endra på dette for noen. Andre valgte å holde en oppvarmingskonsert når først akustikken var som den var.

Resultatet var ihvertfall at vi ikke rakk fram til Vegårshei til klokken 19, hvor vi skulle være forsangere på åpningsmøtet. 13 og en halv time satt jeg bak rattet. Det er nok, det...

Men når vi først møtte opp, så hadde vi en fabelaktig helg. Firestarter er virkelig et imponerende årlig prosjekt - og noe som hele bygda samler seg om. Vi i Seraf ble behandlet helt utrolig bra, med alt vi trengte dekket, og mer til. Og ikke nok med det; Vi fikk tilbakemeldinger om at mennesker fikk noe av oss gjennom sangen og musikken, og Seraf har en evne til å gi oss på scenen noe også. Deilig! :)

Når vi skulle hjem, så valgte vi Sørlandet, siden det også nå var usikkert over fjellet. Ettersom vi sang helt til siste sekund av stevnet, så var vi ikke på veien før klokka 16.

Denne gangen kom vi til Stavanger. Der var det stopp. På grunn av storm var ferjene innstilt. Utrolig nok var det lite annet enn smil og latter også av denne vendingen. Mange syntes nok det var utrolig hvor mye som kunne hende på ei helg. De fleste valgte andre løsninger enn å sove i bilen; noen tok inn på hotell, mens andre dro hjem til Stavanger-folk i koret. Det fungerte godt det. Og mandagen tok vi som en ekstra fridag. Ikke nok med det, men været var til og med ypperlig siste dagen av reisen! ;)

Resten av mandagen brukte jeg sammen med Johanne. Kanskje det var en overflødig opplysning? ;) hihi.

My life lately

Mitt liv den siste tida har stort sett bestått i jobbing og Johanne. På grunn av underbemanning har jeg jobbet sinnsykt mye overtid, noe som selvsagt tærer på kreftene, men som også hjelper på lommeboka. ;)

Forrige helg var jeg og Johanne i dåp for lille Hannah Blom. Jeg var jo fadder for hun lille, og det var en kjekk dag, både i kjerka og etterpå hjemme hos familien i Arna.

Margrethe, Hanne og Harald tok seg langhelg og kom helt fra Røros. De bodde hjemme hos meg på Ask, og det samme gjorde Ingar. Så det var med andre ord fullt hus. Veldig koselig, og ikke så rent lite spennende for Johanne å møte så masse av Hauge-familien på en gang. Men jeg tror det gikk greit - for alle parter involvert. :)

Nå skal jeg på jobb - igjen - men jeg følte presset til å legge ut en liten oppdatering her først.

Tekst: Japanske kilder

I dag ble jeg satt til å tekste et nyhetsinnslag som skal gå i 21-seninga i TV 2. Saken, som var morsom og godt laga, handler om de japanske varme kildene og jeg måtte oversette det japanerne som ble intervjua sa.

Jeg står nå oppført som tolk i TV 2. hehe... Ganske gøy.

Etterspurt

Mange har spurt meg om når jeg har tenkt å legge ut bilde av meg og Johanne her på bloggen. Vel, etter 5 måneder - og med Johanne fremdeles i Afrika: Her er det.

Gratulerer med dagen, Johanne-vennen! Please, kom heim nå. Savne deg!

Sukk...

... i går reiste Johanne til Afrika. Fikk melding i dag tidlig da, om at de var kommet fra til Nairobi, og at det var 30 varmegrader og sol ute. Det blir lange 10 dager. Men det blir gøy å ha lillebror på besøk. Dessuten er det vinterferie når Johanne kommer tilbake. Hurra.

Langtidsoppdatering

Jajaja... lenge siden jeg har skrevet noe. Jeg vet det! Men nå kan du få vite litt om hva jeg har gjort siden sist.

Reparert bilen for 15.000 kroner.

Vært lærer for en ny SAR på jobben; Hallvard. Jeg er ikke lenger jr. :)

Gjort reint i hele huset... nesten.

Besøkt lille Hannah, og har også fått spørsmål om å være fadder for henne. Dåp 4. mars. Koselig! :)

Vært syk, men likevel på jobb.

Vært så masse med Johanne som mulig. På onsdag reiser hun til Afrika.

Fornøyd, folkens?

Fjon Fjellkyrkje

I helga har Seraf (gospel- og lovsangskoret i Norkirken) vært på øvingshelg på Fjon - LANGT borte fra sivilisasjon, andre mennesker og mobildekning. Det var en nydelig plass oppe på fjellet, og "kirka" (hytta) var et kjempested å være for en slik weekend.

Desverre måtte jeg jobbe på lørdag, så jeg var borte fra gjengen, og måtte kjøre frem og tilbake på skikkelig glatt vinterføre. Skulle gjerne bare forblitt på Fjon, men det positive med situasjonen var jo at jeg fikk et par timer sammen med Johanne.

Bildet er forresten tatt av Lindbjørg Moi, en av Serafene! :)

Ei smart jente

Vi har venta lenge på Hannah. Reidun, min søster, spesielt. Det kan ikke være bare-bare å bære på en slik mage, og så på overtid da.

Men det var jo med fullt overlegg at hun "lille" (med 3950 gram og 51 cm er vel "lille" et relativt begrep...) ventet med ankomsten. For i 84 dager regnet det i Bergen - så kom finværet, og til og med snøen! Etter å ha forsikret seg om at dette ikke bare var forbigående, men ihvertfall ble værende noen dager; DA fant Hannah ut at det var på tide forlate mammas mage.

Gratulerer Reidun, Kristian og Benjamin!
Se deres egen hjemmeside her

Webmaster-pappa

De fleste som er innom bloggen min har vel fått med seg at mamma og pappa er tilbake som misjonærer i Japan. Pappa sitter, blant annet, som ansvarlig for nettsiden til NLM i Japan. Det oppdateres stadig, så ta en titt.

To ganger Noah

"I det året da Noah fylte 600 år (...) brøt alle kilder fra det store havdypet fram, og himmelens luker åpnet seg. Nå flommet vannet over jorden i førti dager. Det steg og løftet arken, så den fløt opp fra jorden. Ja, vannet økte voldsomt på jorden, og arken fløt på vannet. Høyere og høyere steg det over jorden; alle høye fjell under himmelen ble skjult. (...). Da omkom alt liv som rørte seg på jorden."

(Utdrag fra 1. Mosebok)

I Bergen har det nå snart regnet 80 dager i strekk.

Besøk på jobb

I dag hadde Nyhetskanalen en fremskyndet debut på grunn av skipsforliset ved Fedje. Vi i teknisk har den siste måneden sett prøvesendinger kontinuerlig, og det merkes på hele huset at vi har en ny kanal på vei. Det virkelige startskuddet skal gå på mandag, men da jeg kom inn på jobb i dag var det ekstrasendinger, og dette skapte masse ekstra arbeid for mange.

Det var gøy også da - spesielt fordi det gikk så bra.

I dag var Johanne med inn på jobb også, bare for å se hvordan hverdagen min egentlig er, liksom. Hun var der en halvtimes tid, og jeg kunne vise henne litt rundt. Nyhetsstudioet, hvor det pågikk ekstrasending direkte, var kanskje det mest spennende! ;)

Bildet er fra server-rommet hvor jeg tilbringer en god del av arbeidsdagen min.

God nytt år fra blogger.com

Litt av en julepresang. Å oppgradere til den nye blogger-versjonen innebærer ingen risiko, påstod gjengen i blogger.com. Men det har nå tatt meg et par uker å komme gjennom med denne oppdateringen. Så en viss risiko er det kanskje?

Uansett: Bloggen min er ikke død! Den har bare svevd litt oppi der en stund. Og jeg har også vært og svevd. Var 2 uker i Japan. Koste meg med familie, god mat, flott land og - ikke minst - flott vær! Deilig å være borte fra regnet i Bergen litt.

Apropos det: I går snødde det! Eller så drømte jeg det... i dag er ihvertfall alle spor borte, og det regner igjen.

Ellers fikk jeg fine ting til jul. Av Johanne fikk jeg, blant annet, den herligste genseren. Og, tenk; ho blei glad for presangen fra meg og! ;) Vi har fått mange dager sammenhengende ilag etter ferien, noe som har gjort godt! :) Og i helga blir det mer, til tross for at jeg må jobbe en del.

Har prøvd å legge ut noen bilder fra turen, men det var ikke så enkelt. Skal prøve igjen senere.

Godt å være tilbake igjen - både i Bergen og på bloggen. Håper det kan bli et aktivt bloggeår. 2006 har ikke vært så mye å skryte av.

God jul

Laber aktivitet på bloggen den siste tiden skyldes høy aktivitet ellers i livet. Lite tid til overs. Beklager det. Det er ikke mye nytt å fortelle, bortsett fra at jeg trives i den nye jobben i TV 2. Hektisk, og MYE å sette seg inn i. Men føler jeg takler det godt.

God jul, folkens. Jeg reiser på en 2 ukers tur til mamma og pappa i Japan! Gleder meg til det, men kommer til å savne Johanne. Over nyttår blir det kvalitetstid igjen. :)

Oppskrift på en god adventshelg

Fredag: Tilbring en hjemme-kveld med en person som betyr mer for deg enn noen andre. Bruk tida til å prate, tøyse, se på "Nytt på Nytt", spise snop og mat - og gjør alt dette uten å se på klokka.

Lørdag: Dra inn til sentrum og vær med på Lysfesten. Se julegrana bli lyst opp og at flere tusen mennesker tenner faklene sine. Nyt julesanger og fyrverkeri, under paraplyen, med din kjære i armkroken. Dra videre og se på Pepperkakebyen, før du trekker bort fra folkemengden for å spise årets første pinnekjøttmiddag på Egon. Som en finale kan du jo synge julesanger med ditt eminente kor på en Juletrefest i Tabernakelet.

Viktigst av alt: Ikke gjør dette alene. Det blir mye bedre sammen med kjæresten! :)

Og etter en slik fredag og lørdag, så gjør det ikke så mye om du må jobbe på søndagen. Ihvertfall ikke hvis du liker jobben din godt.

Julekonserter

Det er blitt en tradisjon nå: Seraf skal ha julekonserter i år også. Og dette blir BRA!

Sted:

Norkirken i Bergen
Tid:
Torsdag 7. desember
Fredag 8. desember
Lørdag 9. desember
Klokken 20.00

Pris: Kr. 100,- i døra. Send SMS til 908 66 579 og kjøp billetter av meg, og det koster kun kr. 80,-.

Litt fort i svingene

Plutselig skjer det... jeg skifter jobb. Fra å være annonseselger i Dagen, blir min arbeidsplass fra neste uke i teknisk avdeling i TV2.

Dette er ikke en stilling som er lyst ut (og det er timebasert, uvisst hvor stor egentlig), men Turid tipsa meg om at det var noe omorganisering på gang da jeg var på kafé med ho forrige torsdag.

Allerede denne uka begynte det å skje ting. Onsdag kveld ringte teknisk sjef og sa at de helst ville ha ei jente inn i jobben, og at han hadde et intervju torsdag morgen. "Kan ikke jeg og komme, bare for å treffe deg?" spurte jeg frimodig. Njoda... det kunne forsåvidt være greit det. Så i går (torsdag) var jeg innom, og vi hadde en kjempegrei prat. Og i dag tidlig ringte han, og sa: "Torgeir, eg går for deg!". Helst allerede på mandag, sa han. Gi meg tid til tirsdag, sa jeg. Og slik blir det.

Så nå er jeg løst fra kontrakten her i Dagen. Litt uggen følelse å bare forlate de sånn, men sjefen her har vært utrolig forståelsesfull og imøtekommende. Det har rett og slett ikke gått så bra i denne jobben. Jeg føler jeg har mislykkes, og det er ikke noen gøy å gå rundt slik.

Jeg har lufta tanker om å skifte jobb for noen venner, og Silje skrev en melding til meg en dag, hvor det stod: "E ikkje alle ting alle passer til, og då må en jo nødvendigvis finne ut det ved å prøve. Tenk heller at du prøvde, framfor at du slutta!". Takk til dere som har giddet å høre på meg klage.

Jeg får, som alltid, en assosiasjon til Friends. Og selv om Chandler egentlig prater om å ikke lykkes i kjærlighet (noe jeg overhodet ikke har problemer med), så er det et kult sitat:

Chandler: "So, you're saying I'm not gonna loose her?"
Rachel: "No Chandler! You're not a total looser!"

*Kremt* Jeg jobber i TV2! :)

Godt, godtere, godtest

Siden handelsstanden har en tendens til å presse på oss jula tidligere og tidligere for hvert år som går, så tenkte jeg å gjøre det samme med nyttår. Så herved er jeg - forhåpentligvis - den første til å ønske deg:

GODT NYTT ÅR!

Tenk så mye som kan skje...

... på to måneder. Livet mitt har endra seg ganske mye i det siste. Jeg har det særdeles bra! :)

Meningsmåling

Er virkelig norges befolkning så vaklende at de hver måned hopper frem og tilbake mellom hvilket parti de ville stemt? Det er iallfall det en får inntyrkk av via medias meningsmålinger. Nå er det plutselig AP som er størt - igjen. Forrige måned var det FrP.

Jeg synes det høres rart ut, jeg... et parti vil jo hele veien ha den samme politikken og det samme programmet!?! Er politikk blitt bare trynefaktor? Kanskje det er bare viser hvordan samfunnet vårt er blitt...?

Ingen forpliktelser - ingen binding - full vakling.

Nok ei helg er forbi-bi-bi

Jaja... har vært ganske hektisk helg, men samtidig har jeg fått en kveld hjemme i ro og mak. Er ikke bare-bare det. Siden Johanne har vært fadder i barnedåp til sin nyfødte niese i Stavanger denne helga, så har det vært helt greit å ha litt å gjøre på.

Fredag var jeg innom Kystradioen etter jobb, fordi jeg skulle ha helgesending, og måtte snakke med redaktør Vigleik om ting rundt det. Men jeg ble ikke lenge, for kvelden var duket for Japantreff - "Tanoshii-kiai!" - hjemme hos Magne. Der ble det gooood japansk mat, og masse prating på det japanske språk. Veldig koselig, selv om jeg var sliten og dro hjem allerede i halv ti-tida.

Lørdag stilte jeg opp som journalist under sermonien ved Askøybrua. Ja, NÅ er brua gratis, etter at pendlerne har betalt 1,2 MILLIARDER KRONER, helt fra 1984 til i år. Det er MYE penger det, og det er ikke rart vi jubler. Jeg tok de opptak jeg skulle, og dro deretter inn i radioen hvor jeg satt og redigerte, mens 381 lyn slo ned på Vestlandet i løpet av 20 timer. Kun en gang gikk strømmen, så jeg fikk redigert så godt som ferdig.

Jeg hadde det travelt, for Seraf skulle synge på Aksjon Håp i Johanneskirken, og lydlprøven nærmet seg. Alt klaffet, så jeg rakk det jeg skulle, og mellom lydprøve og konsert så var vi ute og spiste pizza - på korets regning! :) Konserten var også flott - selv om den varte i 3 timer!

Og i dag (søndag) måtte jeg tidlig opp, fordi jeg skulle ha sending i radioen. Det var tungt, men sendinga gikk greit, og når jeg var hjemme klokken 2, så hadde jeg fri resten av dagen. Godt å få slappet litt av!

Og i morgen er det mandag. Noen lyspunkt finnes imidlertid...

Doh!!!

Alle store barn gleder seg! :)

Samtaleemne

Det er liksom det siste man skal snakke om. Det er når det overhodet ikke finnes andre samtaleemner, og man er redd for den pinlige stillheten, at temaet kommer opp.

"Så... det har vært litt av et vær i det siste...?"
"Ja, mye vær vil kanskje enkelte si..."
"Jeg er overbevist om at det ikke var slikt vær for 10 år siden."
"Nei, iallfall ikke som jeg kan huske."

Det er merkelig hvor enkelt en meningsløs samtale om værfenomen kan engasjere mennesker som overhodet ikke har annet til felles enn at de snakker samme språk og lever i samme land. Ved å føre samtalen videre, gir de hverandre inntrykk av at "jeg er sosial og omgjengelig, og prater med hvem som helst om hva som helst - hvor som helst!".

Når en siden skiller lag, er begge parter sjeleglad stillheten aldri fikk slippe til. Hva skulle man vel da ha gjort?

Av og til kan det likevel være forsvarlig å prate om været - også blant gode venner. For eksempel når det, halveis ut i måneden, ikke har vært en eneste dag i november uten regn her i Bergen.

Da tar nemlig nyhetene det opp som en sak også. Og NRKs nyheter er samtaleemner en kan stole på.

Endelig helg...

... har du noen planer?

Ola?

På side 3 i Dagen 9. november har Espen Ottesen skrevet i spalten som kalles "I fokus". Ved siden av bildet hans står det forøvrig "Ola Nordmann, informasjonsleder i NLM". Hurra for korekturlesing! NLM har Ola Tulluan, men det betyr vel ikke at alle i hans stab MÅ hete Ola?

Spør Snilje

Benytt deg av den nye spalten hos min bloggerkollega Silje. Her kan du endelig få svarene du har lett etter hele livet.

Du kan spør om hva som helst: Hvorfor jenter går på do sammen? Hvem som kom på ideen om at en feit mann som Julenissen skulle komme dumpende ned gjennom pipa midt på vinteren? Eller hva østlendinger egentlig hører når vi vestlendinger prater? Kun fantasien setter begrensninger!

Hjulspor til besvær

I går kveld, på vei hjem fra Os, trodde jeg virkelig jeg skulle vrake nok en bil.

Det er til tider voldsomme mengder vann som daler ned fra himmelen for tida, og i går tok det helt av. Fullstendig klar over dette, og med den faren for vannplaning det medfører, kjørte jeg forsiktig. Samtidig var jeg klar for å komme meg hjem og i seng, og lå på fartsgrensen, som er 70 km/t.

Flere ganger så jeg store vannansamlinger, og var påpasselig med å minske farten før jeg kjørte inn i innsjøene. Men plutselig, i en sving, ble jeg overrasket av dype hjulspor, med stor oppsamlingskapasitet. Bilen gikk rett ut mot høyre (og med tanke på at det var en venstresving, så er det litt kjipt), hvor autovernet ventet. Jeg kan ikke ha vært veldig langt unna idet jeg overvant kontrollen over bilen.

Hjertet brukte lang tid på å innta normal-tempo igjen etter dette. Skummelt!

Vinter i november

I går kveld, den første november, falt den første snøen denne vinteren i Bergen. Jeg erfarte selv hvor glatt det var, og i dag tidlig var det kaos på mange veier.

Godt det snart er helg!

Kanskje en blåmandag?

For ei helg. Jeg har fått hvilt meg og hatt det koselig en del, samtidig som jeg har gjort "min plikt" under søndagssendinga i Kystradioen.

Fredag tok vi en skikkelig rolig kveld, hvor det ble laget en god middag og filmen på programmet var "Walk The Line" - om Johnny Cash' liv. Veldig bra film, og en herlig, avslappende kveld.

Lørdagen hadde jeg fri, og fikk gjort mye i huset. Det er merkelig (og ikke så mandig, jeg vet det), men jeg trives virkelig godt de dagene jeg får gjort en del husarbeid. Det er liksom så konkret. Jeg sov lenge (HERLIG!), og spiste en god brunch, og nøt virkelig tida alene. På kvelden var det Lovsangsfest i Norkirka, hvor jeg var med og sang. Det varte i 3 timer, og var virkelig en flott (dog slitsom) opplevelse.

Og i dag, søndag, måtte jeg opp klokken 7. Det var godt vi hadde stilt klokka i natt, slik at det faktisk ble en time seinere i hodet mitt, men likevel var det hardt. Jeg hadde nemlig sending inne i Kystradioen, mellom klokk 10 og 14. Så var det hjem, og slappe av litt i sofaen, samt å spise noen stykker pizza, før jeg dro til Kleppe Bedehus, hvor jeg skulle spille til allsangen og synge et par sanger alene. Det førstnevnte gikk ikke så bra, mens synginga gikk ganske ok. Det var et bra møte.

En god helg med andre ord, men akk så altfor kort! En lang langhelg hadde vært godt nå. Så vi får se da, om morgendagen blir en riktig blåmandag...!?!

Lørdag kveld på byen

Er du i Bergensområdet i helga, uten noen konkrete planer? La meg gi deg noen tilbud:

Lørdag kl. 20 er det Lovsangsfest i Norkirken (rett bak Legavakta). Her blir det mye sang og vitnesbyrd. Ta med deg noen venner og kom.

Søndag er det også aktivitet i kjerka. Det er gudstjenester klokken 11, 17 og 20.

Snart gratis, men totalt uberegnelig

Følgende påstand skal stå på forfatters egen regning: Askøybrua er ei av Norges flotteste bruer.

Brua er 1057 meter lang, og har Norges lengste spenn med sine 850 meter. Vakkert ligger den plassert i terrenget også. En imponerende seilingshøyde på 62 meter gjør at også cruise-skipene klarer innseilinga til Bergen.

Siden fullført oppføring i 1992 har askøyværingene betalt i dyre og lange baner for å finansiere hele sulamitten. Med abonnement koster det meg 60 kroner tur/retur for å kjøre inn til byen - i tillegg til vanlig bompengering.

Nå er det imidlertid snart over. 18. november er brua nedbetalt, og det vil fra den dag være gratis å kjøre over. Politikere og andre har forsøkt å ymte frampå at en utvidet betalingsperiode kan finansiere sårt trengte veiprosjekt på øya, men nå har rett og slett befolkningen fått nok. Vi vil, og skal, få vår gratis fastlandsforbindelse.

Så til det uberegnelige: Den siste tiden har det vært komplett umulig å beregne kjøretiden til jobb i rushtiden. For i en hel måned frem til den 18. driver de vedlikeholdsarbeid av festene på brua. Dermed har de sperret av 10 meter av det ene feltet, og lysregulerer strekningen. Det skal være sagt at det har bedret seg etter at de begynte med manuell regulering på de mest trafikkerte tidspunktene, men likevel kan det ta lang tid å passere enkelte ganger. Første dagen dette gjaldt, brukte jeg 40 minutt på denne kilometeren over havet.

Det er verdt å nevne at Askøy er Norges mestvoksende kommune, nå med opp imot 23.000 inbyggere. Det er forventet en enorm tilflytning nå når brua blir gratis, og boligprisene vil stige. Noen som trenger et sted å bo? Jeg har ledig rom! ;)

Barn, gospel og festival i Kragerø

Jeg er litt trøtt og sliten, men på en god måte.

I helga var jeg i Kragerø på Barnegospelfestivalen - den 8. i rekken totalt, og den fjerde for mitt vedkommende. Jeg er der, hyret inn for som ansvarlig for storskjermproduksjonen.

Som alltid har det vært utorlig inspirerende og fantastisk gøy å høre 1.200 unger synge for full hals "hjelp meg Jesus, til å være en venn!". Et bra tema det, som gikk igjen under hele festivalen.

Og, som om det ikke var nok å bare få være der, så fikk jeg også møtt Margrethe igjen, for første gang siden juli. Hun er blitt så stor, hun lille niesa mi fra Røros.

Svart skrekk

Jeg føler meg forfulgt. Mørketiden gjør kanskje noe med meg. Paranoia forsterkes, og fornuften fra sommernattens lys blekner og kveles av høstmørket - som bare er dypt og fylt av uvisshet. Jeg er ikke gal. Jeg har hendelser som bygger opp rundt frykten.

Det første møtet: Overfallet i garasjen.
Det ble sent før jeg var hjemme den kvelden. Alt virket likevel normalt idet jeg kjørte bilen inn i garasjen. Ettersom jeg ikke hadde tidligere hendelser som vekket min påpasselighet, var jeg uvitende nok til å tro at jeg var alene i garasjen. Hadde jeg lyttet, ville jeg kanskje hørt at han beveget seg i mørket, der han lå og ventet på det rette øyeblikket; at jeg skulle lukke garasjeporten. Han satte mot meg, men bommet på målet, og fortsatte inn i mørket bak meg, mens jeg lå forskremt igjen på bakken.

Hadde jeg bare vist at dette kun var første advarsel. Han hadde ikke til hensikt å gi opp allerede.

Tilbake på åstedet: Det åpne vinduet
Det var varmt til å være oktober. Jeg ble nødt til å åpne terassevinduet på fult gap da jeg kom hjem fra jobb. Stua trengte virkelig en ny ladning frisk oksygen. Selv ble jeg ikke værende i stua, men gikk ut på kontoret for å jobbe på dataen. Dypt konsentrert som jeg var, glemte jeg det åpne vinduet, og mørket kom sigende inn over Askøy.

Klokka ble mye før jeg igjen beveget meg mot stua, denne gangen for å tenne lys i det bekmørke rommet. Han hadde nok ikke ventet at jeg skulle komme tilbake, og ble overrasket da jeg plutselig stod i døra og myste mot ham. Han var ikke så lett å se der han stod - svart som han var fra topp til tå.

Før jeg hadde fått summet meg til å i det hele tatt registrere at han var der, la han på sprang mot den eneste fluktveien han visste om; vinduet. Idet han passerte meg, kunne jeg visselig kjenne hjertet hoppe over 2 og 3/4 slag, der det sprengte på i halsen, på vei ut av kroppen min.

Hånlig som han tross alt var, ble han stående i vindusåpningen og se på meg i et par sekunder som virket som en evighet. Jeg tror han vurderte meg. Var jeg virkelig så stor at han ikke kunne komme seirende ut av et angrep? Han bestemte seg idet jeg satte mot ham, og forsvant inn i mørket utenfor, hvor det er han som regjerer om natten.

Jeg har tenkt på den svartkledte siden. Jeg velger å tro at han ble like skremt som meg. Tross alt; katter er - uansett hvor svarte de er - like redde for mennesker som hyler opp i forskrekkelse, som vi er for dem. Men aldri skal han vinne denne striden!

Mørkemann? Jeg?

Da har jeg vært en uke i Dagen, og det har vært en uke med mye nytt, og lite resultat. Jobben min, som annonsekonsulent, består jo i å selge. Det er ikke bare-bare, men kommer nok etter hvert.

Ellers avsluttet jo jeg min lange ferie når alle andre i Bergen begynte sin. Høstferie gjorde at det ikke var så enkelt å få tak i folk som tar økonomiske avgjørelser rundt omkring.

Dagene blir jo lange når en aldri er ferdig før 4. Liekvel fikk jeg brukt kveldene mine godt ilag med venner, selv om noen kanskje føler seg forbigått. Slapp av, når ting kommer litt inn i roligere tempo, så skal jeg invitere dere hjem til meg. Forøvrig er det bare å invitere seg sjøl altså!

Ellers var jeg hundeeier i uka som gikk. Kusina mi Solveig (11) var med sine foreldre på tur til Syden (hvilket land, spør du? Aner ikke... Syden, vel?), og Balder var mitt sosiale alibi etter arbeidstid. Veldig koselig, selv om det er et stort ansvar, og absolutt tidkrevende. Man må liksom hjem etter jobb. Flott hund, ihvertfall - med utrolig fine øyne, og høy nærhetsfaktor.

Den gang da pappa tok feil

Det var en flott fredagskveld, hvor vi hadde vært på kino og været var herlig og varmt, selv om klokka var nesten passert midnatt.

Jeg skulle bare kjøre de andre hjem, men så enkelt skal det vel ikke være? For idet vi går ut av bilen, er det noen som kommenterer den merkelige "ssssss"-lyden som kommer fra ett eller annet sted. Og; joda... jeg kan ganske kjapt konstatere at vi har punktert.

Men hvordan i all verden har det skjedd? Jo, nå skal dere høre. Pappa sa før han reiste til Japan at dekkene var litt slitte, men skulle nok klare seg ut sesongen. Vel... Pappa, du tok feil. Etter en "obduksjon" av dekket i dagslys i dag, kan jeg sitere rapporten min på dette:

"Det synes undertegnede med all tydelighet at det er slitasje som er ene og alene grunnen til det oppsiktsvekkende store hullet som har oppstått i bilens høyre forhjul."

Vel, det er faktisk ikke hele historien. For ikke nok med at vi hadde satt bilen et sted hvor det ikke var gatebelysning. Nei, jeg kunne heller ikke finne jekk eller verktøy i bilen til å få av dekket med, selvom jeg i etterkant (og i dagslys) har funnet ut at det faktisk var alt jeg trengte i bilen. Ihvertfall... Løsningen ble dermed: Raid i garasjen til foreldrene til de jeg hadde kjørt hjem - alt i stillhet, for å ikke vekke noen. Jeg følte meg som en innbruddstyv der jeg snoket rundt.

Enden på visen var ihvertfall at vi fant det vi trengte, og jeg fikk byttet dekket, i lys fra en mobiltelefon. Så nå må jeg ut og kjøpe nye sommerdekk. Litt tidligere enn jeg først hadde tenkt, men greit nok. Kanskje jeg like greit skal bytte til vinterdekk nå med det samme...

"Rusuban" på Ask

Jeg har fått noen spørsmål fra folk angående dette, og JA, jeg er hjemme i Norge igjen! :) Har vært her nesten en uke nå, men har bare ikke orket å oppdatere bloggen min.

På japansk finnes et ord, som jeg føler passer følelsene mine akkruat nå. "Rusuban" betyr å være hjemme alene. Man bruker gjerne ordet når barna er alene hjemme, mens mamma er ute og handler. Nå er jeg i huset til mamma og pappa på Ask - alene - og føler at jeg sitter "rusuban". Her skal jeg bo i 2 år, mens mine foreldre er i Japan. Jeg har mange rom, så alle er velkommen på besøk - any time!

Men selv om følelsen er litt rar, så har jeg det absolutt flott! :) Bare så det er sagt. Det er bare litt uvandt. Jeg har flyttet opp på "master bedroom", og har innredet huset godt etter mine behov. Og med trådløst Internet sitter jeg faktisk i senga nå og skriver dette.

Det regnet godt når jeg kom til Flesland, og jeg tenkte "jaja, da er det slutten på sommeren for meg...". Men den gang ei! Etter at den første høststormen hadde passert snudde plutselig været fullstendig. I går hadde vi 25 grader og blå-blå himmel. Om kvelden var det stjerneklart. *sukk* :) Og i dag har vi hatt det mildt, om enn ikke LIKE fint som i går. Og det beste av alt: De har lovet oss mer finvær, langt ut i oktober. Jeg vet ikke om jeg tror på det, da.

Jeg har fremdeles fri, helt frem til 1. oktober. Det er deilig, for det er litt som må fikses i huset, og venner som må treffes. Og i tillegg jobber jeg denne helga i Kystradioen, noe jeg kommer til å gjøre inni mellom. Men til de av dere som ikke vet det; Fra oktober jobber altså Torgeir Hauge som annonse-konsulent i avisa Dagen.

New York, New YORK!

Da reiser jeg til Junaiten! Etter MASSE om og men, og kluss, så fikk jeg mitt nye pass i dag. *puh* Kommer tilbake på tirsdag. Snakkes!

Gospel på Kvås

Da flyr jeg hjem til Norge for å være med Gospelsambandet en helg - denne gangen på Kvås! Blir utrolig gøy å møte alle sammen igjen. Jeg gleder meg virkelig.

Og er det noen som er i nærheten av Kvås Folkehøgskole utenfor Lyngdal, på lørdag den 2. september, klokken 21, så må dere bare se til å komme på konsert.

Praha

I helga leide vi oss bil og kjørte strake veien til Praha. En flott helg, selv med varierende vær. Hjemreisen ble litt voldsom da vi ble stående i en ulykkes-kø i 2 timer, samt kom ut for et voldsomt uvær som hindret sikten. Uansett: Praha er en flott by, og vi var alle overrasket over hvor fint, ryddig og rent det var overalt. Veiene gjennom Tsjekkia var heller ikke noe å si på.

Fritidslek

Vi prøver å bruke fritida her nede til å gjøre mye gøy. Her har du noen eksempler på de siste par ukenes aktiviteter.

Fotballkamp
Til tross for at Kaiserslautern rykket ned i 2. Bundesliga etter forrige sesong, var det over 41.000 tilskuere på tribunen under serieåpningen. Vi var til stede på VM-stadionet, og hadde knallplasser på tredje rad. Men tyskerne har mye å lære seg om administrering og kundeservice; på grunn av megarot i systemet, ble vi stående nesten 2 timer i kø for å få billettene våre, som vi hadde bestilt på Internet, og gikk dermed glipp av nesten hele første omgang. Positivt var det likevel at vi rakk å se Kaiserslautern score hva som skulle bli vinnermålet.

Go-cart
Fart = morro! Ingen tvil om det. Etter å ha blitt utfordret av noen offiserer, stilte vi ivrige til start på bilbanen, som ligger innendørs i et gammelt fabrikkommråde. Det skulle vise seg at jeg ikke var rask nok i dette spillet, og fikk ikke i nærheten av beste rundetid. I tillegg var jeg årsak til frustrasjon, da jeg to runder på rad kjørte ut i en og samme sving. Til mitt eget forsvar må jeg likevel si: Det var ikke bare jeg som kjørte ut i løpet av de 20 minuttene vi var utpå. Mye stygg kjøring førte til full stopp for alle, etterfulgt av skjennepreken fra vakten. Morsomt hadde vi det ihvertfall!

Europa-Park
Det finnes ikke mye jeg synes er gøyere enn å være i store fornøyelsesparker. Som Disney-fan så er Disneyland en soleklar vinner for min del, men jeg er ikke vrang når det gjelder andre parker heller. Europa-Park var velorganisert, ryddig og proft laget og tilfredstilte mine krav. Masse vann-atraksjoner, som gjorde oss klissvåte, samt en helt sinnsyk berg-og-dal-bane, hvor vi oppnådde hele 4G! Prisen på parken var litt stiv, og det sjokkerte oss ikke at man i en tysk park ikke fikk prisreduksjon, selv om vi kom utpå ettermiddagen. Men vi koste oss stort, ingen tvil om det.

Goodspeed

I dag setter mamma og pappa seg på flyet. Reisen går, atter en gang, til Japan, hvor de skal være de neste 2 årene. Litt rart å sitte igjen i Europa da... Lykke til!

Og lillebror Ingar er i full gang med sin nye boende-hjemmefra-tilværelse. Oslo blir nok bra det! Vi snakkes nå underveis.

Bush vs Bush

Dette er USTYRTELIG morsomt! Ta en kikk.

Sommeren 2006 - Uten tvil en suksess

Ja, i stedet for jevnlig oppdatering den siste måneden, så kommer alt i en pakke nå. Ikke ille det vel? ;)

Romatur
Helga før både jeg og Lars dro hjem på 3 ukers ferie, var vi en langhelg til Roma. Det var en kjempeflott tur! Vi fløy ned TIDLIG fredags morgen med Ryanair fra Frankfurt Hahn, og fikk på den måten hele fredagen til rådighet i "Den Evige Stad". Så, til tross for trøtthet, så brukte vi freagen på oldtids-severdighetene i byen, inkludert slike ting som Colosseum. Det var utrolig digg å gå rundt der, i Obelix' fotspor! ;) Inni mellom spiste vi både lunch og middag/kvelds på uterestauranter inne i trange bakgater. Også slike ting var en opplevelse. Og ikke minst når vi fikk et svært tordenvær over hodet på oss midt under middagen.

Lørdagen stod vi tidlig opp, og tok t-banen opp til Vatikanet. Etter å ha stått i kø i 2 timer, slapp vi endelig inn, og gikk og vandret i marmorbalagte ganger, fylt opp av kunstverk og skulpturer. Paradokset slo meg: Det er merkelig hvor mange nakne mannfolk som er utstilt her, til å være hovedsetet (hvor hovedsaklig menn vandrer) for en religion som mener homofili er den største skamplett på menneskets rulleblad. Ble litt knising av det.


Vi gikk tilbake til sentrum, og kikket i en del butikker. Lars handlet, selvsagt, og endte opp med mye nye klesplagg, samt Armanisolbriller til € 150.

Søndagen var alle butikker stengt, og siden flyet vårt ikke gikk før på kvelden, tok vi toget ut til Middelhavet, og brukte rett og slett hele dagen på stranden. Varmt og godt, både på land og i vann, og Torgeir endte (ikke sjokkerende) opp med å bli durabelig solbrent. På flyet tilbake til Tyskland var det fest, da Italia vant fotball-VM idet vi lettet og sa farvell til Roma.

Ferie i Norge
Så reiste vi altså hjem, for å bruke litt av overtiden vi hadde samlet oss opp. Jeg skulle slappe skikkelig av, og samle krefter. Og jammen-santen: Det var jo fint vær i Bergen også! :)

Ny mobil
Det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å kjøpe meg ny mobiltelefon. Nå er jeg en stolt eier av en Sony Ericsson K800i, med et kamera på hele 3,2 megapixel. Noen dager senere ble imidlertid min gamle mobil funnet nede i Tyskland. Jaja... jeg skulle nå ha ny mobil snart uansett. Og nummeret, folkens; Det er det samme som før!

Familie og slektstreff
Det ble god tid til familien også denne ferien. Første uka jeg var hjemme var mamma og pappa bortreist, så jeg og Ingar dro likesågodt til Reidun, Kristian og Benjamin i Arna. Her koste vi oss, med grilling, bading og MASSE sykling og leking i sandkassa. Benjamin kom inn for å vekke oss onkler hver morgen, så vi fikk virkelig brukt dagene til mye lek.

Det var det absolutte farvel med mamma og pappa før de reiser til Japan nå, og det var jo litt spesielt. Neste gang jeg møter dem, er til jul, når jeg og Ingar tenker oss ut for en annerledes feiring. Det var en del som måtte ordnes på det praktiske hold, når det gjaldt huset som jeg skal passe i 2 år - og blant annet fikk vi malt hele sulamitten. Bra jeg slipper det alene, ja.

Dagen før jeg reiste tilbake til Tyskland var vi samlet store og små, så nesten hele slekta var til stede, for å feire farfar sin 80-årsdag på Kamøy. Det ble en kjempeflott dag, hvor alle sammen koste seg med god mat, flott vær og masse prat og aktiviteter, selv om det var rart for noen og enhver å tenke på at dette var første slektstreff etter at farmor døde. Jeg innså (ikke for første gang) at jeg virkelig savner henne.

Bryllup
Så var det koselig da, å være vitne til at kusina mi Ragnhild endelig fikk gifta seg med "Mølle". En kjempekar, og et flott bryllup! Jeg og Reidun sang, og det er jo alltid kjekt å synge med henne. Må vel snart bli plate på oss nå, søs? ;) hihi.

Ungdommens Landsmøte (UL) på Askøy
Og så var det duket for kristenungdommens inntog til øya. Med FLOTT vær, opp imot 2500 mennesker på enkelte møter og høy trivselsfaktor, så ble UL den suksessen den er kjent for å være. Gode møter, kjempefltott sang og musikk og spennende aktiviteter gjør at fjortissene ønsker å komme tilbake år etter år. Jeg tror mange har begynt å glede seg til neste års UL i Haugesund allerede. Selv var jeg med på å bygge scenen og rigge til i salen før det hele brakte løs, og var med på å rive det hele ned 5 dager senere. Underveis fikk jeg med meg møter og slikt, mellom mine slag som vaktmesterassistent.

Det var oppsummeringa. Vil du ha flere detaljer, kontakt meg på msn da! ;) hihi.